Det er selvfølgelig pur instinkt å hjelpe en kvinne i nød. Inne på publikumsetappen på Brandbu var det Oscar Solberg som tok ansvaret da Kristiane Hvaal Engh satte seg fast i snøen. Men hun fikk det litt vel travelt da Oscar Solberg vennlig prøvde å levere tilbake spaden som tilhørte bilen.

Ikke reis fra spaden din da, Kristiane!

Oscar Solberg fikk fart på publikum og tok regien da Kristiane Hvaal Engh kjørte seg fast etter hoppet rett før mål på superspesialetappen.

Publisert Sist oppdatert

RALLY: Som vi skrev om i vår forrige sak, så bød den nye superspesialetappen inne på Brandbu på Hadeland på mye action og dramatikk. Ikke alle førere kom seg helskinnet igjennom første turen, og de som følte de kanskje feiget ut litt på første gjennomkjøring hadde litt å revansje på runde to.

RALLY: Som vi skrev om i vår forrige sak, så bød den nye superspesialetappen inne på Brandbu på Hadeland på mye action og dramatikk. Ikke alle førere kom seg helskinnet igjennom første turen, og de som følte de kanskje feiget ut litt på første gjennomkjøring hadde litt å revansje på runde to.

Kristiane Hvaal Engh var en av mange som fant ut at en skulle ta i litt ekstra over den siste bakketoppen før mål. Og med fullt gasspådrag over hoppet ble det en adskillig annerledes linje i landingen enn det som var tenkt.

Kristiane Hvaal Engh tapte et drøyt minutt inne på publikumsetappen. Men det gjorde ingenting. I mål var hun blid som ei sol, både for fullført løp og ikke minst hjelpen hun fikk fra Oscar Solberg og de andre tilskuerne som stormet frem for å hjelpe henne ut på veien igjen.

Glad og takknemlig

Og da hun fikk smake litt på brøytekanten, så var hun optimistisk nok til å ta rennafart - men selv den lange fjæringsveien på hennes Ford Fiesta R5 var ikke nok til å holde unna for den dype og sleipe snøen som til slutt fanget henne og mor Gunhild i kartleserstolen.

– Jeg tenkte liksom at «jaja, vi får satse litt over hoppet». Jeg prøvde å legge meg til høyre, men mange hadde kjørt av der både før og etter meg også, så, sa en eller smørblid Kristiane Hvaal Engh til Parc Fermé før målgang.

For førstemann på plass for å starte bergingen av Kristiane, det var ingen ringere enn Oscar Solberg. Han hadde akkurat sett pappa Henning ta kraftig inn på løpets leder Frank Tore Larsen på dette tidspunktet, men han nøyde seg ikke med å forlate etappa etter at pappa hadde kjørt gjennom som tredje bil på veien.

Og det skal 19-åringen fra Toten være glad for.

– Det var gøy! Han stod på, og jeg takka han for det etterpå. Det var helt supert at han tok med seg folk. Han sa etterpå at «folk stod bare med henda i lomma», også sa han bare «DET GÅKKE AN!». Så han måtte jo prøve å hjelpe til, liksom. Det var absolutt gøy, sier Hvaal Engh.

Se hele seansen i bildeserien under!

Her innser Kristiane Hvaal Engh at hun har gitt vel hardt på, og bommet på linja, over hoppet før siste svingen inne på superspesialetappen på Brandbu,
Og da er brøytekanten nådeløs mens fem varmegrader gjorde den tunge, kramme snøen til den reneste bilmagneten.
Til tross for massiv fjæringsvei på en R5-bil, så ble hun til slutt stående å spinne mens skliplata lå godt, avslappet oppe på snøen.
Og hvem er først på plass? Jo, selvfølgelig. Oscar Solberg. I full spurt, antakeligvis har han aldri før løpt så fort i hele sitt liv, så var det beint fram for å få Kristiane så fort som mulig opp på veien igjen. Men - det er ingen jobb han klarer aleine.
Broddene var selvfølgelig ikke på, og med en litt sein innbremsing på Oscar var det like før han selv trengte bergning også. Men han kom unna med en tobeint breisladd og uoptimalt tangeringspunkt for å sjekke fronten på bilen.
Snømengden skal måles, og her skal det gravis. Oscar har vokst opp ute i rallyløypa, og klekker ut en umiddelbar plan om hvordan bilen skal graves opp.
Samtidig som han veileder Kristiane inne i bilen, tar han også regi og dirigerer folk rundt bilen og skaffer orden og oversikt slik at alt kan gjøres i riktig rekkefølge.
En av funksjonærene var også på plass og hjalp Oscar med å få ut spaden fra bagasjen på rallybilen. Men det var operasjon «Redd Kristiane» igang for fullt.
Spaden tas selvfølgelig i egne hender. Nå skal det graves!
– En heftig treningsøkt, hevder Oscar Solberg i dét det spas til 20 i stil for å få måket vekk den tyngste snøen som holdt hjulene i full spinn over bakken.
Plutselig ble det grep under hjulene, og Kristiane og mamma Gunhild fikk ekstremt dårlig tid. Med full gass ble bakluka til en gedigen spoiler. Men - har du ikke glemt noe her, Kristiane?
Desperat løper Oscar etter for å få levert tilbake spaden. Bilen er nemlig ikke teknisk godkjent for å kjøre rallyløp dersom bilen ikke har spade fastspent inne i bilen. Mulig noe optimistisk å prøve og ta igjen en rallybil med to bein som framkomstmidddel.
Men Oscar ga seg ikke! Kristiane MÅTTE få tilbake spaden.
Raskt innser han at ble igjen alene med spaden. Håpet nå er å få levert den fra seg slik at Kristiane kan fortsette løpet. Og mens Oscar tar en pust i bakken kan vi fastslå at hun fikk overrakt spaden like etterpå og kunne fortsette løpet som før.

Veiledet både fører og publikum

Vi fanger opp Oscar like etterpå for å høre litt mer bakgrunnen for hans massive innsats. Og det rimer godt med hva Kristiane nettopp har fortalt oss.

– Det var INGEN som gadd å gjøre noe. Så jeg måtte steppe inn, og bare si at nå MÅ vi få den bilen opp. Det var jo så vidt den var utenfor veien. Men - det er gøy å hjelpe til! Det er ikke første gang jeg har gjort det. Så jeg måtte vise til folk at én må stå og holde veien, og én må få den opp. Berge bil, det kan jeg, sa en rakrygget og fornøyd Solberg etterpå.

Han var første mann på plass, rekognoserte området, og åpnet døra til Kristiane for å komme med velmenende råd mens andre fant fram spaden som alle rallybiler er pålagt å ha med seg. Med det var redningsaksjonen igang.

– Hun hadde ikke skrudd av «responsen» på turboen, så hun stod bare og «burna» med responsen på. Det går ikke, for da blir turboen varm og fucker opp alt annet. Også måtte jeg dirigere litt folk også. Nei, det er bare moro dette altså, slår Oscar fast.

Kjørte fra spaden

Litt over ett minutt senere fikk de løs mor og datter. Og Kristiane hadde det åpenbart travelt. Responsknappen fant hun kvikt, og med full gass freste hun over mål - med bakluka åpen, og med Oscar løpende etter seg med spaden.

– Fikk hun spaden tilbake, egentlig?

– Ja, hun fikk spaden igjen! Jeg kasta den fra meg, men hørte at hun fikk den levert, sier Oscar, noe Kristiane også kan bekrefte.

26-åringen fra Spydeberg mener at noe av underholdningsverdien, for ikke å si privilegiet, ved å være tilskuer, det er nettopp å kunne berge biler som har kjørt av.

– Det er jo litt underholdning når noen kjører av også, så da MÅ man hjelpe til. Det er en heftig treningsøkt å gjøre det også. Men jeg var kjapp! Jeg er alltid kjapp. Uansett hvem som drar av, så er jeg der for dem, konstaterer Oscar.

Powered by Labrador CMS