Slik oppleves de nye turbomotorene i Rallycross-NM

RALLYCROSS: Da NM-sesongen i rallycross gikk av stabelen for en drøy uke siden, så var det mange store spenningsmomenter og spørsmålstegn som hadde bygd seg opp gjennom en lang vinter og tidlig vår. Spesielt i toppklassen, Supernasjonal klasse 4.

Nye folk og nye biler kom som perler på en snor inn. Men ikke minst også ny motorteknologi. Interessen for turbo hadde tatt av som en tretrinnsrakett, og det var knyttet stor spenning - og for enkelte frykt - til hvordan disse motorene nå ville sette sitt preg på klassen, hvor det er over 2,4-liters sugemotor som gjelder, alternativt maks 2-liter dersom du har turbolading.

En turbomotor kan også gi bortimot 100 hestekrefter ekstra, altså 450 til 500 hestekrefter, sammenliknet med en sugemotor i samme klasse. Bergenseren Andreas Bakkerud var også åpen på at hans motorkostnad til den nye bilen ligger på rundt 400.000 kroner.

Og som de fleste nå vet; nettopp Andreas Bakkerud tok første stikk i Klasse 4, i en nybygd Ford Puma, med turbo. Men bak ham fulgte Thomas Bryntesson og Sivert Svardal, begge med en «gammeldags» sugemotor. Resten av røkla med nye turbomotorer, og nå har vi tatt en prat med de tre gutta som fulgte etter i A-finalen, nemlig Jonas Dalseth Jacobsen, Emil Sivesind og Simen Engsvik.

– Jeg hadde ikke fått teste nok, egentlig, syns je. Vart litt feil giring og litt oppå der. Som je skal endre på nå. Så det vart itte så hakkende gæli, men det kan bli bedre. Hadde jo litt stang ut oppå der. Kjørte i betongen nedi der, og. Ja, punkterte i den ene omgangen.

– Men det vart veldig bra til slutt, detta feltet som er i år. Syns det har vøri bra før, men nå har det komme mange nye, oppsummerer Sivesind overfor Parc Fermé.

– Hva vil du beskrive er den aller største overgangen med å kjøre med turbo?

– Du må vente litt med å tråkke til, da. Må porsjonere gassen mer. Nei, men det går greit. Men litt nytt å lære seg, slår 22-åringen fast, som kjører sin gamle Audi A1 - bare med ny motor.

Nye rutiner

Vi beveger oss fra det rolige totenlandskapet og ned til litt mer snakkesalige Østfold, og nærmere bestemt Ørje, hvor de to andre befinner seg. Vi snakker da om innflytteren fra Nord, Jonas Dalseth Jacobsen, og Simen Engsvik. Jonas med gammel bil og ny motor i sin BMW M3, Simen med sprett ny Volkswagen Polo og med ny turbomotor.

– Turbo eller ikke var det store spørsmålet. Jeg syns nå det ser likt ut. Spesielt på en bane som Lånke, som kanskje er en av banene hvor vi kunne tenke at turboene hadde en større fordel, slår Engsvik fast overfor Parc Fermé.

Selv om han selv har meldt overgang under panseret, så var han klar før sesongen at han håpet ikke turbobilene skulle få noen store fordeler. Selv om det fortsatt er upløyd mark for mange av førerne, så står det solide motorbyggere i bakgrunn og har konstruert disse maskinene, men så lenge kreftene skal ned i bakken handler det til syvende og sist om både fører og bil.

Engsvik merker på sin side at det primært er utviklingen på selve bilen han må jobbe med. Selve motorteknikken fungerte knirkefritt, selv om det var nye rutiner og uvante opplevelser.

– Før har jeg ikke hatt noe launchkontroll i starten eller girkutt og slik. Har alltid likt å starte sjøl og styre clutch og sånt sjøl - og ha minst mulig dupeditter. Nå må jeg ha alt sånn, på grunn av turbotrykk og sånn. Så det blir å huske på brytere, sette ting riktig og sånt. Men å kjøre på banen går veldig greit. Litt mer porsjonering av gass, det må man gjøre. Men jeg syns det går greit. Det gikk også fint når jeg prøvde dette litt på regn, sier Engsvik, og viser til teorien som at bilene kan bli ekstra vriene å kjøre i regn.

Lettkjørt, men uvant

Dalseth Jacobsen istemmer sambygdingen sin, og tenker at bilen i seg selv er kjørbar, men at man har fått mer å tenke på inne i bilen. Det kan gjøre det mer krevende blant annet å kjøre i feltet enn tidligere, enn så lenge nå som de er ferske med turboen.

– For min del så var det vanskelig. Jeg gjorde en elendig tidskvalifisering og havnet langt uti der. Så da ble jeg liggende bak å jage, og det ble uvant når man ikke kunne styre tempoet sjøl. Så det var vanskelig å ligge nært de andre og ha kontroll når du kjører på en annen måte. Du må tenke på en ny måte. Men i seg selv er bilen lettkjørt og fint, sier Dalseth Jacobsen, som rykket opp fra B-finale til A-finale, og satte A-finalens raskeste rundetid.

Med mindre det er godt grep i asfalten og et bra oppsett på bilen, så mener Dalseth Jacobsen at det ikke er noen enorme fordeler med turbomotoren. Selv fikk han tilbudet om å prøve en helt ny motor allerede i år, selv om han egentlig ville gi det et år og se hvordan konkurrentene gjorde det før han selv kastet seg på turbokjøret.

– Vi må gi det litt tid. Det er både og, det kan være vanskeligere å få effekten i bakken. Men når du får det, så går det jo verre. Men du har også kortere register å kjøre på. En sugemotor tilgir mye mer om du spinner litt. Dette er mer brutalt, selv om den er fin å kjøre også, sier harstadværingen.

Holdbart og driftsvennlig

Et annet punkt med turbomotorene som spesielt Engsvik trekker fram, det er selve kostanden. Selv om noe av innkjøpet er dyrere, og ikke minst alt av deler som bygges rundt motoren som drar opp prisen, så er det i teorien en helt annen holdbarhet. Grunnen til det er at mye av motorene er standardkomponenter, og at det er deler som er mer tilgjengelige på markedet å få tak.

Sugemotorene som brukes, med rundt 50 prosent høyere volum, har et mye trangere marked og krever enda mer aggressiv trimming og justering for å få ut den samme effekten.

Så dersom ikke selve turboenheten blåses i fillebiter, så er driftskostnaden mye lavere på sikt, ifølge Engsvik. Noe også Jacobsen er enig i.

– På selve motoren, så er det aller meste standard. Litt endringer på råder og ventilfjører, men ellers er det meste originalt. Der man bytter alt på en sugemotor, så får man nesten ikke kjøpt det nytt lenger. Alt er jo gamle ting du må bygge på. I denne er det en 2-liters motor fra Volvo som jeg tror er veldig holdbar. Men, detter luftfilteret av, så går jo turboen fort, slår Engsvik fast.