Derfor mistet Frank Tore og Mads grepet om pallplassen

RALLY: Det konkluderte Frank Tore Larsen med etter at han måtte innse at årets innsats kun rakk til en femteplass. Og det er noe paradoksalt å bruke «kun» og «femteplass» i samme setning om et EM-løp for den mangeårige norske mesteren.

For fra totalskrot i 2023, til en imponerende fjerdeplass i 2024. Så var pallplass det naturlige målet i år. Og det så lenge lovende ut for Larsen, som både tok etappeseire og kjempet om de samme intense og marginale tidelen som resten av teten i løpet.

– Når jeg ikke får ut det beste, så vil jeg fremdeles mer. Jeg tror jeg kunne stått på pallen om vi hadde truffet bedre i dag. Jeg følte jeg hadde mer å gå på i kjøringa i dag, og i dag har jeg vært mye mer på grensen, men ikke hengt med, sier Frank Tore Larsen til Parc Fermé.

For godt feste

Han peker på et oppsettproblem, men er samtidig tydelig på at det er hans egne valg og ferdigheter som gjør at han mistet taket utover lørdagens etapper. Avstanden opp begynte å øke, framfor å minke, og da skjønte Larsen allerede før service at det ikke kom til å bli noen pallplass med mindre førerne foran fikk problemer.

Det fikk de ikke. I stedet løste de den annerledes veikarakteren på lørdagens etapper bedre enn Larsen.

– Underlaget var veldig annerledes. Nesten som å kjøre på asfalt med grusdekk. Denne bilen har et oppsett som man må rotere inn i svingen med, og det har ikke egnet seg i dag. Da blir det mye sladd, og da har ikke jeg klart å justere verken min egen kjøring eller oppsettet til å kjøre mer understyrt. Så det har blitt breisladder og Volvo-kjøring, og det blir ikke gode tider av det i EM.

– Bilen er ikke for gammel?

– Jeg kan ikke skylde på bilens alder. Det er nok mer oppsettet som har vært problemet, konstaterer Volkswagen-føreren.

Minnet om langrenn

Mads Østberg mistet egentlig grepet allerede etter punkteringen fredag. Fram til da hadde han også preget teten på lik linje med Frank Tore, og hengt på landsmannen Eyvind Brynildsen og halvt norske Isak Reiersen.

– Til å begynne med så resultatlista ut som verdenscupen i langrenn, flirte Østberg overfor Parc Fermé fredag kveld.

Humøret var relatitvt OK selv om drømmen om en pallplass på «hjemmebane» svinnet hen. Uansett var det ikke nok tempo hos Østberg på lørdag til at en pallplass syntes reelt uansett.

– Jeg skulle jo aller helst vært med der i dag og, men vi så at det ble tøff. Det har ikke passet oss. Det vil si, jeg elsker sånne veier, men pakka vi har har ikke fungert veldig bra - med en bil som ikke liker raske veier og dessverre så ikke dekkene våre ut til å fungere like bra. Alle med samme dekk slet. Så litt stang ut, men vi tar med oss det som ble bra, og glemmer det dårlige, sier Østberg, som til slutt ble nummer åtte.

Hyller Eyvind

Én fattig trøst var det uansett. Fortsatt er det ingen som har hoppet lengre enn ham på Colin's Crest. Helgens lengste ble 43 meter fra andre gjennomkjøring, klart lengst - men fortsatt fire meter opp til hans rekord fra i fjor.

– Punkteringen snudde alt opp ned for oss. Samtidi er det mye positivt å ta med seg. Og vi hoppet lengst på Colin's. Det er jo viktig! Det er overraskende viktig, faktisk, slår Østberg fast, som også hyller sine egne - og spesielt Eyvind Brynildsen, for den norske «laginnsatsen» denne helgen.

– Det syns jeg har vært helt magisk. Spesielt det Eyvind har gjort, og måten han har kjørt på og kontrollert fra starten av. Helt magisk. Selv under hardt press så har han stått fjellstøtt, konstaterer Mads.