Rally Hadeland:
Sulten publikumsetappe spiste opp flere av førerne
Sentrumsetappen på jordet i Brandbu ble en stor suksess for publikum og arrangør. Men ikke nødvendigvis for alle førerne.
Publisert
Sist oppdatert
RALLY: Nytt av årets utgave av Rally Hadeland var publikumsmagneten på Brandbu, relativt sentrumsnært og godt tilrettelagt for publikum. Og folk kom i hopetall, og for mange var dette kanskje den aller første gangen man fikk se rally i direkte levende live.
Men til «mikke mus-etappe» å være, som ikke alltid er en favoritt hos førerne, så var den gjengse tilbakemeldingen svært positiv. En utfordrende løype til tross, så var det mange av førerne som roste opplegget, og gjerne så samme publikumsetappe tilbake igjen ved neste Rally Hadeland.
Dog var det ikke alle førere som kom like heldig ut av etappen. På første gjennomkjøring var det bakketoppen helt i enden før man vendte tilbake mot siste del av etappen som skulle utfordre førerne skikkelig. Og den første ulykksalige var Ingrid Maria Fulsås og kartleser Kristian Lien.
– Jeg er jo litt lav
Og da skulle det også bli noen utakknemlige tilrop mot publikum, som - som nevnt - kanskje ikke var de mest erfarne. For hardbarka rallyfans har for vane å stupe fram til biler som kjører seg fast, nesten i det hele tatt før bilen hadde stoppet.
På Brandbu gikk sekundene fort. Fulsås skjønte ikke hva som skjedde.
– Det ble litt hett i bilen, der! Og stakkars kartleseren min også da, sier Ingrid til Parc Fermé.
– Jeg så ikke veien der oppe. Jeg er jo litt lav, så jeg så ikke veien ordentlig, forklarer ungjenta videre om årsaken til at kun kjørte seg fast uten at farten nødvendigvis var spesielt høy.
Hun satt og håpet, som rallyførere gjerne gjør og forventer, at publikum skulle ta beina fatt over jordet og hjelpe til. Og etter mye roping, skriking og veiving med armene, så kom publikum omsider til slutt.
– Ja, de stod bare å så på. Så vi tenkte, «fader, skal det ikke komme noen?». Men de kom når vi fikk vinket, sier Fulsås, som på alle måter bare er svært glad og takknemlig for at de fikk gravd og dyttet henne løs.
I mål ble det en fin-fin fjerdeplass i klassen.
– Dagen har vært kjempefin. Eneste målet var å komme i mål. Det gjorde vi nå og fikk samlet gode erfaringer, sier hun.
Nesten ufrivillig brutt-hattrick
Andre rallyførere hadde mer flaks og var godt ute i brøyta. For eksempel unggutten Karl Peder Nordstrand som var første bil etter Fulsås, som var griseheldig som ikke ble stående etter massiv snøfresing på toppen av bakken. Også Marius Bermingrud kasta snø litt tidligere på'n der.
Men andre skal også være glad for at Ingrid fikk varmet opp publikum. Herbjørn Haug har hatt en uheldig start på rallysesongen med to brutte løp på rad med avkjøringer, og igjen var friskusen fra Grue i det uheldige slaget og stod fast på eksakt samme sted som Fulsås.
Denne gang var publikum raskere på plass, men Haug stod enda mer fast etter at han - kanskje litt optimistisk - tok fart for å se om han kom seg løs. I stedet gravde han seg godt ned i snøen, men med god hjelp fra publikum som nå virkelig hadde lært og forstått hva deres knallharde innsats betyr for desperate rallyekvipasjer med høyt tenningsnivå og horna gjennom hjelmen, så fikk Haug og kona Alina Drazkowski i kartleserstolen lirket seg løst og fullført etappen med et tidstap på godt og vel fire minutter.
Tok rennafart i snømassene
Men flere andre fikk også kjenne på Brandby-etappens apetitt ved første gjennomkjøring. Og det var en Volvo-bande av dimensjoner, der både Lars Erik Haug, Andreas Pedersen og Fredrik Kviserud fikk kjenne på brøytekantene. Også B-Zero-fører Dan René Larsen fikk et ublidt møte med snøen.
Dagens «shortcut» gikk dog uten tvil til Torbjørn Eidså, som dro av på samme sted som nevnte Fulsås og Haug. Men han beholdt momentumet i bilen, tok rennafart ned den stupbratte bakken på jordet, og havnet rett i tidskontrollen ut av etappen, uten å fullføre de siste hundre meterne, ei heller passere mål.
Sørlendingen hadde virkelig bestemt seg, og stolte på regelverket ved at han fikk utdelt makstid på etappen uten å bli tvunget til å bryte.
– Vi skjønte med en gan vi kom over toppen der at dette ikke går. Ikke har vi firehjulstrekk heller, så skulle vi prøvd å redde oss inn, så hadde vi blitt stående - og for alt vi vet ville løpet vært over. Så da tok vi fart ned bakken, kjørte inn til tidskontroll og tok imot makstiden på etappen, forteller Eidså, som til slutt også fikk fullført NM-runden på Hadeland.
Og andre gjennomkjøring av Brandbu-etappen? Joda - den er verdt en helt egen historie som vi kommer tilbake til litt senere.
Se bildeserie av flere av avkjøringene under på SS4:
