Tilbake til Daytona med tittelambisjoner

RACING: 2026-sesongen er i ferd med å rulle i gang for Dennis Olsen. Denne gangen medfører det en full sesong i IMSA i USA, og ingen kjøring i Langdistanse-VM. 

– Jeg gleder meg veldig til IMSA. Det er jo egentlig mitt favorittmesterskap både med tanke på baner og hvordan løpene går. Det er liksom alltid en fight der, og har man ikke BOP til å vinne kan man fortsatt kjempe om en pallplass, fordi det er så mye som skjer både med strategi og gulsoner og sånt som gjør at løpet alltid lever til siste slutt, forteller Dennis Olsen i Parc Fermés podkast «Bilsporten». 

Ikke minst gleder nordmannen seg til å ikke lenger måtte tenke på track limits. 

– Banene er litt mer gammeldagse. Der er det ikke så mye tull med «track limits» og det opplegget der. Er du utenfor så står du i en vegg. Det er noe jeg liker. Du får konsekvenser for å trå over grensene. 

Utviklet bil

Sannsynligheten for at Olsen kjører det legendariske 24-timersløpet på Le Mans denne sesongen er svært lav, og heller ikke det blir et savn. 

– Jeg gleder meg til å kjøre full PRO-bil, og å ikke måtte dele bilen med PRO-AM. Løpet i seg selv på Le Mans er kult, men det er en fryktelig lang helg altså og man går egentlig bare og venter på det løpet. Jeg kommer nok til å komme tilbake igjen dit, men nå er det to biler der som kjører fullt VM og det har ikke vært noe prat om å ha en tredje bil, forklarer Olsen. 

Som kontor er det fortsatt Fords Mustang GT3-bil som gjelder, men det er nå utviklet en evo-versjon.

LES OGSÅ:

Le Mans-drømmen endte i mareritt

– Med evo-bilen så har vi forbedret flere av de punktene som har vært en svakhet.

I IMSA er det Multimatic som drifter bilene, og det er et samarbeid som har fungert bedre enn med Proton i VM. 

– Jeg synes vi virkelig begynte å få opp tempoet i fjor og hadde bra potensial, men teamet leverte ikke fra sin side dessverre med tanke på vedlikehold.

Milepæl

Å returnere til Daytona blir litt annerledes denne gangen. Nå ruller Olsen inn som regjerende mester etter fjorårets imponerende seier i det som er et av verdens største løp. 

– Det var helt rått, det var helt rått faktisk. Det er mye følelser og tanker som går gjennom når du krysser mål ser. Så fort jeg kom ut av «busstopp» og så jeg hadde luke på vei mot målflagget, så begynte jeg å juble allerede, for da visste jeg at nå er det gjort, mimrer Olsen. 

Seieren på Daytona var naturlig nok en stor glede og et tydelig karrierehøydepunkt. I tillegg kom den på et godt tidspunkt i reisen som Ford-fører. 

– Det er deilig når man har hatt et tøft første år og har jibbet så hardt for å få ting til å fungere. Å klare å få den suksessen er jo en utrolig deilig følelse, og å bevise for de som har satt spørsmålstegn ved om det var feil å forlate Porsche for det her, og det er deilig for min egen del å bevise at man kan når man får muligheten, sier han. 

Ankeretappen

Fjorårets utgave ble avgjort med Olsen bak rattet i en intens kamp om seieren. Olsen setter pris på å gang på gang få den viktige ankeretappen når løpene skal avgjøres.

– Jeg liker å være under press, så jeg syns det er kult å være ordentlig påskrudd på slutten når det virkelig gjelder. Jeg liker de situasjonene og er klar for utfordringen uansett hvor man starter fra. Det er kult at man får tilliten til å gjøre det.

I år er målet gull i IMSA, og det påvirker inngangen til årets første løp. Det siste Ford ønsker er å stå igjen med lua i hånda. 

Samtidig har teamet så langt slitt med å finne tempoet. Ford mangler toppfarten de trenger, og sliter med å finne det optimale oppsettet. Olsen og kollegene starter som nummer 13 i helgens løp. 

– Nå er alle kort snudd igjen, Vi vant i fjor, et var superbra, men vi har feiret oss ferdig med det. Nå kommer vi til et nytt år og et nytt mesterskap, og for min del er tanken også på mesterskapet. Om jeg må risikere å krasje på siste runde for å vinne løpet så blir vi nummer to i år. Vi kommer til å kjempe, men det er et langsiktig spill også.