Slik gikk den første testen

RALLY: I år som i fjor startet NM-sesongen i rally på Sigdal, og i år som i fjor var trackingsystem et hett tema. Nå var det derimot i langt mer positivt ordlag. 

I 2025 smalt det skikkelig i samme løp. Marius Holtet ble stående stille, og ble tatt igjen av Karl Peder Nordstrand som måtte kaste bilen ut i brøytekanten for å unngå et sammenstøt. Så kom Mats Peder Hvambsahl, som selv hadde havnet bak de to på veien etter en stopp tidligere på etappen. I det Hvambsahl kom i full fart var det ingen steder å gjøre av seg, og det enste med en smell rett inn i Nordstrands bil. 

Denne hendelsen satte fyr på diskusjonen rundt et trackingsystem i norsk rally, og dette kulminerte i at årets utgave av samme løp var det første med et slikt system på plass i bilene. 

Etter første test med det nye systemet, som i Norge er levert fra RBI Sport, var tilbakemeldingene gode. 

– I utgangspunktet er det bare en deilig sikkerhet å ha. Forhåpentligvis trenger vi den ikke, men samtidig er det en veldig god følelse å vite at om vi står i brøyta eller sperrer veien så har vi en mulighet for å si fra. Jeg syns det var bra jobba av bilsportforbundet og de som var involvert, og jeg er veldig glad for at vi har det på plass nå, forteller løpsvinner Frank Tore Larsen.

Fungerte på skogen

Som først på veien fikk dog ikke Larsen bruk for systemet, noe som var tilbakemeldingen fra flere førere og kartlesere, men det var også flere som fikk testet systemet i praksis. 

 – Det fungerte utmerket. På SS1 tok vi igjen en bil midtveis. Jeg så bilen, trykket på computeren, og han fikk varsel og var ikke til hindrer for meg i det hele tatt. Han kjørte fint ut til siden og jeg passerte i full fart, så det fungerte fint, forteller Trond Lyseng til Parc Fermé.

– Det var litt moro å få prøvd det med en gang, også fungerte det, fortsetter han. 

– Føles det som en ekstra trygghet å ha den i bilen? 

– Ja helt klart så gjør det jo det for din egen del og andre. Er det en som har sperring kan de varsle gult, og vi får varsel når vi nærmer oss. Det er kjempebra, slår han fast. 

Også fra høyrestolen var bruken av systemet var tilsynelatende ikke til å ta feil av.

– Det har egentlig fungert veldig bra. Vi tok igjen en på Letmolia, og da fikk vi faktisk prøvd det med å kjøre forbi, og det fungerte. Vi fikk også varsel på en som ble stående, så alt i alt er jeg veldig fornøyd med trackingsystemet, forteller Thor Gunnar Hagen, som leser for Roger Hansen i historisk klasse. 

– Den var veldig intuitiv så det fungerte bra, fortsatte han. 

Ikke 100 prosent feilfritt

Dog har ikke systemet alltid varslet om biler som står fast lenger fremme i løypa. 

– Det er mange biler som har stått langs veien, men det er bare en gang det har blinka. Om det er fordi de ikke har trykka eller fordi det ikke er behov det vet jeg ikke, forteller Steve Røkland, som ble nummer to i klassen for eldre tohjulstrekkere.

Jørn Moen opplevde på sin side funksjonaliteten slik den var ventet.

– Det peip hvertfall godt når det var noen som hadde dratt av. Vi fikk varsel, så det var kjekt. Det er på sin plass, sier Moen.

Parc Fermés utsendte opplevde også en såkalt «glitch» som gjør at man ikke kan stole 100 prosent på selve GPS-prosessen. Ungdomsfører Martin Holt stod tilsynelatende igjen på Finnerud-etappen da siste bil anigvelig passerte på siste etappen ved Vikersundbakken.

Gående på vei ut av etappen kom likevel Holt kjørende, selv om kartvisningen viste at fortsatt stod igjen på Finnerud, hvilket indikerte avvik mellom kartvisning og faktisk posisjon. Dette skal skyldes signalforstyrrelser fra mobiltelefonen da trackingboksen og mobiltelefonen var plassert for nære hverandre inne i bilen.

Dette sier NBF

Fra NBFs side er det administrasjonssjef Bjørn Erik Hagen som har hatt hovedansvaret for å bringe systemet til Norge.

– Inntrykket er at bil-til-bil har fungert, som er det viktigste. Noen blackspots til basen, som var forventet. Men utover det er alt OK. Så får vi ta en vurdering når vi ser over alle bokser. Men så langt, så godt.

– Hva skal finjusteres til neste løp?

–  Mye handler om å få utøverne til å lære seg det ordentlig, slik at man kan funksjonaliteten. Så må vi ha norske brukermanueler og gjøre det litt annerledes. Også skal vi distribuere boksene på en annen måte.

– Hva innebærer det?

– At man får braketten på service, men deler ut selve boksen på vei til startplata og fyrer dem opp slik at vi er sikre på at det er riktig boks til riktig bil.