Nå starter sesongen for bilsportens balansekunstnere
Ikke alle bilsport handler om stoppeklokka. Bli kjent med grenen som handler om en helt annen type bilkontroll av ypperste klasse.
| Biltrial 2026 | ||
| 2.-3. mai | Norgescup | Grenland Motorsportsenter |
| 30.-31. mai | Sørlandscup #1 og #2 | Øvre Gjerstad Sandtak |
| 20.-21. juni | Norgescup | Granmoen Grustak |
| 25.-26. juli | Eurotrial | Grenland Motorsportsenter |
| 8.-9. august | Sørlandscup #3 og #4 | Stemstea |
| 22.-23. august | Norgescup | Brokelandsheia |
RALLY: Noen bilsportgrener leker litt i sine egne tuer, og stort sett er det kun Bilsportgallaen som årlig samler alle utøvere og grener på tvers av ratt og pedaler. Men like fullt deler de den samme gleden som de som gir full gass fra start til mål på grus og asfalt.
Når det til helgen brummer på Grenland Motorsportsenter, så er ikke det ut fra startplata og inn i den første harde nedbremsingen i nordre hårnålsving. For på andre siden av hekken der, så skal bilsportens balansegren dra igang sesongen sin førstkommende helg.
– Det er jo en smal gren, dette her.
Det sier Oddbjørn Thingsbæk til Parc Fermé, mannen som topper gullstatistikken i norsk biltrial etter at det ble en etablert norgescupgren i norsk bilsport på tidlig 2000-tall. Totalt 11 medaljer i biltrial, hvor av seks av gullvaløret. Aktive sesonger fra midten av 2000-tallet til han trappet ned etter 2017.
– En stor familie
Men han tar fortsatt del i miljøet, og ser ikke bort fra å kjøre igjen da han fortsatt har en bil stående i garasjen.
Og for Oddbjørn var det ikke jaget etter fart og spenning som fikk han inn i bilsporten. Biltrial oppfattet han som et helt annet miljø som ikke var like beinhardt konkurransedrevet.
– Vi var kompiser hele tiden, kanskje bortsett fra akkurat da vi kjørte. Men vi lånte deler av hverandre og hjalp til og fikse. Vi var en stor familie. Et suverent miljø. Så er det jo gøy å kjøre rundt og herje i skogen, sier Thingsbæk.
Samme ordlyd finner vi når vi snakker med dagens ener i toppklassen i norsk bilsport, Ken Thomas Topel. 48-åringen fra Larvik har vunnet alt som er av norgescup og NM de siste årene, sammen med samboer Line Marum som kartleser.
I motsetning til Thingsbæk har han kommet inn aktivt de siste årene, men deler eksakt samme oppfatning.
– I rallycross kunne det være sånn at det var inn i teltet, dra for glidelåsen, og ingen kom inn, ikke sant? Der er det ikke sånn hos oss. Her kan du omtrent skru av mitt hjul, så låner du det, så kjører du, sier Topel til Parc Fermé.
Svært lav inngangsbillett
Terskelen er lav, både teknisk og økonomisk, for å komme igang. I den laveste standardklassen terrengtouring, hvor du kjører med helt standardbiler på skilt i sikrere løyper uten samme velterisiko, så kan du komme igang med en doning til 5000 kroner.
Men som i all annen bilsport er det ingen øvre grense i kostnader og budsjett.
– Du kan komme godt i gang med 20.000, samtidig som det ikke er noe problem å bruke en halv million. Men biltrial er av den billige bilsporten, og siden 2003 å bygde jeg også på bilen over flere år. Skulle jeg bygd samme bil i dag ville det kostet rundt 150-200.000 sier Thingsbæk.
For Topel sin del understreker han også at eksempelvis dekkostnader er noe annet i biltrial.
– Jeg har kjørt fire år med det samme settet med dekk. De er nå solgt til en i klassen under oss. Det er mye dekk igjen, men greit med nye, gode dekk igjen - som også er litt vanskelig å få tak i her i Norge. Disse tok jeg med fra Finland i fjor, sier Topel.
Dette er biltrial
Men hva handler da egentlig biltrial om? Når det ikke handler om å være raskest fra A til B.
Dette er jo da presisjonskjøring i krevende løyper bestående av skråninger, steiner og fjell - hvor arrangøren setter opp porter som skal passeres. Makstiden er på fem minutter, men tidsaspektet utover dette har ingenting å si.
Det er berøringen av portene som gjelder.
– Vi skal kjøre tre baner to ganger. La oss si fra klokka ni til klokka fem. Det er åpent tidsskjema, så det er ikke noe fast starttid. Du skal bare innom i løpet av dagen, så det er ganske fritt.
– Hvordan er da taktikken på når du velger å kjøre?
– Banen forandrer seg veldig. Er det best å kjøre først, midt i, eller sist? Det vet du aldri. Værforhold kan du spille etter. Vi vil gjerne kikke litt på hverandre og se hvordan de andre løser løypa, sier larvikmannen.
Slik fungerer samarbeidet
Han kjører i toppklassen Pro-Modified. Her er ikke bilene fra et standardchassis, men spesialbygd nettopp dette formålet. Enorm fjæringsvei, solid rørramme, og drivlinje og differensialer som jobber på en helt annen måte enn rene rally- og racingbiler.
– Ja hvor mye har fart å si? Ikke mye. Jeg har mest hester her. 405. Men jeg har ikke bruk for det, ler Topel, som kjører bil bygd av Morten Slåen, trønderen i miljøet som også er i det historiske tetsjiktet i norsk biltrial, og attpåtil også kjent som en solid bilbygger
Samarbeidet med kartleser er også avgjørende. Det skal navigeres på en litt annen måte enn hva man eksempelvis kjenner til fra rally.
– Vi er stort sett veldig samkjørte på hva vi velger å kjøre. Jeg henger med hodet ut og kikker, selv om du sitter så stramt som det går an å få det. Du snur på hodet og har god oversikt, men du får ikke lov til å ha hånda utenfor bilen, sier samboer og kartleser Line.
– Når kommer kartleserens viktige rolle inn i bildet?
– Jeg tar avgjørelsene, men hun guider meg, og har mer frigjort energi til å tenke løsninger, sier Ken Thomas.
– Vi finner ut av det sammen. Du tenker at det er en naturlig vei inn. Men så kikker du på den mange ganger, fram og tilbake. Og så ser du: Her er en ny vei, faktisk. Det gjelder å finne smutthull. Her må vi kjøre, og der må vi kjøre. Vi finner ut av det sammen, supplerer Line.
Slik er kjøreteknikken
Kjøreteknikken for biltrial er også unik i norsk bilsportsammenheng. Grenen som er mest nært beslektet er velkjente Formula Offroad, som mange flere har et forhold til - ikke minst gjennom mange spektakulære videoklipp som går sine seiersganger på internett - samtidig som elementene med fart og brutalitet kommer enda mer fram i denne grenen.
Men de deler miljø, folk og ildsjeler med biltrial, hvor man må kjøre på en helt annen måte.
– Det er jo en utfordring i seg selv å kunne kjøre en bil der du nesten ikke kan gå en gang, sier Thingsbæk.
– Kanskje folk tror at det er litt kjedelig, når vi kjører på fjell og slikt og ikke i er så publikumsvennlig. Men i sand og gjørme og slikt, så er det noe å se på. Men som en bil ligger og vugger på en stein i to kilometer i timen, så må du nok være litt interessert. Men det handler ikke om å kjøre fort bare, du må ha grep og kontroll på retning, sier Thingsbæk, og poengeterer at balansen mellom gass, brems, diffsperra og vektfordelingen er alfa og omega for å ha mest mulig kontroll gjennom løypa.
Og man måles som sagt etter feil, og får prikker der etter. Null poeng er det beste du kan få. Det skjer ytterst sjeldent.
– Helt feilfritt er helt sjeldent. Tror jeg har kjørt ett løp uten prikker. Like resultater kan hende. men vi har som regel så mange prikker at det er særdeles sjeldent. Da er det flest nullseksjoner som telles, sier Thingsbæk.
Slik er aktiviteten
Det er liten tvil om at den store aktiviteten skjer fra Vestfold og nedover sørlandskysten. Samtidig er det et aktivt miljø i Trøndelag, og det er historikk for kjøring både i Innlandet og Vestlandet.
Brokelandsheia og Øvre Gjerstad er episenteret for aktivitet ved sørlandskysten, hvor NMK Arendal var den største og mest aktive klubben fram til 2021, da Østre Agder Motorsport tok over denne delen. I dag er KNA Telemark kanskje den største aktøren.
Tall fra vårt Bilsportbibliotek de siste 20 årene viser at totalt 273 utøvere i denne perioden har deltatt og tatt cup- og mesterskapspoeng. I denne måleperioden fra 2006 var nettopp 2006 det største året med 75 aktive utøvere.
I 2025 var dette tallet nede i 30, selv om utviklingen jevnt over har vært positiv siden etter covid, som var på sitt laveste med kun 14 utøvere som deltok i norsk mesterskap i 2020 og 2021.
Selv om de trives i sin egen lille del av miljøet, så er det aldri en ulempe å vokse og bli større. Noe Topel og resten av miljøet gjerne ønsker og håper på.
– Vi ønsker jo alltid nye velkommen. Det kunne vært flere. Av den gamle generasjonen har det ikke vært så høytidelig med å legge ut ting. Men vi nyere prøver å få sendt inn litt mer til NBF, også er kanskje ikke klubbene flinke nok til å legge ut ting, så man må ofte legge ut litt sjøl, sier Ken Thomas Topel.