Allerde lørdag kveld ønsket ungdommene i gokartmiljøet å hedre den omkomne fra Håsken Grand Prix. Tre dager senere samlet 53 utøvere og karter seg på Varna-banen. Men plass nummer fire på griden ble stående når den avbrutte finalens gjenstående runder skulle fullføres.

Gripende hyllest av 15-åringen – i regi av ungdommen selv

Seks runder gjenstod før dødsulykken stoppet resten av Håsken Grand Prix. Tirsdag valgte ungdommene på eget initiativ til å «fullføre» løpet for 15-åringen som gikk bort.

Publisert Sist oppdatert

«Det blåste helt vanvittig, men vinden stilnet i det motorene startet. Det var meldt sprutregn, men solen brøt gjennom skylaget og strålte på kortesjen. Det føltes helt ekstraordinært.»

«Det blåste helt vanvittig, men vinden stilnet i det motorene startet. Det var meldt sprutregn, men solen brøt gjennom skylaget og strålte på kortesjen. Det føltes helt ekstraordinært.»

Rørende og sterkt når mer enn 50 førere entret banen for å kjøre de siste seks rundene sammen for PL#28 på Varna i dag. Det var et majestetisk syn, og en verdig og fin minnestund ❤️ Takk for bidrag til filmen Camilla og Marthe.

Posted by Thomas Larsen on Tuesday, June 4, 2024

GOKART: I underkant av tre dager har gått. Det som ikke skulle skje, skjedde. Risikoen vi vet ligger der ett eller annet sted, men som «aldri» blir en realitet.

På bare et blunk lørdag kveld har en mor mistet sin yngste sønn.

En storebror har mistet sin lillebror.

Et tett og sammensveiset gokartmiljø, med unge, talentfulle og lidenskapelige tenåringer, har mistet en konkurrent.

Men først og fremst en kamerat.

Et helt miljø på tvers av grener, serier og mesterskap har mistet en representant og en bidragsyter i en idrettsgren og aktivitet som forbindes utelukkende med glede, spenning og begeistring.

Tirsdag ble norsk bilsport vitne til en bevegelse og en reaksjon ingen på forhånd kunne forutse mekanismene bak. Bare dager etter at altfor mange ble vitne til det mest grusomme kan skje på en motorsportarena, så viste ungdommen selv - kameratene og konkurrentene - et samhold for en høyt verdsatt likesinnet følgesvenn.

Seks runder ble kjørt, for å representere de seks rundene som aldri ble fullført etter ulykken på Andebu. I første rekke anført av finalens tetduo i Dennis Bjerke og Cornelia Constance Roer Hjelkrem. Bak følger tredjemann Nicklas Dotsetsveen. Men ved siden av ham står fjerdeplassen tom.

En tom plass på griden

Per ble bare 15 år gammel da han gikk bort mens han holdt med det han elsket aller mest. 

Parc Fermé får bekreftet fra familien, via deres pårørendekontakt hos politiet, at de på nåværende tidspunkt ikke ønsker at hans fulle navn benyttes riktig enda. Men det er helt i orden at både fornavn og emneknagger med hans navn og initialer benyttes når Per omtales og hedres.

Ni runder var kjørt, sist lørdag. Per lå på en fjerdeplass i andre X30-finale under Håsken Grand Prix. 15-åringen kjørte et imponerende løp og hadde i det hele tatt en god sportslig dag ute på gokartbanen på Andebu.

Seks runder gjenstod da mørket la seg over det ærverdige gokartanlegget, over Biri og resten av Bilsport-Norge. Tirsdag valgte to av Pers konkurrenter og kamerater å samle alle på Varna Kart Ring i Våler i Østfold.

For å fullføre de seks gjenstående rundene, i en parade, til ære for Per. Med Dennis Bjerke i ledelse, der han var da ulykken inntraff. Med Cornelia Constance Roer Hjelkrem på andreplass, ved siden av Dennis. Med Nicklas Dotsetsveen på tredjeplassen bak igjen. Og ved siden av ham - en tom plass - på griden, rundt Varna-banen, i seks runder. Med resten av klassen, etterfulgt av karter fra andre klasser, for å bringe tomrommet av Pers posisjon i mål en aller siste gang.

Harald Høgby Mathisen og Thomas Grøndal-Eeles, her fra et annet gokartløp.

Disse tok initiativet

Sitatet øverst i saken tilhører Linda Grøndal-Eeles, mor til Thomas Grøndal-Eeles (15). Hun forteller til Parc Fermé at markeringen på Varna er initiert av to av konkurrentene og kameratene i X30-klassen, Harald Høgby Mathisen (18) og hennes sønn Thomas.

Nå forteller guttene selv sin historie.

– Det var vanvittig sterkt. Jeg følte veldig på det når jeg kjørte rundt og så alle foreldrene filme med tårer i øynene, sier Harald til Parc Fermé, om minuttene bak rattet igjen mens de kjørte i parade til ære for Per.

– Jeg så tilbake på minnene jeg har med Per som en kompis. Jeg følte det også veldig sterkt når sola skinte hardt frem på siste runden, sier Thomas.

Det var Harald som først fikk ideen, sammen med Thomas, allerede lørdagskvelden, etter at de satte seg ned og snakket ut om det som skjedde.

Foreldrene til guttene begynte å ordne det praktiske. Hvordan de fikk organisert et samling på Varna-banen, med klistremerker til de som ønsket for å markere.

Slik beskriver de Per

Harald var personlig ikke like tett på Per som Thomas. Men en som likevel var godt likt depotet. Som de likte å konkurrere mot ute på banen.

– Jeg kjente aldri Per slik som noen av de andre gjorde. Men han var likevel en av oss og en veldig fin fyr. Han var morsom person og en veldig god konkurrent, sier Harald.

Thomas opplevde Per slik:

– Per var alltid en gladgutt, han stilte alltid opp, og kunne hjelpe meg med og skifte dekk og sette opp teltet. Generelt en hjelpsom og positiv gutt som jeg vil savne veldig, og som etterlater et stort tomrom for veldig mange. Vi vil for alltid mangle en, forteller den jevnaldrede kameraten i depotet.

Gjennom onsdagen har bildene og videoene fra minnemarkeringen spredt seg over alle mulige sosiale medier der ungdommen og miljøet befinner seg. Emneknaggene #RaceInHeaven og #PL28 går igjen. Mange har delt en svart sløyfe for å markere sin sorg over tapet av 15-åringen.

Å samle miljøet igjen og møte alle sammen så kort tid etter tragedien var en sterk, men fin opplevelse. Ikke ett øye var tørt under kortesjen.

Alle reagerer forskjellig på dødsbudskap, og alle har ulike måter å takle en sorgprosess på. Men 53 utøvere syntes å være enige om én ting; å stille opp og fullføre Pers siste runder var det eneste riktige å gjøre.

Viktig og verdifullt for sorgprosessen

Parc Fermé har fått tillatelse fra fotograf Thomas Larsen til å gjengi hans dokumentasjon fra et øyeblikk som viser gokartmiljøets helt unike samhold og støtte for hverandre, i regi av ungdommene selv.

– Jeg gikk rundt og takket alle for at de valgte å ta seg tid til å møte opp på markeringen. Det var også veldig fint å snakke med alle sammen og spørre hvordan det gikk med dem, sier Harald.

Denne markeringen var ikke bare en gripende forestilling for å hedre Per. For ungdommene var dette også en viktig del av sorgprosessen de alle nå bearbeider.

– Det var fint og møte alle sammen igjen og snakke sammen. Det var også bra og få sett alle og gitt hverandre støtte etter denne tunge uka.

Å sette opp et slik arrangement ble også sett på som et svært godt og verdifullt tiltak, kan Thomas’ mamma Linda også fortelle.

– Vi snakket også med kriseteamet i vår kommune, for å få deres anbefaling i forhold til et slikt arrangement. Anbefalingen var at de støttet denne minnestunden, og mente den ville være en svært viktig brikke i bearbeidelsen av sorgen og sjokket for oss alle. Så lenge alle som deltok ønsket det selv, så arrangementet ble støttet fra profesjonelle på krisehåndtering, sier hun.

Norsk bilsport har fått et sår som aldri helt vil gro. En slik tragedie vil sette et spor for alltid. Men selv om man fikk oppleve bilsporten på sitt verste lørdag kveld, så opplevde man tirsdag kveld bilsporten på sitt aller beste.

Flere klubber og lokalmiljøer i norsk gokart har allerede, og kommer også videre denne uken til å gjøre sine egne minnemarkeringer til ære for 15-åringen.

Fredag 14. juni skal Per bisettes i Biri kirke, og utøverne som vil møte opp blir oppfordret til å komme i egen kjøredress.

Powered by Labrador CMS