Kenneth nær ved å få føttene knust – ble startklar igjen mot alle odds

RALLYCROSS: Det var under NM-runden på Momarken i slutten av august at Kenneth Kristiansen havnet i løpshelgas klart styggeste krasj. Ved en rundepassering i andre omgang snurret Lasse Türk Hansen rett foran ham, og med noen få tidelers margin måtte Kristiansen velge hvilken side av Hansen hanmåtte vike unna, for ikke å kollidere med konkurrenten sin i Supernasjonal klasse 3.

Kristiansen endte med å gå for yttersvingen i sin Ford Escort Mk2, vel uvitende om at det var i den retningen at Hansen fortsatte å trille etter snurringen. Det endte med voldsomt sammenstøt der Kristiansen traff bakre del av Hansens Hyundai, i det som kulminerte i et kraftig bråstopp og en smadret A-stolpe og cockpit for Kristiansen.

– Jeg tenkte ettertid, at jeg er glad jeg traff han der jeg traff han. Hadde jeg truffet han sidelengs i døra - helt dønn ærlig, da tror jeg det hadde gått gærnt. Fra han står nesten dønn stille på tvers, så har jeg akkurat har lagt inn fjerdegiret. Det flytter på seg der, sier Kenneth Kristiansen til Parc Fermé.

Skulle motbevise alle

Heatet ble umiddelbart rødflagget og i rundt to minutter, målt etter Parc Fermés innebygde klokke på stillbildene, satt Kristiansen fast før han kom seg ut. I mellomtiden var det helt stille på Momarken. Men det viste seg etterpå at det gikk bra både med Hansen og med Kristiansen i det voldsomme sammenstøtet.

Tre uker senere møter vi på Kristiansen på Gardermoen, og han kjenner det litt i foten enda. Men foran oss står altså en mer friskmeldt Ford Escort, akkurat gjennomført fire ålreite omganger og med finalebillett i C-finalen. Her ble det med tredjeplass, og følgelig 11. plass i NM-finalen.

Men på snaue to uker i mellomtiden hadde bilen gått fra å være et tilsynelatende vrak til å stå på startstreken igjen. Raskt så det ikke så mørkt ut som alle skulle ha det til.

– De fleste sa det ikke kom til å gå. Og problemet mitt er at om noen sier at det ikke går, så går det. Jeg har alltid vært sånn. Når folk sier at det ikke er mulig, så må jeg bare motbevise det, sier 37-åringen fra Hokksund.

Hele venstre foran var fullstendig smadret. Det var knapt plass til bena hans igjen ved pedalene, som hadde brettet seg over hverandre. Buret ved A-stolpen hadde gitt fullstendig etter, og fjærtårnet hadde penetrert luffilteret.

1,5 uke effektivt

Men de fikk raskt kartlagt at det «kun» var karosserimessige skader, og at motor og drivverk hadde klart seg. Så da var det bare å begynne legobyggingen, med å demontere det som var, få hjelp til kapping, sveising og retting.

Rent effektivt tok det rundt 1,5 uke fra de begynte den omfattende jobben til den stod klar. Onsdagen før de reiste til Gardermoen var bilen klar igjen.

– Jeg satte meg i bilen onsdag, og første gang jeg prøvde den første turen. Det var bare for å se at den spant. Det funka greit, selv om jeg ikke hadde hatt noen hjulstillingskontroll. Vi tok bare en «2"4» og litt tommel i været, så ble det deretter, sier Kristiansen og summerer opp at alt av gulvplater, hjulhus, A-stolpen og kanalen enten er erstattet eller strukket.

130 kilometer i timen

Rent visuelt fra utsiden var det ingenting som tydet på at denne bilen for noen få uker siden hadde vært i en massiv bråstopp i rundt regnet 130 kilometer i timen. Men det var fortsatt noen etterdønninger inne i cockpiten, noe du kunne se på pedalene.

– Jeg glemte egentlig den. For det siste vi gjorde, det var å dra ut gulvet igjen, og clutchen lå jo over bremsen. Så vi dro den av med jiggen, så clutchen er kun jigget ut, sier Kristiansen, som selv innrømmer at det kanskje sitter mer i han enn i bilen at de nylig var i det han karakteriserer som karrierens klart verste krasj.

For ut ifra bildene ser det ut som beina hans like gjerne kunne blitt knust, og selv har han reflektert over at en slik smell like gjerne kunne fått fatale følger. Samtidig er han fortsatt oppegående og motivert til å fortsette, selv om man kjenner til risikoen ved å drive med bilsport - ikke minst hvor sårbart det kan være når kan blir truffet rett i siden ved døråpningen.

Likevel var et godt sveiset bur redningen, ifølge av ham selv.

– Uten dørstiveren i bunn langs med her, så kunne det gått ordentlig gærnt. Men bank i bordet, den klarer å ta imot ufattelig mye, slår Kristiansen fast.