Lyden av Valdres ble svært godt mottatt, og igjen endte det med seier i finalen.

Enda en triumf for Frode Leirhol:

– Du soner litt ut

Bilsport er det ultimate fristed, og etter nøytidige forberedelser klarte Forde Leirhol nok en gang å feie nervene til side og sikre seieren i veteranlandsfinalen.

Publisert

BILCROSS: Han gjorde det igjen. Det endte som i fjor og året før i veteranlandsfinalen, hvor det var Frode Leirhol som slo til med seier. 

BILCROSS: Han gjorde det igjen. Det endte som i fjor og året før i veteranlandsfinalen, hvor det var Frode Leirhol som slo til med seier. 

For han selv er bilsport først og fremst et etterlengtet pusterom.

– Det er veldig befriende. Veldig sånn avslappende etterpå. Jeg er fanga inn i mye opplegg og dealing og handling og problemløsning og slikt på jobb til daglig. Den eneste gangen hjernen er 100 % tom, er når du akkurat har kjørt i mål etter et billøp. Da er det ingen andre tanker oppi det. Det er liksom bare billøp. Ellers er det svart, og det er godt, forteller Frode Leirhol til Parc Fermé.

Stort press

Leirhol hadde «bare» fire av fem mulige heatseiere i innledningen, og kanskje spilte nervene en rolle i første heat.

– Jeg kjente jo litt på det. Jeg hadde litt prestasjonsangst og nerver plutselig der i første omgang. All ære til han som kjørte fra meg, han kjørte fort som bare det, så det handla ikke om det. Det var bare at jeg ble litt overraska sjøl. Han kjørte som en gud, og jeg kjørte som en klovn. Så begynte jeg å tenke litt på det liksom, at nei, er det nå det skal glippe, sier Leirhol.

I finalen fjernet 56-åringen all tvil. Fjorårsvinneren tok tidlig ledelsen, og den ga han heller aldri fra seg.

– Du skal på en måte prestere ditt beste i den siste finalen der du møter de andre beste som har prestert sitt beste, så da får du virkelig prøvd det. Det funka fint for meg hele veien. Jeg bomgira dessverre i starten, men det gikk likevel. Så fikk jeg hentet meg inn igjen og kjørte på full guffe, og det ble på en måte etter min plan.

Han var naturlig nok av av de store forhåndsfavorittene, og de forventingene kjente han altså at tæret på underveis. 

– Det er veldig krevende når du står midt oppi det. Du soner litt ut og blir litt fjern. Mange vil komme bort og snakke og lure på hva det er, mens du kanskje sjøl er mest interessert i å tenke på neste heat, neste omgang, neste gang du skal kjøre, taktikk. Det er en litt sånn morsom kombinasjon der du får testa om du greier å stå i det.

Gullbilen

Frode og Petter Leirhol. Kanskje holder Frode seg på sidelinjen i landsfinalen senere i år.

Det er sjeldent opp til tilfeldighetene når familien Leirhol kommer til start på billøp, og det gjeldet spesielt i en landsfinale. Vinter

Jobben for å gjenta suksessen startet allerede for et år siden.

– Jeg legger virkelig litt jobb bak det på vinterstid før jeg skal få det til. Da er det mye jobb rundt det, så det blir godt forberedt.

– Jobben med gullbilen begynte uka etter at jeg vant landsfinalen. Jeg reiste til Sogndal og kjøpte ei veldig fin boble. Så la jeg det ut på Facebook: «Her er neste års landsfinalebil.». Da begynte den jobben, altså uka etterpå. Så skal du plukke ned hele bilen og sveise rust og få den til å henge sammen, også skal du lage ferdig resten. Så ja, alt er bygd inne på verkstedet her. Jeg liker alle de prosessene der, forklarer årets vinner.

Interessen rundt bobla var også stor underveis, i en landsfinale som igjen tiltrakk seg stor oppmerksomhet både fra førere, publikum og TV-seere.

– Jeg har kanskje aldri hatt noe løp der det har kommet flere bort til meg på løpet, som er barnefamilier, lokale folk eller andre førere som liksom koser seg med lyden fra bilen og syns at det er moro å høre på og moro å se på.

Fristelsen er naturlig nok til stede for å også stille til start i landsfinalen i åpen klasse, hvor han er kvalifisert. Sannsynligvis rettes dog alt fokuset på sønnen Petter, som fra før står med tre seire på rad fra 2022 til 2024. Frode vant selv i åpen klasse i 1993.

– Jeg har ikke noen planer om å delta ennå på Konsmo, sjøl om jeg er kvalifisert. Jeg har litt sånn konkurransegreie mot min egen sønn. Den kombinasjonen er kanskje ikke ideell. Begge skal kjøre, begge skal prestere, begge skal konkurrere. Det gjør kanskje ikke den andre bedre. Uten at det helt er bestemt, det frister jo og du har lyst til å vise at du kanskje kan bite ifra litt, avslutter vinneren i åpen klasse fra 1993.

Powered by Labrador CMS