Stundens alvor for oss i Parc Fermé:
For å kunne fortsette i fremtiden trenger vi minst 2000 abonnenter
Vi er kommet så nærme stupet at vi må gjøre grep. Men det viktigste grepet ligger i hendene til alle som ønsker å lese om bilsport.
Publisert
Sist oppdatert
Sommeren er over, vi går inn i en travel høst - og bilsporten ruller videre med uforminsket styrke. Det skulle gjerne dekningen vår av norsk og internasjonal bilsport også gjort. Men nå må vi gjøre noe vi burde gjort for lenge siden.
Stikke fingeren i jorda.
For dessverre merker vi nå den brutale virkeligheten i en tøff bransje. Eller vi har merket den en stund, men vi har prøvd å holde hodet over vann. Noe vi egentlig har gjort i seks-syv-åtte år. Men de siste månedene er det så vidt vi har klart å ha nesa over overflaten.
Virkeligheten er så enkel at det aldri før har vært mer kostbart å holde Parc Fermé i drift. Tjenester, systemer, tilganger og eksternt innhold koster mer enn noen sinne. Skal vi holde nivået, og øke nivået på produktet vårt, så er vi også avhengig nå av å bruke flere menneskelige ressurser. Selv om lønna vår er langt under bransjesnittet. Dersom undertegnede står igjen alene med driften, sammen med ansvaret jeg allerede bærer, så finnes det ikke forutsetninger for å drive dette bærekraftig lengre.
Om vi ikke tar situasjonen vår på alvor og tar de riktige grepene nå for å gjøre oss fortjent til enda flere aktive abonnenter, så er det faktisk et tidsspørsmål før driften vår endres og reduseres drastisk. I verste fall legges ned innen en viss tid, da Joakim og jeg må søke andre jobber i mediebransjen og vinke takk og farvel til den desidert beste jobben i verden. I en hvilken som helst annen bedrift hadde vi vært permittert for lenge siden og måtte gått til NAV for dagpenger.
I en tid der dekningen av bilsport i tradisjonelle medier er lavere og svakere enn noen sinne, så er behovet for at vi eksisterer også sterkere enn noen sinne. I alle fall dersom denne målgruppa ønsker at det finnes uavhengig journalistikk og mediedekning av bilsport. Og er det noe vi alle vil, så er det vel å lese om bilsport? Ingen andre medier kan skilte med de samme forutsetningene for å levere like bred og kunnskapsrik journalistikk og annet innhold på bilsport, som det vi er i posisjon til. Vi ønsker virkelig ikke å se dette toget reise avgårde, og aldri komme tilbake igjen.
Ja, det er brutalt å erkjenne - men når undertegnede knapt har tatt ut lønn siden påske, og ellers ikke kan tilby optimale betingelser for alle våre andre svært lojale, trofaste og talentfulle bidragsytere, så sier det seg selv at vi ikke kan holde på sånn. Verken for meg, eller for dem. Samtidig har Parc Fermé aldri før hatt bedre redaksjonelle forutsetninger for å levere et enda mer unikt og kvalitetsrikt medieprodukt. Grunnlaget vi har bygd, posisjonen vi har både i målgruppa og i mediebransjen er sterkere enn noen sinne, og vi har en redaksjonell dynamikk som aldri før har vært bedre.
Naivt har vi lent oss på at journalistikken vi lager er våre beste markedsførere og våre beste salgsagenter til å sikre at vi går rundt. Dessverre fungerer ikke en beintøff medievirkelighet slik. Det burde vi egentlig skjønt, men jeg har ikke klart å være kynisk nok.
Annonsesalg har vi knapt nok kompetanse og ressurser til, men de få annonsørene vi har er svært lojale, og er med år etter år. Det hadde heller ikke gått uten dem. Men virkelighetsbildet i mediebransjen er at vi taper til de sosiale mediene og de store tech-gigantene. Det gjelder oss vel så mye som gjelder VG og Amedia. Men vi merker det vi også.
Derfor er det abonnentene der ute som er bærebjelken vår.
Samtidig må vi påpeke at tilbakemeldingene vi opplever ute i felten er svært hyggelige, og ikke minst svært motiverende. Vi opplever at vi er verdsatt, og vi opplever bedre respons og bedre trafikkflyt enn noen gang. Vi har større synlighet og troverdighet i bransjen, og attpåtil har vi vunnet får første bransjepris for måten vi utvikler oss selv på. Det er ingen tvil om at vi blir lagt merke til. Og at vi gjør ting riktig. Dessverre kan vi ikke dyrke alt dette på pur veldedighet.
Tilfanget av abonnenter er også i vekst, selv om denne teksten kanskje ikke bærer preg av det. Problemet er at vi trenger veksthormoner. Det går rett og slett ikke fort nok før vi eventuelt kollapser. Og sammenliknet med andre små lokalaviser - all den tid vi omtaler oss selv som «bilsportens lokalavis» - så er vi langt bak på andel abonnenter kontra målgruppe. Eller «bilsportens innbyggere» om du vil.
Gode lokalaviser har en abonnementsandel på minst 10 prosent av sine innbyggertall, de aller mest effektive langt over 20 prosent. Når vi vet at bilsporten har en kjernemålgruppe på bortimot 50.000 unike personer, så ender vi med en andel på rett rundt 2,5%. Til å være et mediehus med profesjonell kompetanse og lang redaksjonell fartstid, med god anerkjennelse i bransjen, så er det også litt flaut at vi ikke klarer å treffe bedre. Men det høres jo ekstremt utakknemlig ut for alle de 1266 som i skrivende stund ene og alene er grunnen til at vi finnes.
For det finnes andre nisjer som lykkes ekstremt godt. Medier24, kanskje min største inspirasjonskilde i bransjen, klarte å nå 3000 abonnenter etter ett år med betalingsmur, i 2019. Tre år senere hadde de passert 7000. Nisjenettstedet for elektriske biler, Elbil24.no, klarte å passere hele 10.000 betalende abonnenter på bare fire år.
Noen av dere husker sikkert at vi hadde avisa Racing. En solid blekke jeg vokste opp med, og som jeg var kry over å kunne frilanse for. De hadde i sin tid 5000 abonnenter, for en papiravis som kom ut én gang i uka. De traff altså abonnementsandelen på 10%. Hadde vi hatt 5000 abonnenter i dag, så kunne vi i alle fall doblet redaksjonen med faste ansatte, og doblet og triplet frekvensen med daglige nyheter og innhold på sosiale medier. Vi kunne vært til stede på de største og mest relevante billøpene i Norge hver helg. Vi kunne levert enda mer eksklusivitet på de store internasjonale billøpene med nordmenn til stede - og fortsatt vært lønnsomme med god margin. I stedet har vi en solid negativ egenkapital som jeg personlig står ansvarlig for den dagen vi må gi oss. Fordi jeg rett og slett ikke har erkjent at større, ærlige og kyniske grep burde vært gjort tidligere.
5000 abonnenter er et stort drømmescenario. Ikke umulig, men jeg har ikke gjort en god nok jobb til å ha forutsetninger til å nå dette. Men 2000 er et minimum vi må bevise at vi er i stand til å klare. Vi har i det lengste unngått å jamre og fokusert på å fortsette utviklingen av journalistikken og produktet forøvrig. Men i dag jamrer vi bittelitt, bare for å komme med en brutalt ærlig realitetsorientering om våre fremtidsutsikter.
Vi har hatt lav terskel for rabattkoder. Vi lager de fordi de titt og ofte treffer. Vi har våre veiledende priser, som fortsatt er langt billigere enn hva tradisjonelle lokalaviser koster, men det viktigste framover er å bevise at vår målgruppe har betalingsviljen for journalistikken vi lager - om det så er kampanjene som trigger, og ikke sakene. Men vi håper at folket der også ønsker å spre ordet om at vi fins, og understreker viktigheten av at et medium som oss finnes overfor denne målgruppen.
At vi har nesten 1300 abonnenter i dag er et overordnet hyggelig tall. Men sammenliknet med tradisjonelle lokalaviser, så når vi dem ikke opp til akilleshelen en gang. Og da begynner jeg også å forstå hvorfor store mediekonsern til sammenlikning går svært godt, mens vi som er bittesmå og fullstendige uavhengige sliter med å holde dette bærekraftig.
Budskapet er enkelt: Ønsker du at det fortsatt skal eksistere en medieplattform som dekker det andre aviser ikke dekker, så har du muligheten til å påvirke. Vi vet at vi i gode perioder i høysesong har nådd 30.000 unike lesere på det åpne innholdet vårt. På Facebook følger over 10.000 av dere oss. Vi vokser enormt på Instagram og ikke minst TikTok. Innhold som ikke automatisk generer noen abonnenter, men i alle fall sørger for at vi fins.
Vi vet at folk vet om oss. Vi vet at vi blir godt verdsatt, og kunne ikke vært mer takknemlige for det. Men tiden er også inne for å nå ut til de som vi enda ikke har klart nå - dersom hele bilsportmiljøet og målgruppen av interesserte ønsker at vi skal fortsette, at vi skal bli et enda bedre produkt og at bilsporten skal fortsette å få den solide mediedekningen den fortjener.
