Subaruen som Ib Vegard Andersen har ikke vært i aksjon på nesten 15 år. Dette bildet er forøvrig tatt under Aurskog-Høland Rally i 2011, anført av Geir Helge Frøslid bak spakene.

Ib Vegard Andersen:

Finner ny motivasjon i nedstøvet rallybil

Sesongen gikk på ingen måte som ønsket for Ib Vegard Andersen. Nå er bilen solgt, men det er ikke for å legge rally til side.

Publisert

RALLY: Du har kanskje blitt vant til å se han i bred stil på skogen i en Volvo 240, og ofte har det også gått unna for Ib Vegard Andersen.

RALLY: Du har kanskje blitt vant til å se han i bred stil på skogen i en Volvo 240, og ofte har det også gått unna for Ib Vegard Andersen.

I år har derimot det meste gått feil vei, og han har litt for ofte stått igjen med problemer.

240-en er nå solgt og erstattet med en Subaru, som vil gå inn i klasse 13, også kjent som klassen for eldre firehjulstrekkere.

– Vi har gjort en hestehandel: Vi har bytta litt servicebil mot rallybil og noen greier. Litt endringer der. Så det er ikke noe mer 240 i garasjen hjemme. Og så har det havna en Subaru der, som er under oppbygging, forteller Ib Vegard Andersen til Parc Fermé.

Stått stille

Bilen ble ifølge Parc Fermés egne tjeneste Rallybasen sist kjørt i løp i 2012, og bilen har dermed stått stille i 14 år. De siste par årene er det Per Gulbrandsen som har eid bilen, og sammen med Ibs far Bjørn Steinar Andersen bygger han nå opp bilen. Duoen kjørte sammen i en lignende Subaru for over 20 år siden.

For Ib Vegard er Subaru litt ekstra spesielt, og bilen har kun blitt brukt som rallybil.

– Jeg hadde litt lite motivasjon akkurat der jeg var, så da var det egentlig fint med et sånt beitebytte, rett og slett. Og så dukka den Subaruen opp, da — som er en litt spesiell bil, med en litt spesiell historie. Den er ikke noe spesiell i forhold til konkurrentenes biler, men den er fra Prodrive-fabrikken. Den har aldri vært på veien, den har vært rallybil hele livet sitt. Og så er det det gamle sedankarosseriet, som har litt sånn Petter Solberg-look. Det har jeg alltid vært fan av. Og så er det rett og slett for å prøve noe helt annet, det er en helt annen type bil. Det tenker jeg passer oss fint.

Byttet av klasse betyr samtidig bytte fra tohjulstrekk til firehjulstrekk. Hvordan skal det gå?

– Jeg har ikke peiling, egentlig. Jeg går jo mot noe jeg ikke har hundre prosent kontroll på. Så vi må nesten bare bygge ferdig bilen, og så begynner vi å kjøre litt med den. Tar vi det med godt humør og en klype salt tror jeg det bare blir morsomt.

Ny motivasjon

Jobben for å få bilen klar til sesongstart er i gang.

Han er positiv på vei inn i et nytt prosjekt, men det er heller ingen hemmelighet at det ligger noen krevende rallyhelger i bakspeilet.

– Det har butta fælt nå en stund. Det er litt kjipt, men jeg tenker at når du er nede i daler sånn som vi har nå, blir det kanskje enda morsommere når du begynner å fullføre løp og det flyter litt på igjen. 2026 bød på uforutsette ting som vi kanskje ikke fikk gjort noe med, og noe må vi ta på egen kappe. Man lærer hele veien, men det er noen dyre lærepenger, da. Det å stå på etappe to eller tre i løpet, gang på gang, da får du lite betalt for arbeidet og ikke minst pengene du legger ned. Det er dårlig betaling å stå i skogen og se konkurrentene suse forbi. Og på vinterstid står du og fryser på beina i tillegg, sier han.

– Så motivasjonen har nok vært litt nede. Så får vi bare prøve å jobbe oss inn igjen og komme litt i gjenge. Jeg kjører ikke noe fullt NM i 2027 hvis det butter imot sånn som i år, blir det kanskje en pause, vi får se. Jeg tar det egentlig løp for løp. Men Sigdal skal vi nok kjøre, sier Andersen, som har Sigdalsrally som nettopp sin hjemmebane.

Ib Vegard Andersen finner i det hele tatt ny motivasjon i en til nå nedstøvet bil, selv om det denne gangen tok litt lenger tid.

– Når du får noen knekker må du egentlig bare lade om litt, og så kommer motivasjonen krypende tilbake. Men at det tok litt lengre tid nå enn før, det gjorde det nok. Det henger sammen med hele livet. Man skal få hele kabalen til å gå opp. Man har små barn hjemme og ei kone som man har lyst til å holde fornøyd, og så har man en jobb som må følges opp for i det hele tatt å kunne drive med det ene eller det andre. Hele kabalen må gå opp, og jeg tror vi har en grei plan på ting nå, avslutter 35-åringen.

Powered by Labrador CMS