Slik vil Christian gjenta bragden – men med dårligere odds

RACING: Christian Krognes tar ikke sorgene på forskudd. 24-timersløpet på Spa-Francorchamps er et løp som alltid vil hefte ved ham. Seieren i 2018 er hans desidert største bragd i karrieren, og en av de største enkeltprestasjonene gjort for norsk bilsport.

Åtte år senere venter atter et forsøk.

– Det er en slags ære å få være med igjen, sier 36-åringen fra Hamar.

Løpet sammenliknes med de to andre store 24-timerne i Europa, fortrinnsvis Le Mans og Nürburgring. Men disse tre løpene har også så totalt ulik karakteristikk, at det for en fører er vanskelig å måle den rent sportslige prestisjen.

Likhetstrekkene mellom løpene er naturlig nok lengden, historikken til banene, og ikke minst historikken også til selve løpene. Som har blitt kjørt tiår etter tiår, og hvor det kryr av internasjonale bilsportstorheter på adelskalenderen.

69 biler

Forskjellen blir på mange måter at Le Mans sitt unikum ligger i hva gjelder VM-status og kommersiell totalpakke - og internasjonal anerkjennelse. Hvor GT3 også blir en underklasse sammenliknet med toppklassen Hypercar.

På Nürburgring er det annerledes, hvor GT3 er toppklassen blant en haug andre lavere klasser - og gjennom en banekarakteristikk som byr på en helt annen overlevelsesferdighet enn de andre løpene.

Hva så med Spa-Francorchamps? Vi ber Krognes forklare:

– Dette er det ene løpet alle GT3-førere vil vinne. Det er det største, hvor hele eliten samles. Det er ett eller annet med Spa ogs, kanskje kombinasjonen ved at Spa også har veldig stor lokal interesse. Det er ekstremt mye mennesker her nede også, jeg vet ikke hvor mange hundretusener det er her gjennom helgen. Nei, så det er ett eller annet, sier Aston Martin-føreren.

69 biler i eksakt samme bilkategori er altså på plass. Ingen Hypercar-biler, men heller ingen GT4, TCR eller Dacia Logan som som må forseres.

Avhengig av sikkerhetsbilen

Likevel er den norske Walkenhorst-føreren forsiktig optimist, og proklamerer noen utfordringen på veien som han frykter blir utfordrende - først og fremst tidlig i løpet. Men at dette er hindere som kan forseres og sette dem i bedre posisjon enn hva oppladningen til løpet tilsier.

Mangel på toppfart på de raskeste partiene er allerede adressert. Det samme er håndteringen av ekstremvarmen som preger hele Mellom-Europa.

– Det er fryktelig varmt her nede. Det har vært over 40 grader nå. Bilen vår trives ikke noe godt i varmen, men det er meldt kjøligere utover i helgen, og på natten må vi kunne ha en god bil, sier Krognes, før han også poengterer:

– Løpet lever sitt eget liv.

Men selv om vi snakker om et 24-timersløp, så vil sikkerhetsbilen likevel samle hele feltet. Det kan være nøkkelen som berger de vanskelige førstetimene for Krognes og teamkompisene Henrique Chaves og Jamie Day. For de er rett og slett avhengige av at det blir noen krasjer tidlig i løpet, skal vi tolke ham rett.

– Vi må nesten lene oss litt på sikkerhetsbilen de første timene. Så håperj eg vi har mer fart jo mer løpet går. Så det handler om å overleve de første 12 timene, så håper jeg vi har mer å punsje med mot slutten, at vi ikke kjører ut og holder bilen. Det er hele tankesettet til hele teamet, slår han fast.

På kvalifiseringen endte de nede på en 19. plass, hvor Christian Krognes' sitt pass i andre kvalfiisering også ble bilens bestenotering.