Fra tribunen til europatoppen

DRAGRACE: – Dette her startet jo egentlig som en fleip, sier Stian Rusånes til Parc Fermé.

Rusånes har vært en del av dragrace-miljøet i mange år, men først og fremst på sidelinjen kombinert med å noen ganger kjøre en gateregistrert Mustang på engangslisenser.

Så ble et frø plantet på tribunen.

– Jeg dro med meg en kompis, Erik Hammer, for han har vært i miljøet for mange år siden. Så sitter vi på tribunen der, og han sier plutselig «faen, skulle vi dratt i gang og startet med et eller annet eller?» i den klassen Pro Modified, sier Rusånes.

Turen gikk til Canada for å se på bil, og plutselig var både bil, trailer og verksted på plass, og i 2018 tok han lisensen. Nå kjører Rusånes en Corvette 1979 i klassen Pro Modified, og bilen var nybygd til fjorårssesongen.

Stor overgang

Null til hundre på åtte tideler, og etter 100 meter er farten 250 kilometer i timen.

Steget fra en bil som kan kjøres på veien opp til pro modified-klassen er stort og uvanlig. Men slik ble det med Rusånes som fører og Hammer som sin fremste kompanjong i teamet Hammer Motorsport.

– Det er vel kanskje ikke noen som har tatt et så brått skritt som jeg gjorde. Det var fra en gatebil med 5-600 hester til at det nå er over 3000. Det er ganske drastisk, så det var ganske mange øyne som ble sperra opp da vi plutselig dukka opp med en sånn type bil, men det har gått bra, sier han.

I dragracing handler alt om det ene krafttaket, og alt er over på få sekunder. Med suksess kan du sikre gode omgangstider og etter hvert slå ut konkurrenter i dueller, men det er små marginer som skiller glede og skuffelse.

– Det er sinnsykt mange parametere som må stemme. Det er hjuloppheng, dekktrykk, effekt på motor - og vi tar jo ned effekten på motoren for å komme a startplaten, også må effekten tilbake igjen. All effekten er tilbake igjen i løpet av 1,2 sekunder, så det er veldig mye som må stemme innenfor noen tideler, eller så er det kjørt. 

Ikke minst er det utfordrende å aldri kunne teste mellom løpshelgene.

– Det er veldig vanskelig. Det er ikke som Oliver Solberg eller Dennis Hauger som kan teste, vi har ikke noe sted å øve. Jeg må øve på banen i konkurranser foran publikum siden vi er avhengig av en bane som er preppet med gummi og noe som heter «trackbite», og vi må ha brann og redning og alt mulig, 

I tillegg gjør ulike forhold fra bane til bane og fra time til time at prestasjonene kan variere stort.

– I 2024 kom jeg på andreplass i et EM-løp i Sverige, og kom til Gardermoen uken etterpå og hadde ikke rørt en skrue, men vi så ut som klovner fordi det var en annen temperatur og en annen bane å forholde seg til, 

Rekordjakt

Sportens komplekse natur gjør smaken av suksess og en vellykket gjennomføring ekstra god. For det her er jo ekstremt. Du må betrygge bilen for å si det på den måten,

– Det er et adrenalin-kick. Det er jo det uansett, men når det går bra så er det selvfølgelig ekstra moro.

Nylig slo Rusånes sin egen norgesrekord under Drag Challenge på Gardermoen Raceway. Uken etterpå satte han ny personlig rekord i den svenske EM-runden.

5,841 sekunder med 387 kilometer som toppfart er hans nye standard. Rusånes avanserte til semifinalen i Sverige, der det ble exit.

– Den offisielle europarekorden tror jeg er 5,714. Så vi er nå 13 hundredeler fra europarekord. Det hares ikke ut som at det er så mye, men i vår sport så er det ganske mye.

Rusånes er nummer fire i EM, før sesongen fortsetter på Hockenheim i Tyskland denne uken.

– Vi ligger bare ti poeng bak tredjeplassen. De to første er vanskelig å gjøre noe med, men det er jo så enkelt at plutselig kjører de i filler. Da er det kjørt og vi er forbi, så det er ikke mer enn det. Det er ikke umulig å få en veldig god plassering, men alt skal holde da, sier Rusånes.

– Nå ligger vi jo på de tidene som gjør at vi kan lett vinne et EM-løp hvis vi har litt marginer på vår side, fortsetter han.

Og selv om 13 hundredeler er mer enn det høres ut som mener han heller ikke at det er helt umulig å drømme om rekord. 

– Vi vet at vi har en av Europas raskeste biler, som også kanskje kan bli den raskeste om vi har griseflaks. Det kan godt hende det også, mene det er det å tørre å ta sjanser. Det er så dyrt å ødelegge moroer og det er så mye jobb å skru, men står jeg i en finale i Tyskland eller i England tenker jeg Erik Hammer sier til motortuneren vår at «nå sparer du ikke på noe», og da kan vi kjøre ned mot europarekord, avslutter Stian Rusånes.