– Er livet bra, så er alt bra. Og rally er jo livet

RALLY: – Det var så mye meldinger at jeg lot bare telefonen ligge en dag og gikk helt ut. Men det er ikke hver dag da. Så det er jo veldig hyggelig da.

Det sier Oliver Solberg til Parc Fermé, nøyaktig én uke etter at han kjørte inn til karrierens desidert største bragd og høydepunkt. Nemlig å totalvinne en VM-runde, på første forsøk for Toyotas WRC-team, i hans comeback i toppklassen etter 2,5 år på rallysportens nivå to.

Den siste uka har han koblet av med familien, med bobil og campingferie, hvor ferden har gått fra Estland i retning Finland, før det braker løs til helgen igjen. Mer om det senere.

– Hva har jeg gjort nå, a?

Vi må nemlig høre om seieren faktisk har gått opp for den norsk-svenske 23-åringen.

– Jeg tror ikke jeg skjønner helt ennå hva jeg har gjort. For meg, så lever jeg fortsatt litt der at jeg er overveldet. Jeg skjønner ikke helt hva jeg har gjort, men tydeligvis skjønner alle andre det, da. Jeg får høre store ting fra alle andre. Men for meg sjøl har jeg ikke helt skjønt det. Noen ganger går jeg rundt og ser på pokalen og tenker «hva har jeg gjort nå, a?».

Han åpnet løpet med optimal startposisjon, og utnyttet dette til det fulle. Etappeseier på første forsøk fredag, med den tilhørende kommentaren «jeg er ikke her for å vinne». Den fulgte han opp med ytterligere to etappeseiere og en ledelse på 12,4 sekunder til lørdagen.

For lørdagen ble den reelle manndomsprøven. Fortsatt optimal startposisjon, men nå med toppførere som Ott Tänak og Thierry Neuville på de samme forholdene - to Hyundai-førere som distanserte resten av Toyota-banden. Utenom Solberg.

For han økte på gjennom lørdagen, og hadde nå 21,1 sekunders margin før søndagens tre siste etapper. Tre regnvåte etapper.

Overprøvde ingeniørene

Det var da hans indre Solberg, setup-nerden over alle setup-nerder, også våknet.

– Ja, da kommer du tilbake til litt Solberg igjen der. Du ser på livesendingen, og åpner klikkene (på støtdemperne, journ.anm.). Jeg måtte ha mer grep og traction enn dagen før, sier Oliver.

Han er kjent for å ha en bil som «beveger seg mye» i form av myke støtdempere. Kanskje mer ekstremt enn noen annen i feltet. Og det virker som ingeniørene tenkte han allerede var på grensa av bilens egenskaper på mykt oppsett.

– Ja, ingeniørene sa at bilen er myk nok, men det var på tørt. Så da måtte jeg ha enda mer når det er bløtt, tenkte jeg. Så jeg åpnet litt av alt for å holde samme balansen. Jeg åpnet klikkene egentlig ganske mye, og tenkte på starten av prøva at bilen føltes ganske bra ut. Bra traction. Progressiv. Så jeg bare kjørte på. Og da vant jeg de to første etappene.

Han mener selv at hvilepulsen kom før den siste og avgjørende Power Stage-etappen. En ledelse på 26,3 sekunder kunne han bare ikke rote bort etter å ha brukt to dager på både å bevise at han har tempo, men også prestere å kontrollere det gjennom 19 fartsprøver.

– Før Power Stage var jeg mest rolig. Og minst nervøs. Jeg visste at det var OK, bare å kjøre rundt om det var steiner, og ellers holde det «cleant» nok. Og holde flyten.

Har det bedre enn noen gang

Liten tvil er det om at Oliver Solbergs ve og vel påvirkes av faktorene rundt ham. God stemning, udramatiske omgivelser og minst mulig kynisk politikk er ingrediensene til Solbergs trivseloppskrift. Noe han opplever å få fra Toyota, samtidig som hans familie og nære krets sjeldent er mer enn en armlengdes avstand unna.

Det siste året har han også etablert forholdet med britiske Chloe Chambers, der han utad heller ikke legger skjul på forelskelsen som blomstrer. Alt virker å være på stell for Oliver, også utenfor rallybilen - men han konstaterer at det definitivt også påvirker prestasjonsevnen hans rent sportslig.

– Klart det hjelper! Er livet bra, så er alt bra. Rally er jo livet, og livet er livet. Dette går sammen. Jeg har det bedre enn noen gang. Jeg tror balansen i livet er viktig, konstaterer 23-åringen.

Men også den familiære teamfølelsen som Toyota hevder at de bygger på, er noe Oliver følte han fikk oppleve på kroppen - spesielt under testingen i forkant.

– Jeg følte meg veldig bra, med team og med folk. Alle var så hjelpsomme. Alle hadde det samme målet og var åpne og jobbet sammen. Det føltes så bra med en gang at det gikk rett inn i testen og på løpet. Alt var bare satt opp og planlagt, så jeg kunne ha det moro og bare fokusere på kjøringa, slår han fast.

Vil ikke gi slipp

Tusenkronersspørsmålet som nå melder seg, der han går fra å totalvinne Rally Estland og være den klart beste Toyota-føreren, er hvorfor han nå skal rote mer rundt i WRC 2. Selv om hans klare plan for denne sesongen er å ta hjem WRC 2-tittelen. Han har fortsatt tre løp han kan score poeng i.

Og nå bærer det altså ned igjen til WRC 2, bare to uker etter at totalseieren i toppklassen var et faktum. Oliver legger ikke skjul på at det er en utfordring på mange områder å gå tilbake til Rally2-bilen igjen.

– Jeg må nok det. Ott Tänak sa det godt: «Det er ikke noe vits nå. Bare kjør. Nå er du klar. Hopp inn.». Det er nå jeg skulle hatt mer kjøring, testet mer, kjørt mer løp og bare fortsatt. Men det er ikke så enkelt. Jeg må fortsatt fokusere på det jeg skal gjøre, som er å prøve og vinne WRC 2. Men jeg må si det var litt vanskelig å hoppe inn i WRC 2 med en gang, kjøremessig. Og også litt psykisk kanskje. På grunn av at nå jeg vil drømme mer, kjøre mer, lære mer, jobbe mer. Sånn er det nå. Men jeg håper bare nå at jeg får WRC 1 neste år. Ikke sant? Jeg burde jo det nå. Jeg får vel ikke gjort så mye mer...

– Får vi se deg mer i Rally1 allerede i år, tror du?

– Det får vi se. Men jeg tror noen folk kanskje ville at jeg skulle få denne sjansen, og thats it. Men nå gikk det så bra at nå tror jeg noen ble litt sånn «shit, hva gjør vi nå?». Men det er klart, det blir jo sånn. Det er jo ingen som regnet med at jeg skulle vinne og slå alle sjåførene deres. Men det var ikke planen min heller.

Svensk flagg – norsk navn

Så er det ett tema det er umulig å ikke komme innom når all oppmerksomhet peker mot Oliver Solberg. Og det er jo nasjonalitet. Kommentarfelt over alt kryr av vel så mye diskusjon og debatt om Solbergs flaggsymbol, som er Sverige. Det gjør at alle resultatlister, all statistikk, nasjonalsanger og alt som hører med, blir tilskrevet Sverige når Solberg leverer varene.

Så Norge får ingen del av kaka, rent statistisk, av Solbergs prestasjoner. Noe som frustrerer mange supportere. Selv har ikke denne debatten gått Solberg upåaktet hen, men han blir mer oppgitt enn å «forsvare» det at han kjører med blått og gult.

– Det er helt sjukt.. Det er som jeg alltid har sagt; jeg har svensk flagg og norsk navn. Hvordan mer kan jeg dele på det? Ingenting. Jeg kan ikke gå til norsk flagg og norsk navn. Det er som å ha to flagg der. Men det kunne vært verre. Det kunne jo vært Walfridsson og svensk flagg. Da får Norge ingenting.

– Men støtten og oppmerksomheten har vært større i Norge enn i Sverige?

– Norge har alltid vært fantastisk. Alltid god støtte, og best på media og på den måten. Sverige har alltid vært mer på andre sporter og litt mer stille. Men nå har de ikke noe valg da. Jeg har vært med på masse ulike svenske medier nå. Men jeg tror dette definitivt hjelper motorsporten i Sverige. Det håper jeg inderlig. Det virker som det er mer på gang, så det er moro. Og som det burde være.

– Men neste år; det er vel bare tull om du ikke skal få nye muligheter i Rally1? 

– Det er bare tull. Tror jeg. Jeg har aldri fått sjansen til å kjøre full sesong i Rally1. Det som var så fantastisk nå, når jeg nå fikk sjansen hvor alt funker og alt er riktig, så kunne jeg vise hva jeg er god for. Men det krever så mye mer erfaring og læring enn det, til å være rask over alt. Så det er den sjansen jeg aldri har fått da, slår han fast.