Erik Pedersen:
– Vi hadde en veldig fin arbeidsfordeling. Han kjører bil og jeg ordner resten
Minnene og de unike opplevelsene med Valter Chr. Jensen lever videre for Erik Pedersen, som nå vender tilbake til hjemmebane etter østerriksk rallyeventyr.
Publisert
Sist oppdatert
RALLY: Når kartleserveteran Erik Pedersen denne helgen vender hjem til kjente trakter for å kjøre billøp på norske trakter igjen, så er det i et helt nytt kapittel i hans kartleserliv.
Som et mellomledd mellom to epoker innenfor norsk rally, har birøkteren fra Svarstad nord for Larvik tatt med seg en unik bagasje fra høyrestolen over flere tiår over i et nytt og spennende prosjekt, sammen med unge Martin Stenberg (23) fra Hadeland. Et intenst program som for en drøy uke siden ble avsluttet i Østerrike i en innholdsrik sesong med mange tekniske nedturer, med innimellom svært imponerende tider på de krevende asfaltveiene i Mellom-Europa.
– For det først, så er det spennende og mye nytt. Og for å si det sånn - det er mer nytt for meg å sitte i en forhjulstrekker, enn å bytte fra WRC- og Gruppe B-biler. Det er mange år siden jeg har sittet i en gnager, sier Erik Pedersen til Parc Fermé.
Fra Østerrike til Larvik
Men nå vender de altså hjem til Larvik for årets nest siste NM-runde i rally. Pedersens ubestridte hjemmebane, med tett tilknytning til arrangørklubben NMK Larvik. Østerrike-sesongen er over, og nå kan de vise hva de har lært gjennom et beintøft nivå mot konkurrenter som spesialiserer seg på det faste underlaget.
– Det er moro og spennende, og jeg går ut fra at jeg tilfører en viss trygghet når jeg har vært med på dette før, sier Pedersen.
Og der Stenberg såvidt er i startgropa av sin karriere, så tok altså Pedersens største kapittel i sitt rallyliv slutt tidligere i år.
En av Norges mest markante rallyskikkelser gjennom tidende, Valter Christian Jensen, sovnet inn etter en tids sykdom. Mannen som alle i norsk bilsport visste hvem var, og som har vært en av Pedersens aller mest allierte over mange år.
– Det har vært tøft, og det er tøft. Men jeg har vært forberedt, og dessverre har jeg trening med dette, tilbake i 1997, sier en åpenhjertig Pedersen om da også mistet datteren sin til kreft for snart 30 år siden.
Hele historien hans med Valter ser han tilbake på med et utelukkende smil om munnen. Eienomsbaronen fra Oslo var kjent for å ha utstyret i orden, og var en tvers gjennom ekte entusiast for de beste maskinene som har eksistert i rallysporten.
Unikt rallybilrepertoar
Det gjør at Pedersen har fått være med på et rallyeventyr helt utenom det vanlige. Fra WRC-maksiner som Ford Escort og Ford Focus, til Gruppe B-monsteret Lancia 037 Rally, og ikke minst kraftpakkene av en Porsche 911 Carrera RS, både i «duck tail» og «whale tail»-variant.
Lista er lang, men det er også verdt å slenge på BMW M3 E30 og Ford Escort MKII på tampen av deres aktive karriere sammen i historisk EM-rally, hvor de sikret flerfoldige gullmedaljer og løpsseire.
– Kall det ren luksus egentlig. Vi hadde en veldig fin arbeidsfordeling. Han kjører bil og jeg ordner resten. På disse 33 årene vi hadde sammen, så har vi aldri kranglet. Vi har vært uenig, ja, men aldri kranglet, slår Pedersen fast og ser tilbake på sin rikholdige historie sammen med Valter.
Triumfene og titlene er en ting. Men opplevelsene sitter lagret i minnet for alltid. Selv helt til det siste. De senere årene er det nemlig den historiske rallykjøringen som preget deres reise sammen.
– Det morsomme er at Valter hadde ikke veldig stor erfaring på asfalt før vi begynte med historiske løp. Tok ikke lange tiden før han ble omtalt som asfaltspesialist. Noe av styrken hans var at han tilpasset seg veldig lett alt mulig. Fra Focus WRC til en gammel Porsche. Og det er en utfordring
«Balleføre»
Valter minnes han først og fremst som en sindig ordensmann. Og som nevnt - de kranglet aldri. Det virket som Valter var oppriktig lettvint å ha med å gjøre i alle disse årene.
– Et lite paradoks på en måte, det var at Valter slo aldri på stortromma. Han var veldig nøktern, men ting skulle være i orden og så godt som mulig. Og godt forberedt. Det var et nøkkelord for han. Det skjedde at vi droppet noen billøp fordi det var noen detaljer som manglet.
– Hva var Valters styrker bak rattet?
– Det var det vi kalte balleføre. Jo dårligere forhold, jo bedre kjørte han. Regn, løv og mørke og sånt, og litt søle oppå der. Noe det var ofte av nede i Spania også, for ikke å snakke om i Østerrike. En gang med Porsche, så kjørte vi på snø med slicks, og var eneste historiske bilen som kom over fjellpasset.
Den villeste rallybilen
Etter årevis med norske rallyløp, der de prydet startlistene med solide biler og stabil kjøring, så la de ikke skjul på at de ble litt lei de samme norske rallyveiene. De ville oppleve noe nytt og få noe annet ut av rallykjøringen sammen.
Det er slik Erik og Valter endte med å reise utenlands, kombinert med fascinasjonen for eldre historiske biler og det miljøet som var der ute. De siste årene har også denne interessen skutt fart her hjemme i Norge, men denne duoen var sånn sett litt forut for sin tid.
– Da vi i begynnelsen begynte å få litt resultater, så irriterte det oss litt - for vi hadde større omtale i italiensk presse enn er hjemme. Men vi ser flere har fått opp øynene og prøvd å komme seg mer ut, sier Erik.
Hva han karakteriserer som noe av de heftigste opplevelsene fra høyrestolen, så er han ikke i tvil. Det er Gruppe B-Lanciaen.
– Det var jo helt sinnssykt. Det er som å kjøre gokart. Det ene «drawbacket» er at motor og kompressor ligger 10 centimeter bak ryggen, så det bråker så ubeskrivelig. Etter at vi holdt på med den en stund, så prata vi med en del italienere som hadde kjørt, blant annet Marku Alén, og alle der hadde hørselskader. Det andre «drawbacket», er at det målte mellom 60 og 70 grader inne i kupeen. Det er lunt. Men det er det heftigste jeg har vært med på.
Valters fortjeneste
Savnet etter Valter er naturlig nok stort. De var som to erteris.
– Valter var ingen hissigpropp. Ikke jeg heller. Det du kan kalle en veldig fin tone. Vi har lært mye av hverandre.
Men selv om Valter er borte, så lever rallyen videre. Både med minnene over mer enn tre tiår med rallylegenden, og nå hvor Erik er med på å bygge en ny karriere med unge Martin. Unggutten som Valter la sin hånd rundt helt til det siste. Koblingen mot Østerrike og støtten der nede som har gjort det mulig å kjøre i år, er ene og alene på grunn av Valter.
– Han har jo vært med å styre skuta. Han har jo vært sterkt involvert i begynnelsen når dette skulle planlegges. Vi hadde et møte hjemme på kjøkkenbordet, der Martin ble stramma opp litt om alvoret ved å kjøre billøp. Så det er moro for meg nå å havne i bil sammen med en 23-åring.
