Sveriges første vinner av Indianapolis 500:
– Jeg er jo nesten nordmann, kan du si
Kenny Bräck er mannen som har vunnet Indianapolis 500, blitt tilbudt kontrakter i Formel 1, og overlevd en av tidenes største ulykker i moderne racing. Selv er han svensk, født og oppvokst et steinkast unna grensen til Norge, men omtaler seg selv likevel som «nesten norsk».
Publisert
RACING: Opprinnelig fra Glava i Arvika kommune i Sverige, 40 minutter fra grensen til Norge og omtrent en times kjøring til Kongsvinger, vokste Kenny Bräck opp. Han ble i tidlig alder presentert for bilkjøring og motorsport av faren, som lærte ham å kjøre bil på islagte innsjøer. Oppveksten innebar også hyppige ferieturer over grensen til Norge.
– Jeg var mye i Norge som barn, med mor og far. Vi var mye rundt i hytter, Geiranger og en hel del på skiferie til Geilo, forteller Kenny Bräck til Parc Fermé.
– Normalt flyr jeg også til Oslo når jeg skal hjem, og kjører derfra. Jeg er jo nesten nordmann, kan du si, fortsetter han.
Begynnelsen
Bräck startet racingkarrieren i lavere formel-klasser hjemme i Sverige, og fortsatte senere til Storbritannia. Flere år var han involvert både i Formel Ford og Formel 3, men følte selv karrieren sto på stedet hvil. Bräck befant seg dermed ved et veiskille og var nødt til å ta et vanskelig valg, som senere skulle vise seg å bli avgjørende for hans fremtidige karriere.
– Jeg kjørte lenge internasjonal formel-racing, og hadde heller ikke særlig budsjett. Og dersom du ikke har budsjett, får du heller ikke det beste utstyret eller du får ikke testet like mye.
– Du blir jo dyktig å kjøre, fordi du får virkelig forsøkt å optimere alt du har, men det blir ingen resultater. Og uten resultater er det vanskeligere å få inn sponsormidler, og så videre. Slik holdt jeg på i ti år, inntil jeg forsto at dette ikke var en bra strategi. Da tok jeg og en kompis, som var i samme situasjonen, en beslutning om å heller kjøre en serie hvor vi faktisk kunne kjøpe det beste utstyret, og da bar det tilbake til Skandinavia, sier Bräck.
Året var 1992 og serien Bräck returnerte til var Renault Clio Cup Scandinavia, som var et solid steg tilbake på karrierestigen etter formel-racingen i Storbritannia.
– Vi kjørte blant annet i Norge, på Rudskogen, i Danmark, og en masse svenske baner, og der hadde jeg da utstyret som de andre hadde. Det var ti løp, og jeg vant ni av dem og ble nummer to en gang. Det åpnet en masse muligheter for meg, på tross at jeg hadde tatt steget ned på racingstigen.
– Det var et veivalg som viste seg å bli fremgangsrikt og da forsto jeg også at det var ingen vits i å delta i en konkurranse, om en ikke hadde utstyret for å vinne. Den erfaringen fikk bestemme resten av min karriere, inkludert da jeg hoppet over Formel 1-kontrakten, forteller Bräck.
Kenny Bräck returnerte etter Clio Cup-sesongen til formel-racing igjen, men denne gangen bar det over til Amerika og det som den gang het Barber Saab Pro Series. Bräck vant også dette mesterskapet sammenlagt, og startet for alvor å gjøre seg bemerket. Prestasjonene i Amerika resulterte i et tilbud som nærmest var for godt til å virke sant, en test for Formel 1-teamet Williams.
Startskuddet
Williams-testen på Paul Richard-banen i Frankrike var, på tross av vått underlag, imponerende og brakte ham rett videre inn i den kommende Formel 3000 sesongen (datidens Formel 2). Svensken debuterte for Madgwick International i 1994, og forble hos dem også under 1995-sesongen hvor Bräck avsluttet sesongen med fjerdeplass i førermesterskapet.
Året etter skiftet Bräck fra Madgwick til Super Nova Racing, og kjempet gjennom hele sesongen om tittelen i mesterskapet. Han kjempet konstant med tyske Jörg Muller, men ble nødt til å se seg slått ved enden av sesongen. Kun grunnet en hendelse som diskvalifiserte ham fra sesongens siste løp – som uten diskvalifikasjon hadde sikret ham seieren i førermesterskapet sammenlagt. Foruten prestasjonene under sesongens Formel 3000-løp, startet også mulighetene i Formel 1 å by seg.
Formel 1-teamet Ligier var før 1995-sesongen blitt kjøpt av Tom Walkinshaw og Flavio Briatore. Walkinshaw og Briatore hadde tidligere blant annet arbeidet sammen i Benetton-teamet, og var viktige brikker i både Michael Schumachers karriere og suksess i Benetton årene i forveien.
Nevnte Walkinshaw, som også samarbeidet med Volvo i Sverige på denne tiden, ble utnevnt som teamsjef og inngikk etter hvert en kontrakt med Kenny Bräck, som skulle være hans fot innenfor i Formel 1-sirkuset. Kontrakten innebar lovnader om en testfører-rolle, med mulighet for et fast sete fra 1997-sesongen.
– Jeg synes Ligier passet bra som start på en Formel 1-karriere. Det så også ut som dem hadde en svak fører-lineup, slik at dersom jeg testet bra så kunne jeg få en plass i teamet neste år, tenkte jeg, og det hadde jeg jo også fått lovnader om.
– Men så ble kontrakten min flyttet fra Ligier til Arrows, etter at teamsjefen fikk sparken fra Ligier. Han tok istedenfor å kjøpte Arrows, og tok med seg min kontrakt dit. Plutselig hadde jeg ikke et «midt i feltet»-team, men et ganske dårlig Formel 1-team.
Etter at nevnte Tom Walkinshaw forlot Ligier, tok han for seg Arrows-teamet og gikk inn på eiersiden hos dem. Med seg på flyttelasset var da også Bräcks Formel 1-kontrakt.
– Da jeg testet denne bilen var den dårlig, og jeg forsto at det ikke kom til føre til noen resultater. Da er det heller ingen ide å forsøke. Så jeg sa opp kontrakten som testfører sommeren 1996, og dermed også setet for 1997 som jeg hadde fått lovnader om, forteller Bräck.
Dermed sa Kenny Bräck fra seg muligheten for en Formel 1-debut, etter testene for Arrows. Erfaringene han hadde høstet etter veivalget ved Renault Clio Cup få år i forveien var mye av grunnen for dette, nemlig: Dersom det ikke var mulig å vise seg frem med det utstyret en hadde tilgjengelig, var det heller ingen vits å forsøke.
Storhetstiden
Selv om Formel 1-karrieren tok slutt, var ikke Bräcks racing-karriere over av den grunn. Han dro på ny over til Amerika for å forsøke lykken, denne gang i IndyCar. To dager etter 31 års-dagen sto Kenny Bräck for første gang startklar i IndyCar, som fører for Galles Racing. Han fikk kjøre sesongens syv gjenstående løp, og markerte seg med to topp-fem plasseringer, noe som sørget for en kontrakt og fast sete neste år.
Både 1998- og 1999-sesongene var Bräck plassert hos A.J Foyt-teamet, som også skulle vise seg å bli de mest suksessrike sesongene i hans Indy-karriere. Bräck vant i 1998 tre løp, og endte også sesongen helt øverst i førermesterskapet. Sesongen deretter endte med andreplass sammenlagt, men også med seier i det velkjente Indy 500.
Kenny Bräck ble den 30. mai 1999 den første nordiske føreren som krysset mållinjen først i det prestisjefylte Indianapolis 500.
– Det er klart det åpnet dører, men under en aktiv karriere tenker man ikke så mye på det, du vil jo vinne hvert løp.
– Vil du si seieren i Indy 500 er en av de største øyeblikkene i din karriere?
– Ja, det er det. Absolutt!
– Amerikanerne er jo store på å beholde tradisjoner, så om du har vunnet Indy 500 blir du alltid invitert hvert år. Jeg forsøker å dra dit hvert år også.
Året etter gikk Bräck over til den andre formel-serien i USA, forkortet CART. Mesterskapene CART og IndyCar Series slo seg senere sammen til det IndyCar-mesterskapet vi kjenner i dag. Bräck fortsatte å imponere, og avsluttet sesongene som fulgte på fjerde- og andreplass i førermesterskapet i henholdsvis 2000 og 2001. Tittelen «Rookie of the year» ble han også tildelt under 2000-sesongen.
Ulykken
– Folk forbinder meg jo med to ting, det er Indy 500 og ulykken jeg hadde, forteller Kenny Bräck, som beskriver det som skulle bli vendepunktet i en allerede suksessrik karriere.
Ulykken Bräck nevner er en av de voldsomste i moderne racing, og som nær kostet ham livet. Vi skriver Texas Motor Speedway og 12. oktober 2003. Få runder før målgang kolliderte Bräck og Tomas Scheckter, noe som sendte Bräcks bil opp i barrieren – knust i småbiter. Svensken selv overlevde på mirakuløst vis, men dog med alvorlige skader. Måleinstrumenter dokumenterte krefter helt opp til 214 G, noe som angivelig er den kraftigste ulykken målt i G-krefter en fører noen gang har overlevd.
– Ser du på Formel 1 og IndyCar på 90-tallet, så kjørte de med synlige hjulaksler på siden av bilen og hodet stakk opp. Det var veldig utsatt, kan man si. Ser du enda lenger tilbake så ble det kjørt uten sikkerhetsbelte og det ene etter det andre, så det er klart sikkerheten har endret seg litt pø om pø gjennom årene, sier Bräck før han fortsetter.
– Motorsport er jo en gladiatorsport og det er klart at dersom gladiatorene skulle ha fektet med plastsverd, så kanskje det ikke blir like interessant.
18 måneder senere var Kenny Bräck tilbake, til det som også skulle bli hans comeback-løp – Indianapolis 500 2005. Selv med raske tider under kvalifiseringen, ble det brutt løp for Bräck grunnet tekniske problemer. Dette ble også slutten for Bräcks aktive karriere som IndyCar-fører.
Dennis Hauger
Selv etter at han ga seg som aktiv fører i IndyCar har Bräck deltatt i flere ulike motorsportserier, blant annet rally og rallycross. Han har også vært svært delaktig i Marcus Ericssons karriere, som har bestått av Formel 1 og fortsatt består av IndyCar. Ericsson ble for øvrig den andre svensken til å vinne Indianapolis 500, i 2022. Bräck var i flere år også involvert som testfører hos McLaren, til han sa opp arbeidet for to år siden.
– Jeg var sjefs-testfører og var med å utvikle alle deres sportsbiler, og en del racingbiler også. Så om du ser en McLaren på vegen… jeg vet ikke om dere har McLaren i Norge, men? Da har jeg i så fall vært med å utvikle den.
Foruten hans steg ned til Renault Clio Cup, minner karrieren til Bräck mye om den til vår egen Dennis Hauger. Nordmannen har etter flere år i Formel 3 og Formel 2 valgt å ta steget videre til amerikansk racing, IndyNXT. Hauger har dermed ikke kjørt stort på ovalbaner tidligere, noe også Bräck måtte lære seg da han var ny i serien.
– Ovalbaner er jo en kunst i seg selv. Det ser kanskje enkelt ut på TV, men ovalbaner er like vanskelige og utfordrende som vanlige baner. Ofte er det ganske tøft å lære seg det.
– Jeg tror om du har gode resultater i Formel 2 og Formel 3, så har du en god grunn å stå på når du kommer til USA. Og jeg tror også du blir ansett som kompetent i USA, om du har en bakgrunn fra Europa.
Den tidligere Indy 500-vinneren følger med på nordmannen, men er likevel klar på hva som må til for at Hauger skal ha muligheter for å kjøre IndyCar neste sesong.
– Dennis har startet bra og virker til å være i et bra team, hvor han har gode forutsetninger. Jeg tror at om man skal gå til IndyCar, bør han vinne mesterskapet i år, sier Bräck.
Kenny Bräck har gjennom en lang motorsportkarriere høstet flere erfaringer fra både opp- og nedturer. En av de viktigste var nettopp at det ikke er noe poeng å stille til start i en konkurranse, om du ikke har muligheter for å konkurrere med resten av deltakerne. Bräck selv oppsummerer det slik:
– Det er jo ikke viktig å delta, det er viktig å vinne i sport.
