Den første norske AJ Foyt-historien - lenge før Dennis Hauger
For nesten 50 år siden skulle en annen norsk fører kjøre en AJ Foyt-bil på Indianapolis Motor Speedway.
Publisert
INDYCAR: Dennis Hauger er klar for AJ Foyt Racing i IndyCar, og selv om han er den første norske IndyCar-føreren er han ikke den første nordmannen med en viss tilknyting til dette teamet.
Som ofte omtalt i ulike sammenhenger det siste året har Norge en rekke linker til det amerikanske sirkuset, og da spesielt til Indy 500, som lenge har vært ukjent. En annen historie tidligere avdekket av Parc Fermé er Per Engseths ukjente formelbil-eventyr.
Ukjent testing
Per Engseth står med en hel haug medaljer i norsk bilsport, men det er på løst underlag. I 1977 kunne man likevel lese i avisen Glåmdalen at «Per Engseth prøvekjører Formel 1 på Indianapolis».
Formel 1 på Indianaplis var egentlig en test av en fullblods USAC-bil som til daglig ble kjørt av A. J. Foyt. Denne bilen ble senere ført til seier i Indy 500.
Antohony Joseph Foyt (91) er en av de mest legendariske førerne i amerikansk bilsport med sine fire seire i Indy 500. Foyt er også den eneste som har vunnet Indy 500, 24-timersløpet på Le Mans, 24-timersløpet på Daytona og Daytona 500.
Teamet AJ Foyt ble grunnlagt av han selv i 1965, og drives i dag av sønnen Larry. Det er altså i dette team Dennis Hauger skal fortatte sin IndyCar-karriere de neste sesongene.
Men tilbake til Engseth - for det skulle vise seg at det aldri faktisk ble noe testing, selv om dette var på trappene ved flere anledinger.
Imponerte
Bare noen uker før testingen hadde Engseth blitt invitert ned til Paul Ricard. En av dagene var dedikert til alle Porsche-eiere i Frankrike, og Engseth var på denne tiden EM-fører i rallycross med Porsche.
Der skulle han få teste Formel 3. Og Per var jo egentlig ikke så interessert i disse formelbilgreiene.
– Det var en kjøreskole der for Formel 3, og Leif (Bucholz, forretningsmann, journ.anm.) hadde ordnet hele greia. Jeg sa ifra at jeg aldri hadde sitti i en formelbil før, og da skulle instruktøren for skolen kjøre først, og Leif hadde dreisen på dette så han lå som nummer to, og jeg som nummer tre. For jeg skulle lære spor og slik.
– Men du vet, etter 15 runder og så videre, så gikk det jo fortere og fortere. Til slutt så gikk det noe så inni helvete, så jeg tenkte at om jeg går i rekkverket så, så sitter jeg igjen i bare underbuksene. Det var jævlig skummelt å sitte der med autovernet jevnt med hodet, sier Engseth videre.
Tempoet var åpenbart, og etter at han hadde fått flere frie runder stod ingeniørene og instruktørene i depotet og måpte.
– Jeg syns det var helt jævlig, og da lurte jeg på hvor fort dem vanligvis egentlig kjører. For jeg hadde jo aldri kjørt noe sånt før. Så en av lederne der fikk jo sjokk, for han hadde ikke fått med seg at jeg aldri hadde kjørt slike biler, sier Engseth, som raskt nærmet seg banerekord.
Tragisk utfall
Den neste sjansen skulle dog være uavhengig av Formel 3-testingen. Erik B. Larsen fra Vormsund var racingsjef for Valvoline Norge, der de på denne tiden sponset mange utøvere. Men Per var den store stjerna her til lands. Larsen og Valvoline satte opp en konkurranse der «beste fører skulle få en tur til Indy 500 i USA i premie», for å sitere Per ordrett.
– Men jeg tror nok det var fordi han visste at jeg kom til å vinne, humrer Engseth, og legger til at Valvoline også var tungt involvert i IndyCar på denne tiden.
– De hadde ordna slik at jeg skulle få prøvekjøre. Så vi dro dit tre uker før løpet, og skulle være der i ei uke, sier Per, og legger til at det var hele opptakten og ikke selve hovedløpet de skulle overvære.
En egen kontaktperson, hvis navn ikke kan erindres fra Engseth selv, var satt på saken av Valvoline.
– Ja, da vi kom over dit, så havnet vi på hovedkontoret til Valvoline der. Og det var en enorm nedtur. Han som hadde ansvaret for hele dette opplegget, han hadde tatt livet sitt. Det var én mann der som hadde kontroll på hele greia, og det er jo ikke sånn at det da bare er å komme og få starta en bil og kjøre.
– Nei, så det ble ikke noe av kjøringa. Men det var en fin tur ellers. Alt var på stell. Vi hadde egen suite på banen, og en egen sheriff som beskyttet oss mens vi var på «lugaren», forteller Per.
En av de Engseth ble introdusert for i forbindelse med Formel 3-kjøringen på Paul Ricard var Leif Buchholz, og han ville sørge for mer kjøring.
Det skulle dessverre ende tragisk også med Buchholz, i det som skulle bli opptakten mot antakelige nye muligheter innenfor formelbilkjøring.
– Det hadde gått dårlig hjemme hos han. Med restaurant som hadde gått konkurs, og etterhvert fikk han beskjed av kona si om å pakke sakene sine. Da gikk det galt, og han tok livet sitt, sier Per.
Med andre ord har Engseths gylne muligheter rundt kjøring med formelbil fått sine bråstopp som følge av to helt uavhengige selvmord under tragiske omstendigheter. Som han naturlig nok tok svært tungt på den tiden, som han nå ikke kan se på med noe annet enn en klype galgenhumor.
– Nei, jeg tenkte vel som så at da får jeg bare gi meg med denne formelbilkjøringen om det skal være sånn. At nå får det være slutt når det går sånn som det går. Det er jo helt tragisk, samtidig som dette også var sjansen man hadde til å bli noe. Men - det ble som det ble.
