Slik fikk han smaken på rally med sportens nye billigklasse

RALLY: Fra og med Lygnasætersprinten i romjula er det blitt kjørt syv løp i norsk rally etter at den nye billigklassen B-Zero ble innført. Dette er en godt etablert standardklasse i baneracing, primært med regelverket hentet fra Storbritannia, som etterhvert har fått et godt fotfeste også her i Norden.

I hovedsak består dette av standardbiler ned til beinet fra tre ulike bilmodeller med identisk plattform; Toyota Aygo, Citroën C1 og Peugeot 107, alle med 68 hestekrefter og forhjulsdrift uten differensialsperre.

Det vanket stor spenning etter at klassen ble godkjent for rallykjøring i forkant av denne sesongen, for å styrke tilbudet om å kunne prøve rally til en billigere penge i kjølvannet av de økte kostnadene i samfunnet, inkludert bilsport.  

Positivt overrasket

Fasit etter syv løp er at 12 førere har prøvd klassen fordelt på syv registrerte biler som er blitt tatt i bruk. Samtlige syv ble benyttet under Numedalsrally, som ble deltakerrekord i ett løp så langt i år. Det er RPC-guru og en av klassens sentrale personer i Norge, Dan René Larsen, som topper lista med fem deltakelser. Ellers har Alf Marius Loe Sandberg, Kjetil Kristiansen og Jon Renstrøm kjørt to løp hver.

Blant aktive utøvere og profiler som har testet klassen én gang finner vi blant annet Frank Tore Larsen, Steve Røkland, Marius Bermingrud og Joakim Skalstad. De øvrige utøverne, Christian Eyde, Sigbjørn Mæhlum, Martin Memo og André Strandene har alle fått sin debut i rally som følge av denne klassen.

– Jeg må si jeg er positivt overraska. Så klart, spesielt på Numedalsrally med raske etapper så skulle man til tider ønske at det var mer effekt. Men jeg er overraska over hvor mye du kan pushe i sving, og det kan pushes enda mer enn hva jeg gjorde og, sier Alf Marius Loe Sandberg til Parc Fermé.

Lettvint å registrere

Bilparken med B-Zero-biler var allerede godt forankret i Norge, med et teknisk regelverk fra baneracingen man kunne legge blåkopi på hvor rallytilpasningene i bunn og grunn kun handler om en ekstra stol og dekk tilpasset skogsbilveier.

I januar talte bilparken nesten 50 riggede biler bare i Norge, som følge av racingen.

– Å få godkjent som rallybil var ganske enkelt egentlig. Det var proformalsens fra biltilsynet, sp fikk man godkjent bilen til å ta EU-kontroll, og da fikk vi hvite skilter. De bilene som er importert får svarte skilter, sa Dan René Larsen til Parc Fermé etter B-Zero-klassens rallydebut på Lygnasprinten i romjula.

Han har flere års erfaring med klassen fra baneracingen og vet hva denne typen billigbilsport tilfører selv om farten er betraktelig lavere enn det meste annet.

LES OGSÅ:

Nå blir det rallykjøring med disse billigbilene fra racing

– Det morsomme er at terskelen blir såpass lav. På bane stiller man opp fort som en gjeng, som en familie eller som et firma som kjører langløp. Det blir sosialt og hyggelig. Også blir løpet annerledes, sier Larsen.

Fullbyrdet debutantstatusen

Med flere NM-gull og andre medaljer på samvittigheten, fortrinnsvis fra baneracing, så snakker vi om en 23-åring med mye erfaring og vant til høy fart. Men selv om veivalget i karrieren handler om baneracing, så bor det en ihuga rallyentusiast inni ham - så det å få prøve rally har vært en mangeårig drøm

Og da spilte det ingen rolle at kontrastene ble ekstra store i forhold til hva han er vant til.

– For min del, med rally og hele konseptet, så var dette en veldig kul erfaring, sier han, som fullførte både Flesbergsprinten og Numedalsrally, og med det nå er fullverdig rallyfører med C-lisens og ikke lenger debutant.

Det er hans mangeårige sponsor Petter Fausko som sørget for at Sandberg, som forøvrig er lillebror til Nürburgring-guruen Oskar Sandberg, fikk prøve. C1-bilen som Fausko har kjøpt inn for sesongen er blitt kjørt også av Frank Tore Larsen, Steve Røkland, Marius Bermingrud og Kjetil Kristiansen.

Minus 100 kilometer i timen

Og der Sandberg er vant til toppfart på godt over 220 kilometer i timen, så kan du fjerne hundre av dem for å finne maksfarta fra Numedalsrally.

– GPSen viste 124 kilometer i timen på det raskeste partiet på Smådøla. Selv om fartsfølelsen kanskje ikke var enorm, så kommer svingene brått på det. Og utfordringen ved at vi starter så langt bak er at vi hele tiden veksler mellom sporene. Du må være våken.

– Så det går fint an å sladde med en slik bil?

– Åjada! Ofte midt i en sving, hvis du bomma med at rumpa kom utenfor sporene, så måtte du ha bilkontroll.