Jørgen Eriksen etter kjempekrasjen:
– Skal ikke ta det for gitt
Han takker varslingssystemet for hvordan hendelsen han ikke husker noe fra ble håndtert. Nå ser Jørgen Eriksen så smått fremover mot nye løp.
Publisert
RALLY: Sesongen endte svært dårlig for Calle Carlberg og Jørgen Eriksen. I Rally Chile kjempet den svensknorske duoen om gull i Junior-VM, men så gikk det galt.
På SS11 smalt det. En stygg krasj og flere runder rundt endte med SOS, stoppet etappe og helikopter til sykehus.
– Det går bra. Jeg er bare litt sliten og trøtt. Men det er vel jetlag og hjernerystelse, så det er ikke så rart, forteller Jørgen Eriksen til Parc Fermé.
For Eriksen ble det altså hjernerystelse, mens Carlberg hadde luftbobler på lungene etter smellen. Noen dager senere står likevel alt bra til med de to.
– Jeg har fått noe smertestillende, men det går helt fint. Jeg har ikke noe vondt. Det går bra med oss, man må regne med såpass etter den smellen der. Vi skal være glad det ikke var verre, sier Eriksen.
God varsling
I Rally-VM kjøres det med varslingsystemet RallySafe, og i år ble et lignende system også innført i norsk rally. Eriksen setter stor pris på varslingen og behandlingen som fulgte.
– Man skal ikke ta det for gitt. Det er mange ting som jobber sammen der. Det er en utrolig sterk bil og riktig utstyr, og det er så viktig med et godt varslingssystem, noe vi ikke har hatt i Norge. Calle var ganske kjapt ute med å trykke SOS der, og jeg var helt i svime. Et trykk på den knappen, og så kommer beredskapen med ambulanse og helikopter. Du blir så ivaretatt, det er helt rått hvordan det fungerer. Man er utrolig glad for at det systemet er der når man trenger det.
Utover hjernerystelse sitter ikke Eriksen igjen med stort etter krasjen. Han husker nemlig ingen verdens ting.
– Jeg husker ingenting fra hele etappen. Dette var jo den andre loopen etter service, og jeg har ikke noe minne fra service eller noen ting. Det jeg husker, er fra den siste etappen som vi vant. Etter det er det borte. Så det er rart. Men de sier det er normalt, forteller Eriksen.
Gullkampen
Carlberg og Eriksen ledet Junior-VM før den siste løpshelgen, og slik som i Junior-EM ville gull her medført en finansers vei videre, som i dette tilfelle hadde betydd flere løp i WRC 2.
Med doble poeng i finaleløpet og en rekke mulige scenarioer varierte det underveis hvor godt de to lå an, men for duoen handlet det først og fremst om å slå tyrkiske Ali Turkkan, som hadde vært deres nærmeste konkurrent gjennom sesongen.
– Det har vært et press hele tiden. Planen vår før løpet var å ikke være avhengig av hva andre gjør, altså å ha det i egne hender, så vi visste at vi måtte slå Türkkan. Vi var raskere enn han på fredag, men samtidig var vi altfor langt bak de andre. Og han var mye raskere enn oss til å begynne med på lørdag, men vi hadde en dekkstrategi som gikk ut på å spare litt mer dekk til den lange etappen, og det fungerte.
På SS9 på lørdag gikk det virkelig unna for de to, og etappeseier med 13,3 sekunders margin sendte de rett opp i seierskampen.
– Planen var å ta et jafs igjen på den lange etappen, dit kom vi aldri, sier Eriksen.
– Vi var på gang, vi begynte å få opp tempoet. Vi skulle nok vært med og kjempet om det til søndag, det er jeg ganske sikker på. Men det vet du aldri, fortsetter han.
Veien videre
At gullet og finansiert kjøring gikk i vasken er naturlig nok en stor nedtur. Eriksen finner likevel glede i at de har vunnet flest etapper gjennom sesongen, og at de har kjempet om seier ved en rekke anledninger også utover triumfen i Rally Sverige.
– Calle tar det litt tungt nå, men jeg kjenner han, og når han får litt tid på seg så børster han det av seg og ser framover. Han er veldig ressurssterk sånn sett. For min del har de etappeseirene stor verdi, for vi har ikke tatt dem i bare ett løp, vi har tatt dem jevnt over i alle løpene. Vi har vist at vi har vært med og kjempa om seieren i hvert løp egentlig, sier han.
– Det var den ene i Sverige, men i Kroatia dominerte vi. Det var egentlig det sterkeste løpet vårt, og der hadde vi ingen test på forhånd. Vi trodde vi skulle være langt bak, men der hadde vi full kontroll på dem. Så fikk vi en punktering, og det ødela. Portugal ga vi bort, der leda vi, men gjorde en dum feil, så det er på oss. Det løpet skulle vi ha vunnet. I Finland punkterte vi igjen og tapte mye tid, så der var det den punkteringa. Det er sånne ting man må regne med, man kan ikke skylde på det, men tempoet har vært der, fortsetter Eriksen.
Så hva skjer nå? Trolig vil de fortsatt jobbe for å komme til start i en Rally2-bil, men omfanget er svært usikkert.
– Hadde vi vunnet junior-VM nå hadde planen for neste år vært litt satt. Men igjen, det hadde uansett bare vært fire løp. Det er jo ikke en hel WRC2-sesong. Sånn som for Mille sin del, som vant i fjor, han spedde på med flere løp i egen regi. Jeg ser for meg at vi uansett ikke hadde kjørt kun de fire løpene neste år, vi hadde nok prøvd å kjøre noe mer uansett. Så det blir å jobbe for det, men hva det blir har jeg ikke peiling på. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å kjøre noe.
– Taylor Gill gjorde jo det, men det er klart, han hadde egentlig så vidt klart å skrape sammen til tre løp. Det er så mye det koster nå. Men får vi til et løp neste år, i WRC2 eller i EM, er det bedre enn ingenting. Så vi skal kjøre noe.
Rally Sverige er et naturlig mål i WRC 2 på vinterstid, men kanskje like gjevt er det å kjøre den svenske EM-runden Royal Rally of Scandinavia like over svenskegrensa.
Som Kongsvinger-mann regner Eriksen dette som et hjemmeløp i like stor fråd som Carlberg. I år imponerte de to med fjerdeplass i løpet.
– Ja, det får være et bra mål, med tanke på hvor bra det gikk der i år også. Det vil absolutt være noe vi vil prøve å kjøre. Det er et løp som ligger hjertet mitt nært, og jeg vil gjerne kjøre det uansett. Om ikke Calle kan vil jeg gjerne konkurrere sammen med en eller annen der.
