Derfor fristes ikke Even (17) av mer formelbil

RACING: Start brødtekst.RACING: I forkant av årets sesong tok Even Hoff Knai (17) et vågalg valg. Etter to gull på rad i klasse tre i Crosskart-NM skiftet unggutten beite til racing.

Det skjedde i det til nå relativt ukjente mesterskapet Aquila Formula 1000, som kjøres i Sverige, Norge og Danmark.

Nylig var det klart for årets siste løpshelg, og Knai ledet mesterskapet i forkant, og det hele startet igjen med suksess.

– Helga starta med at jeg tok pole og en andreplass på lørdag, i tillegg til at han jeg har kjempa med om mesterskapet kvalifiserte seg som nummer fem og brøt det første løpet, forteller Knai.

Dramatikk

Dermed var ledelsen oppe i 46 poeng med 60 poeng på bordet i sesongens to siste løp. Så gikk det galt i det neste løpet.

– Jeg starta som nummer to og kjempa om seieren, og underveis ble jeg litt sånn halvveis passiv på om jeg skulle fighte dem i toppen eller ikke. Det er noe jeg ser tilbake på og tenker at jeg burde bestemt meg for litt før. Men det gjorde jeg ikke, og derfor endte det med at vi fighta litt. Jeg lå på tredjeplass, og fjerdeplassen prøvde å kjøre forbi. Jeg forsvarte meg, men ikke helt, så han fikk en liten luke på innsida inn i første sving. Så sklei han litt ut og ga meg en liten touch. En liten, litt klumsete feil. 

Knai smalt rett i veggen. Resultatet ble null poeng, en ødelagt bil og en stressende periode. Det gjensto kun to timer før sesongens siste løp skulle rulle av gårde.

En mulighet var å kjøre en reservebil, men det krevde signaturer fra alle konkurrentene. Da var det kanskje ikke så overraskende at en fører valgte å ikke signere. Dermed måtte teamet rekke å få bilen klar i tide.

– Da måtte vi bare få bilen ut. Det gikk akkurat, men det var på hengende håret. Jeg sto klar med han som skulle spenne meg fast i bilen mens de teipa sammen karosseriet. Så det gikk akkurat. Det ble mer spennende enn det hadde trengt å være.

Gullet ble sikret, og etter avslutningen smakte det enda bedre.

– Når man jobber så hardt for det gjennom et helt år, betyr det mye å vinne mesterskapet uansett. Men jeg tror faktisk jeg ble litt ekstra rørt av at vi var så nære å ikke klare det — eller å ikke komme til start i det siste løpet. For hadde vi ikke gjort det, hadde jeg nok ikke vunnet mesterskapet. Så det kom litt mer følelser ut av det, og det ble enda viktigere og deiligere da det gikk likevel.

Ny retning

Steget over til racing og Aquila Formula 1000 ble som resultatene viser svært vellykket, og ikke minst lærerikt.

– Det valget angrer jeg ikke på i det hele tatt. Jeg er veldig fornøyd med hvilket mesterskap jeg valgte, og med at jeg fikk tatt den overgangen i år. Men samtidig har jeg lært mye som jeg kanskje trodde jeg hadde mer kontroll på enn jeg hadde. I racing er det veldig mange flere poeng å kjempe om. I tillegg er det en helt annen måte å jobbe på med hvordan man kjører, sier Knai.

– Jeg føler jeg har utvikla meg mye der, men også mye mentalt. Når det er så mange poeng man kjemper om, kan man ikke vinne hvert løp, spesielt når det er så mye slipstream og tett racing. I crosskart vant man jo hvis man var best. Her vinner man ikke nødvendigvis selv om man kanskje er best. Derfor har jeg jobba mye med å ikke ville for mye, fortsetter han.

Å være god i ulike grener kan vise seg å være en stor fordel akkurat denne høsten.

Knai var nylig en av fem finalister i NBFs Bilsporttalentet, der vinneren stikker av med 300.000 kroner.

– Det er kult, selvfølgelig. Mange jeg har sett opp til har vært med der og vunnet Bilsporttalentet. Så det er et tegn på at man gjør noe riktig, når man blir lagt merke til og plukka ut til det. Og rent erfaringsmessig var det rått å få være med og teste en Porsche GT4, prate med mange kule mennesker og lære mye. Erfaringsmessig følte jeg kanskje at jeg hadde en liten fordel, siden jeg kommer fra både grus og asfalt. For selv om vi kjørte racing på Vålerbanen først følte jeg at jeg var mer på hjemmebane på Gardermoen på grus, sier 17-åringen.

Veien videre

Martinius Stenshorne:

Usikker fremtid i Formel 2

Men hva nå? Det er det store spørsmålet..

– Det er mange muligheter og mye man kan velge, så det handler om å velge riktig. For selv om jeg føler at jeg er god i toppen er jeg ikke Max Verstappen liksom. Man har mye å jobbe med og måter å bli bedre på. Da må man først og fremst kjøre et mesterskap med bra nivå, for man blir ikke bedre enn den beste sjåføren i det mesterskapet man kjører. 

Han har sett på Ginetta junior i England hvor Marcus Ahlmann Sæter kjørte for et par år siden, men der har han allerede nådd aldersgrensen.

– Men i Sverige kjører de det mesterskapet med akkurat like biler, så det er en mulighet. Der er det mange med, og de skal kjøre som supportserie til STCC neste år, som er viktig, for da kan man bli litt lagt merke til. Målet mitt er selvfølgelig å bli fabrikksjåfør i GT3, men da må man først få muligheten til å steppe opp i GT4, for å imponere der. Så det jeg jobber med for neste år, er å finne en mellomløsning mellom der jeg er nå og GT4. For det er ikke noen vits i å komme opp i GT4 hvis jeg ikke er godt nok forberedt og ikke kan gjøre det bra nok. Man får jo ikke mer enn én mulighet. Derfor blir det en mellomløsning neste år, sier han om valget som nå ligger på bordet.

Å fortsette i formelbil og sikte mot Formel 1 er uaktuelt. Det til tross for at hans nåværende team vil ha han med videre til den nordiske Formel 4-serien.

– De vil at jeg skal kjøre der, og det hadde vært fett. Det er en kul bil, men poenget er at skal man gå den veien må man være trygg på at man har 150 millioner å satse videre med. Det er langt ifra. For meg blir det litt som å kaste bort et år å gå den veien neste år. For etter neste år, uansett om jeg vinner, må man fortsatt opp med ti millioner for å kjøre noe større på formelstigen i 2028. Derfor har jeg heller gått litt bort fra den veien, og prøver å kjøre noe som kan gi meg en bedre mulighet for karrieren videre, avslutter den nybakte mesteren.