Norske historier fra Indy 500
Dennis Hauger er dagens store stjerne, men ikke den første nordmannen i Indy 500. Her er de norske historiene fra det legendariske løpet.
Publisert
RACING: Denne helgen er det duket for Indy 500, og for første gang har vi Dennis Hauger til start. Selv om Hauger er tidenes første norske fører er han på ingen måte det første norske innslaget i Indy 500.
Her er de norske historiene fra et av verdens desidert største billøp.
Gil Andersen
Historien starter for over 100 år siden, og du har kanskje hørt om han. Gil Andersen ble født i Horten i 1879, og flyttet senere til USA. Han ble etter hvert amerikansk statsborger og var følgelig å finne under amerikanske flagg, men han var altså norsk. I tidenes første Indy 500 var Andersen på start, og han kjørte løpet årlig til og med 1916. I 1912 sto han i pole position, men den gangen ble startposisjonen bestemt av når du meldte deg på løpet. I 1915 kom det store høydepunktet ved tredjeplass i Indy 500.
For øvrig vant Andersen også den første Astor Cupen, og han ble den første vinneren av trofeet som i dag tildeles vinneren av IndyCar-mesterskapet.
Reserven
Parc Fermé har dykket ned i historien, og kan vise til en nordmann til. I 1916 viser resultatlistene kun en nordmann ved Gil Andersen, men det var en til.
Amerikaneren Ora Haibe startet løpet, og står også på 10. plass på resultatlisten. Nordmannen Sven Fredriksen Østevik emigrerte til USA og endret navn til Swan Ostewig. I 1916 hadde han konstruert en egen bil, og det var Haibe som kjørte denne bilen i Indy 500.
Midtveis i løpet fikk Haibe trøbbel med styringen på bilen, og satt kursen inn mot depotet. Utfordringene med bilen resulterte i at Haibe ikke ønsket å fortsette løpet, slik tilstanden var. Norskfødte Ostewig hoppet dermed inn i førersetet som erstatter, og freste ut på banen igjen med halve distansen igjen. Ostewig holdt bilen sammen og styringen i sjakk, og han kjørte til slutt over målstreken på 10. plass med sin egen bil.
Andre aktører
Jules Ellingboe kom fra amerikanske Minnesota, men familien kom fra norsk slekt og moren ble født i Valdres. Ellingboe deltok i seks Indy 500, og fullførte en gang på 11. plass i 1924.
Josef Sildnes ble kjent som bilbygger i USA etter å ha emigrert fra Norge. Flere av hans biler var til start i Indy 500 i 40- og 50-tallet.
Carl Forberg ble født i Nebraska i USA, men hadde to norske foreldre fra Skjåk i Gudbrandsdalen, og han lærte norsk. I 1951 kvalifiserte han seg for første og eneste gang til Indy 500, og han ble nummer syv.
Peter Olai Peterson fra Kristiansund kjørte «pace car» i 1952.
Melvin Tingelstad hadde norske forbedre, og fikk sin Indy 500-debut i 1960, og han kjørte totalt ti ganger. Det beste resultatet kom i 1964 ved 6. plass, og samme år ble han nummer fem i ChampCar-mesterskapet.
Tom Sneva forfedre stammet fra Sunndal i Møre og Romsdal. Sneva deltok i Indy 500 hele 18 ganger, og han vant løpet i 1983. I 1977 og 1978 vant han ChampCar-mesterskapet sammenlagt.
Ole Bardahl fra Trondheim forsøkte lykken i USA, og det endte i en rikholdig Indy 500-historikk ved oljeselskapet Bardahl. Produktene ble brukt av mange deltakere i løpet, og Bardahl var ikke minst involvert som sponsor for flere. Bardahl sponset en av bilene nevnte Sildnes konstruerte i 1951, og samarbeidet ikke minst med selveste Enzo Ferrari.
Kjell Qvale kom også fra Trondheim, og stilte med eget team i Indy 500 i 1963, 64 og 65. Dog endte det kun med en bil som fullførte i 1964, og ellers brutte løp,
