Fra Gudbrandsdal til Indy 500 – og Formel 1
Det velkjente Indianapolis 500 var mellom 1950 og 1960 en del av kalenderen til førermesterskapet i Formel 1, og dermed tellende i mesterskapet sammenlagt. I 1951 sto en mann til start, til sitt første Indy 500- og Formel 1-løp noensinne. Han bar navnet Forberg, og foreldrene hans – dem kom fra Skjåk i Gudbrandsdalen.
Publisert
RACING: Året er 1951, og Formel 1 var inne i sitt andre leveår. Sesongen bestod av åtte løp, hvor kun ett var utenfor Europa. Dette løpet ble holdt på Indianapolis Motor Speedway i USA, og er det samme løpet som selv den dag i dag bærer navnet Indianapolis 500.
Selv om løpet i nyere tid er blitt en del av kalenderen til IndyCar-serien, var det tidligere en del av det amerikanske mesterskapet for formelbiler, samt en del av Formel 1-mesterskapet. Indianapolis 500 var et fast årlig innslag på Formel 1-kalenderen helt fra den første sesongen i 1950, til og med 1960-sesongen.
Løpet ble likevel kjørt med et annet teknisk regelverk, enn resten av løpene på Formel 1-kalenderen. På denne tiden var det også svært få førere som valgte å dra over til USA for å delta i Indianapolis 500, og førerne som deltok i løpet var som regel amerikanere som heller ikke dro til Europa for å delta i løpene der. Førerne som startet Indianapolis 500 var hovedsakelig førere som deltok i det amerikanske mesterskapet for formelbiler, men resultatene herfra var likevel tellende i Formel 1-førermesterskapet.
Gudbrandsdalen
Det er også her navnet Carl Roy Forberg dukker opp. Forberg er et helt ukjent navn i norsk bilsporthistorie, men er likevel en fører med sterke slektsbånd til Norge som attpåtil har deltatt i et Formel 1-løp.
Forberg ble født i 1911 i Omaha, i delstaten Nebraska. Få år før Forberg ble født emigrerte foreldrene hans fra nettopp Gudbrandsdalen og Norge, til USA. Foreldrene var opprinnelig fra Skjåk, men valgte å forlate hjemlandet til fordel for Nord-Amerika, som flere andre på denne tiden. Og selv om Forberg ble født i Amerika, lærte han likevel norsk av foreldrene.
– Ja, han snakket norsk. Jeg husker også at han snakket til oss på norsk, da jeg var liten, forteller datteren Carla Carter til Parc Fermé.
Forbergs karriere startet opprinnelig med motorsykkelkjøring, og utviklet seg deretter til å også inneholde bakkeløp. Interessen for løpskjøring fortsatte, og etter hvert ble en egenkonstruert løpsbil med motorsykkel-motor satt til verden. Årene før og etter den andre verdenskrig ble benyttet til løpskjøring i mindre klasser over store deler av USA, med gode resultater.
– Jeg husker han fortalte at de vanligvis kjørte åtte løp i uken, to ganger på søndagen, sier Carla Carter om starten på farens karriere.
Forberg konkurrerte for det meste i amerikansk midget-racing, en klasse for mindre racerbiler på ulikt underlag, og reiste over store deler av USA og Mexico for å delta. Av yrke var han verktøymaker, og kunnskapen derfra ble benyttet for å konstruere egne biler for konkurransene. Suksessen lot ikke vente på seg og Forberg noterte seg til slutt med bortimot 100 seiere i klassen, i årene før og etter andre verdenskrig. Karrierens høydepunkt ble likevel en spesiell deltakelse i en av verdens mest kjente billøp.
Indianapolis 500
Forberg mistet store deler av sesongene 1949 og 1950, grunnet en skade han pådro seg under et løp i Chicago like før. 1951-sesongen ble derimot bedre, og Forberg kvalifiserte seg for første og eneste gang til det så velkjente Indianapolis 500 i en alder av 40 år.
Av 66 førere som fikk forsøke å kvalifisere seg til Indianapolis 500, var det kun halvparten som fikk starte selve løpet. Resterende førere ble nødt til å følge løpet fra sidelinjen. Startoppstillingen fordeler de 33 startende førere inn i tre rekker, hvor førerne med den beste kvalifiseringstiden starter fremst. Forberg ble plassert i den åttende av elleve rader, på 24. posisjon.
Selve løpet var begivenhetsrikt, og av de 33 startende var det kun åtte som kom seg helt inn til mål. Deriblant var Carl Roy Forberg, som fullførte 193 av de 200 rundene på Indianapolis Motor Speedway. Forberg skal på et tidspunkt mot løpets slutt faktisk ha kjempet om poeng, ved å inneha fjerdeplassen, men endte til slutt løpet på syvende posisjon. På denne tiden var det kun de fem første førerne som fikk poeng til verdensmesterskapet, slik at Forberg så vidt gikk glipp av poeng med sin syvendeplass.
Ettersom løpet på Indianapolis Motor Speedway var det andre i Formel 1-sesongen, ble vinneren av løpet, Lee Wallard, plassert på en foreløpig delt førsteplass med Juan Manuel Fangio i førermesterskapet sammenlagt. Fangio som hadde vunnet sesongens første løp, Sveits Grand Prix, endte også opp med å vinne verdensmesterskapet dette året, sin første VM-tittel av fem totalt.
Foruten Indianapolis 500 i 1951, forsøkte Carl Roy Forberg å kvalifisere seg til ytterligere to løp som også regnet som tellende i Formel 1-mesterskapet. 1950- og 1952-utgavene av Indianapolis 500 ble forsøkt, men Forberg klarte ikke å kvalifisere seg innenfor de 33 raskeste og dermed startende førerne. 1952-sesongen ble også slutten på Forbergs aktive karriere som fører.
Sitrondrops
Familien har tatt vare på mye fra Forbergs aktive karriere, til og med bilen han kjørte under Indianapolis 500 i 1951 fant dem igjen og kjøpte tilbake. At kjøretøy og tilhørende utstyr har forandret seg gjennom årene, er det lite tvil om.
– Vi fant den igjen i Michigan ved hjelp av venner, og dro opp dit for å sjekke om det i det hele tatt var den. I Michigan bekreftet min far raskt at det var hans bil. Han kjente bilen igjen fordi han i forkant av Indy500-løpet hadde laget og sveiset til en beholder i cockpiten for å oppbevare sitrondropsene sine, og beholderen var der fortsatt. Sitrondropsene ble naturligvis spist under Indy500-løpet, forteller datteren.
Forberg trakk seg derimot ikke helt ut av motorsporten. Han arbeidet blant annet som verktøymaker og fortsatte på eiersiden med egne biler, hvor han lot flere unge og lovende førere delta i ulike løp i hans biler. Senere ble han også en viktig støttespiller i svigersønnens karriere. Svigersønnen, Duane «Pancho» Carter, er for øvrig også tidligere Indy500-deltaker med totalt 17 deltakelser, og en tredjeplass fra 1982 som høydepunkt.
Da svigersønnen Pancho pådro seg omfattende skader etter en ulykke under et treningsløp i 1977, kom verktøymaker-egenskapene til Forberg virkelig til nytte. Svigersønn Pancho ble værende på sykehuset i flere måneder, før han sakte men sikkert forberedte returen til løpskjøringen. Problemet var bare at han, etter skadene, slet med å komme seg inn og ut av racerbilene.
– Da laget min far et eget rattnav med avtagbart ratt, som vi dessverre ikke tok patent på, til bilen hans. I dag har jo alle racingbiler slike, men ikke den gang, forteller Carla Carter.
Forberg var også behjelpelig da barnebarna startet sine karrierer innenfor løpskjøring, men som etter hvert gikk over i ulike andre roller innenfor motorsporten. En av barnebarna, Cole Carter, har tidligere arbeidet for Andretti-teamet i IndyCar, og har i år vært aktiv som «spotter» for det nystartede Prema-teamet i IndyCar.
Foruten motorsport-karrieren drev Forberg også eget verksted og bar i Detroit, som han etter hvert solgte til fordel for pensjonisttilværelsen. Verktøy og maskiner som tidligere var i daglig bruk ble gitt videre til svigersønn-Pancho og barnebarnene, og er den dag i dag fortsatt i aktivt bruk.
Carl Roy Forberg døde den 17. januar 2000.
