Parkerer V8-børsa for å lade opp til en magisk helg i rallycrossbilen

I utgangspunktet er det baneracingen som gjelder for Stein Frederic Akre. Men når det bys inn til folkefest «borti høgget» fra hjemstedet, så må man børste støvet av rallycrossbilen igjen.

Publisert

Han er egentlig oppvokst med fast dekke under hjulene og litt lengre distanser og tidsbruk ute på banen enn hva rallycrossen innbyr til. Tryslingen Stein Frederic Akre er først og fremst en racingmann som gikk gradene fra gokart og Formel Basic og nå har endt opp som eneste nordmann i den svenske V8-serien.

Stein Frederic Akre. (Foto: Simen Næss Hagen)

Han er egentlig oppvokst med fast dekke under hjulene og litt lengre distanser og tidsbruk ute på banen enn hva rallycrossen innbyr til. Tryslingen Stein Frederic Akre er først og fremst en racingmann som gikk gradene fra gokart og Formel Basic og nå har endt opp som eneste nordmann i den svenske V8-serien.

Men de siste årene fikk han også smaken på rallycross, fordi «det så jævlig artig ut, da», som han selv sier. Og selv om baneracingen kanskje står hans hjerte nærmest, så er det noe eget med å få kjøre på Höljes. Så derfor er Akre tilbake i rallycrossmanesjen, i alle fall for denne helgen.

Hjemmebane i praksis

– Først og fremst blir jeg med fordi det er så nære, slik at det kommer mange kjentfolk dit. Og også sponsorer, selvfølgelig. Men banen er jo utrolig artig også da, sier Stein Frederic Akre til Parc Fermé.

I sitt andre løp overhodet i RX2-klassen, hvis vi skrur klokka nøyaktig ett år tilbake, så endte han opp med en knallsterk finaleposisjon og femteplass i nettopp Höljes. Dette ga mersmak for en som foretrekker store biler på lange asfaltbaner.

Stein Frederic Akre. (Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

Men han innrømmer at det fortsatt er baneracing som står hans hjerte nærmest, mye fordi han også får mer mil og timer igjen fir pengene.

– Ja, rallycrossen blir jo en del dyrere. Også handler det jo mye om flaks i denne rallycrossen da. Du kan trekke første heatet, også begynner det å regne før det tørker opp for dem som starter seinere. Også kjører man jo i tre-fire runder, mens i V8 får man i alle fall 20 minutter av gangen. Men rallycross så jo tøft og actionfylt ut, så jeg måtte jo bare prøve det, sier Akre.

Han sier seg fornøyd med semifinale, men visste ikke at så mange som 23 biler var klare til helgens løp. RX2 har tidligere i år bare klart å skrape sammen nok førere til akkurat å fylle to semifinaler i de andre løpene.

Stein Frederic Akre imponerte i sitt første løp i Höljes i 2017. Der kom han helt til finalen og ble nummer fem. (Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

– Oi, det er såpass ja! Jaja, jeg er fornøyd om jeg kommer til en semifinale. Vi snakker jo en VM-runde her, og jeg har ikke kjørt bilen noe særlig i år. Prøvde den såvidt i Höljes tidligere, og da gikk den ikke noe reint. Men Olsbergs har hjulpet meg, så den skal gå bra nå, håper jeg, sier han.

Trives med V8-satsing

Akre er tydelig på at det nok blir med dette løpet i RX2 i år, først og fremst som følge av kostnader. Hovedsatsingen er den svenske V8-serien som samkjøres med blant annet TCR Scandinavia, som er etterfølgeren til STCC som gikk konkurs i fjor. I denne serien er bilene i praksis ganske så like, basert på rørramme og - logisk nok - V8-motorer, og skallet på bilen til Akre tilsvarer en Chevrolet Camaro.

– Jeg trives jo godt i miljøet. Jeg gjør det. Det er mange jeg kjenner der, også liker jeg jo denne Camaroen ganske bra da. Også syns jeg det er lettere å gå fra rallycrossbilen til V8eren, enn motsatt, så vi får nå se hvordan det går til helga, humrer Akre.

Höljes blir i det minste den korteste veien til et løp han drar på i år. Alle løpene i Sverige befinner seg langt, langt unna hjemstedet og altfor lang reisevei til at han klarer å få med seg mange venner og sponsorer for å se på. Derfor blir Höljes også et ekstra høydepunkt.

Stein Frederic Akre i sin Chevrolet Camaro i det svenske V8-mesterskapet. (Foto: V8 Thunder Cars)

– Det nærmeste anlegget i V8 er vel Karlskoga, som det bare er 35 mil til. På Knutstorp var det jo 85 mil, så jeg skjønner godt at folk ikke vil reise så langt for å se på oss der, innrømmer han.

Powered by Labrador CMS