Er betaling av enkeltartikler kommet for å bli? Det er i alle fall ikke lenger opp til Parc Fermé

Vel, som grunnlegger, daglig leder og redaktør av dette nisjenettstedet, har jeg i alle fall lagt ned enormt med tid og ressurser til å finne ut av dette med brukerbetaling. Og per i dag er det vel få, om noen, som benytter seg av den betalingsformen som vi har satt igang her. Nemlig at man ved enkel applikasjonsbasert betaling, så er det altså fullt mulig å kjøpe tilgang til en enkelt artikkel for en rimelig penge (ni kroner) uten at man skal prakke leseren på et mer kostbart abonnement. En lojal leser vil uansett abonnere da dette lønner seg i lengden. Og tiden det tar fra å klikke til å betale går raskere enn man ellers er vant til.

Så, hvordan er fasiten etter fire måneder? Joda, jeg må si meg fornøyd, subjektivt sett. Jeg hadde ingen preferanser for hvilke forventinger jeg burde ha, og vet således ikke om jeg har opplevd en omsetning som er bedre eller dårligere enn hva jeg kunne forvente. Salg av enkeltartikler går jevnt hver eneste dag. Noen artikler «eksploderer» i enkeltsalg, men jeg har ikke blitt klok på hva som utløser dette, egentlig. Men jeg ser at enkeltsalg også vil trigge til kjøp av abonnement, ettersom det naturlig nok er like enkelt å betale for abonnementet også. Samtidig har jeg sett, hørt og skjønt at mediebransjen er avventende, for ikke å si fortsatt svært skeptiske, til salg av enkeltartikler. Så hvorfor er vi så å si alene om dette?

Da betaling av artikler gjennom SMS ble forsøkt ut i 2012-2013-momentet, så er tilbakemeldingen jeg har fått fra bransjen at dette ikke var noen suksess. Det er i alle fall basert på kilder jeg kjenner til fra ulike folk involvert i Amedia-kosernet hvor jeg tidligere har jobbet. Betalingsmodellene i ulike konsern og mediehus har siden vært plussabonnement, gjerne gjennom flerfoldige lokkekampanjer av åpenbart skamløse priser for å få folk innenfor. Men muren av brukenavn, passord og nummeret på bankkortet gjør at dagens brukervaner- og holdninger setter en automatisk stopp så fort det dukker opp en betalingsmur. Uansett hvilken pris og metodikk det er snakk om. Dersom leseren står på sitt, så bruker man gjerne prinsippargumentasjon når man konfronteres med spørsmål om man har ni kroner til rådighet eller ei for en artikkel.

For det er ikke lommeboka til folk som avgjør om man får brukeromsetning eller ikke, tenker nå jeg. Det må være metodikken og grensesnittet, som igjen påvirker videre vaner. Som et personlig eksempel betaler jeg mer for parkering enn noen sinne, med tanke på at Easy Park knakk denne brukervennlige koden. Før tok man gjerne sjansen, mest fordi man ikke gadd eller følte det var for dyrt, og det endte gjerne med en gul lapp i ruta i ny og ne. Nå kan jeg snurre meg opp til 90 kroner for 1,5 time, uten å frykte for bot eller føle at jeg blir robbet (men det er jævlig dyrt, ja...).

Terskelen for å betale for å streame musikk og video har for lengst lagt seg på bakkeplan etter innførselen av iTunes, Spotify, Netflix, Viaplay og så videre - selv om jeg har vokst opp med en tilgjengelighet for multimediamateriale og annen fildeling som befant seg langt utenfor faktiske betalingskilder (hvem glemmer vel ikke Kazaa, Limewire og Bearshare?). Og en hundrelapp eller to i måneden? Sånn er det jo bare blitt...

At mediebransjen kom sent ut på betalte løsninger er hevet over enhver til. Og dette har også forsterket misnøyen over at aviser og mediehus stadig driver med «plussing», som er blitt et veldig negativt begrep blant folk. Selv avstår jeg fra plussbegrepet på Parc Fermé, bevisst. Mens man etterhvert gikk over til faktisk å betale for musikk, filmer og serier, holdt mediebransjen fortsatt på med fullt åpent digitalt innhold, fram til man for fem-seks-syv år siden for alvor prøvde å tvinge leserne over på digitale abonnement. Lett å tenke i ettertid at avisene burde gjort det samme som de andre multimediatjenestene. Men jeg har selv ikke vært den største tilhenger av de ulike betalingsløsningene rundt omkring - først og fremst på grunn av metodikk og brukervennlighet, og ikke priser og prinsipper.

Selv har jeg kanskje gått på en kalkuleringssmell, da jeg hadde trodd og håpet at enkelt Vipps-basert kjøp på Parc Fermé ville senke terskelen betraktelig på kjøp av enkeltartikler. Fortsatt svinger det veldig, uavhengig av innhold og vinklinger. Samtidig har jeg innsett at jeg er en så liten aktør i mediebransjen at jeg ikke kan snu vaner, rutiner og holdninger på egenhånd.

Misforstå meg rett, jeg er glad for alle kjøp som blir gjort, enten det er salg av enkeltartikler eller abonnementene. Det er jo dette som skal definere framtiden til Parc Fermé, selv om vi må tenke år for år. Og det er lett å se seg blind på, over en kort tidshorisont, at salg av enkeltartikler gir svært lite inntekt der og da. Med mindre man smører seg med tålmodighet og har troen på at man bidrar til nye vaner og holdningsendringer, som igjen vil utløse enda flere enkeltkjøp av artikler. Eller i beste fall - lojale lesere som vil abonnere fordi selve innlogg- og betalingsprosessen også oppleves mer enkel. Gjennom Parc Fermé gjør jeg nå dette forsøket mediebransjen ikke har hatt troen på; at folk kan kjøpe enkeltartikler i stedet for å tvinge dem over på et å abonnere. Er produktet godt nok, så vil leseren uansett tegne et abonnement. 

Jeg har en fornemmelse av at digitale avislesere fortsatt føler at bare «konseptet betalingsmur» er så godt herdet etter mange års negativitet og dårlige strategier, uansett pris og tilgjengelighet, at man fortsatt velger å snu i stedet for å klatre over. Jeg tar meg faktisk selv i å «ikke gidde» å logge meg inn for å se over en sak, dersom jeg er logget ut et sted. Til og med på mitt eget nettsted, selv om jeg har helt fri tilgang til mitt eget innhold. 

Budskapet mitt er at med dagens simple betalingsløsninger gjennom blant annet fotfestet som Vipps nå har i Norge, samt andre løsninger som Google Pay, Apple Pay og liknende som kommer for fullt inn i det norske markedet, så bør også mediebransjen tenke nytt og annerledes på brukergenererte inntekter. Ikke hvile på gamle rapporter som konstaterer at folk ikke er villige til å kjøpe enkeltartikler, som den gang ga veldig lav omsetning i test-og-pilotfaser, fordi det verken var samme tekniske løsninger eller samme holdning til digitale abonnement den gang.

Det er vel knapt noen som ikke har uttrykker seg i form av «genialt», «smart» og «hvorfor gjør ikke andre aviser det samme», når jeg titt og ofte spør folk om en ærlig tilbakemelding på løsningen og brukervennligheten ved å kunne kjøpe saker eller abonnement, da gjennom Vipps som den framtredende løsningen per i dag. Og sosiale medier som innlogg framfor brukernavn og passord, men denne fins allerede hos mange mediehus, så den skal jeg ikke framstå som belærende ved.

Så - Schibsted, Amedia, Polaris og alle andre som lever av innhold og stadig er avhengig av brukergenererte inntekter. Er ikke tiden inne for å gjøre betalingen litt enklere, og tilgjengeligheten enda litt bedre? Jeg har allerede startet, og leserne er svært fornøyde (med ganske så få unntak får jeg tilnærmet null klager sammenliknet med hva andre mediehus får og har fått), og jeg kan egentlig ikke skjønne hvorfor  lesere til andre mediehus ikke ville satt pris på både enkeltkjøp og til og med abonnement, om det hele oppleves litt lettere.

Blir resten av mediebransjen med på dette lasset, så er jeg rimelig sikker på man vil oppleve to ting:

• Mer fornøyde lesere som får nye holdninger og ny aksept til å betale for digitalt innhold

• Enda bedre omsetning i digitale abonnement som følge av høyere konsumering fra fornøyde lesere