Kommentar:
VM i rally og rallycross kan ikke tas seriøst slik de holder på nå
Sport og idrett handler primært om å være best når det gjelder. Slik burde det også vært i bilsporten. Det er det nødvendigvis ikke.
Publisert
Sist oppdatert
RALLY: Skal en alpinist vinne utforrennet fordi han er raskest fram til han hekter i siste port? Skal et fotballag som har flest avslutninger og høyest ballbesittelse få tre poeng selv om det blir 0-0? Skal en skihopper vinne hopprennet fordi han hoppet desidert lengst i første omgang, men tryner i andre omgang?
Hvis svaret på disse spørsmålene er nei, så bør du lese videre - for da er denne kommentaren av høy interesse.
For i to av de bilsportgrenene som står nordmenn nærmest, så kan du faktisk være best uten å være best. Da snakker jeg om rally og rallycross, og det på øverste nivå i verden.
Denne helgen vant Sebastien Ogier den portugisiske VM-runden i rally, men Ott Tänak stakk av med flere poeng enn ham. Hvordan er det egentlig mulig? Det skal jeg komme tilbake til. Først litt relevant historie fra en beslektet bilsportgren, som er like oppsiktsvekkende som den er glemt.
Fire poeng mer enn vinneren
For 11 år siden, i 2013, ble jeg introdusert for et ganske så oppstykket poengsystem hva gjelder internasjonal bilsport. IMG hadde tatt over de kommersielle rettighetene i Rallycross-EM, innført semifinaler framfor stigebaserte finaler, og ikke minst stykket opp mesterskapspoengene underveis i en løpshelg.
Der og da tenkte jeg det var en god tanke. Jeg syns introduksjonen av semifinaler var god fordi det er et format enda flere har et forhold til. Og jeg syns fortsatt semifinaler fungerer godt i rallycrossen, selv om jeg heller ikke er noen motstander av A-, B- og C-finaler. Og jeg likte den umiddelbare ideen som at man fortjener å få litt betalt for det man presterer gjennom en lang helg.
For som de fleste vet; i rallycross er formatet i praksis en eneste lang kvalifisering om startposisjoner i finaler, hvor man kjører mange omganger, møter mye motstand og må gjennom tøffe hindere bare for å kunne stille til start i en tellende finale.
Én liten førerfeil, ett teknisk problem eller en påkjørsel fra noen andre innledningsvis kunne potensielt ruinert hele helgen din, og posisjonen din i mesterskapet. Derfor var det jo fint at man kunne få poeng for plasseringene innledningsvis, og attpåtil i semifinalen om man kom seg dit.
Det skulle gå to runder før jeg begynte å skjønne at matematikken her ikke var spesielt solid. I den andre EM-runden i Portugal, hvor norske Mats Lysen tok andreplassen i finalen - men stakk av med mest poeng for helgen. Og rent matematisk var vinneren av løpet.
Årsaken til det var at han fikk 13 mesterskapspoeng ved å kvalifisere som nummer tre etter fire omganger, han fikk fem mesterskapspoeng for å bli nummer to i semifinalen, og han fikk fem mesterskapspoeng for å bli nummer to i finalen. Totalt 23 poeng.
Timur Timerzyanov var innledningsvis den aller raskeste med topplassering både etter omgangene og etter semifinalen. Fram til finalen ga det ham 22 mesterskapspoeng. I finalen, det som avgjør hele totalplasseringen og statistikken for evigheten, endte med et brutt løp, og han fikk bokført null finalepoeng. Men totalt for helgen bare ett poeng bak Lysen som ble nummer to. Til tross for han brøt da det egentlig gjaldt, så ble han nummer to i poengfangsten i mesterskapet.
Liam Doran hadde en svakere kvalifisering, der han fikk åtte poeng ved kvalifisere som nummer syv. Det ga likevel startposisjon fra andre rad i semifinalen, hvor han blir nummer to. Han leverer så en solid finale, dog godt hjulpet av at Petter Solberg tjuvstartet og måtte ta to turer i alternativsporet, men like fullt vinner han finalen fortjent. Regnestykket ble 8+5+6, altså 19 poeng. Verdt å nevne at Solberg (11+6+4) i tillegg til Davy Jeanney (15+4+2) fikk mer poeng enn Doran - uten å være bedre enn ham i det avgjørende øyeblikket.
Poengsystemet ble riktig nok justert da VM ble innført året etter, men bare ved at vinneren i finalen fikk to poeng mer, åtte i stedet for seks.
Rally-VM er blitt like fucka
Det har med andre ord også skjedd flere ganger på over ti år at et slikt poengsystem har gitt skjevfordelinger i poengfangst kontra oppnådd plassering rent faktuelt og statistisk.
Så hvorfor tar jeg opp dette nå? Jo - grunnen er jo at dette nå har nådd Rally-VM med full styrke. Og som om ikke den internasjonale toppklassen i rally ligger nede med brukket rygg fra før, så har valget om å innføre dagens poengsystem sørget for å tråkke på mesterskapet ytterligere.
Det nye poengsystemet i Rally-VM er altså som følger; den som leder etter lørdagens kjøring får 18 poeng, andremann får 15 poeng, tredjemann 13 poeng etc ned til ett poeng til 10. plassen. Så får de syv beste bonuspoeng for søndagens kjøring isolert sett fra syv til ett poeng. Så hvis du er raskest kun på søndagens etapper, så får du syv poeg
Jeg har sett tendensen gjennom sesongen, og egentlig kom konklusjonen allerede i Rally Sverige. Men jevnt over i de fem VM-rundene hittil i år, så har vi sett poengfangster til mesterskapet som på ingen måte står i stil med faktisk oppnådd prestasjon. Derfor har jeg også tatt meg bryet med å sammenlikne hva årets poengfangst ville blitt med fjorårets poengsystem, og det ville sett slik ut blant de syv beste som har kjørt mer enn halvparten av løpene.
Navn – 2024 poeng vs 2023– Differanse
• Thierry Neuville – 110 / 95 – 15
• Elfyn Evans – 86 / 79 – 7
• Ott Tänak – 79 / 61 – 18
• Adrien Fourmaux – 71 / 57 – 14
• Sebastien Ogier – 70 / 77 – -7
• Takamoto Katsuta – 49 / 41 – 8
• Kalle Rovanperä – 36 / 35 – 1
Hva sier denne oversikten oss egentlig? Jo - at du scorer samlet sett godt for innsats du gjør underveis - men hva du får til totalt har egentlig null å si. Att Ott Tänak har vært raskest på to søndager skal ikke gi ham 14 poeng ekstra, når han ikke har brukt fredagen og lørdagen til å komme i posisjon til å kjempe om totalseieren.
Eller Adrien Fourmaux, som kjørte av i finaledagen i Kroatia og tapte over et kvarter, men likevel klarte å karre til seg 13 poeng i dette løpet selv om han ble nummer 17 og ikke skulle hatt noe annet enn poengene for Power Stage-seieren.
Brøt fredag - fikk mer poeng enn en 5. plass
Kalle Rovanperä fikk 20 poeng for å kjøre et særdeles imponerende prikkfritt Safari Rally Kenya, men han fikk også 11 poeng for Rally Sweden etter å ha driti seg ut på SS4 på fredagen og egentlig brutt, men restartet, vært nest raskest på søndag og samtidig innkassert en Power Stage-seier. Altså ni poengs forskjell på to diametralt forskjellige innsatser og prestasjoner.
En som ikke er med på denne lista er Esapekka Lappi, som foreløpig bare har kjørt to løp. Men han vant tross alt Rally Sverige - først og fremst etter en kanonstart på løpet - og gjorde alt rett der konkurrentene gjorde alt feil. Men fordi han da var i posisjon til å kontrollere seieren ved å kjøre ganske sikkert og rolig gjennom resten av løpet, så fikk han seks poeng mindre enn det han normalt skulle fått med det gamle, etablerte systemet. Han skulle normalt fått 25 poeng, men endte med 19. Selv om han totalt sett var best fra A til Å - som er det rally handler om.
Elfyn Evans, derimot, leverte et ganske solid løp ellers - men innsatsen hans fredag var vesentlig dårligere enn det han leverte lørdag og søndag. På klokka var han ikke raskere enn Lappi. Likevel ble han belønnet med 24 poeng, fem poeng mer enn vinneren. Selv om han var treger fra A til Å.
Nå i Portugal, så var det Sebastien Ogier som hadde den beste totaltiden fra start til mål. Han åpnet ikke spesielt imponerende, men kjørte godt og smart og midtveis på lørdag karret han til seg ledelsen etter at Kalle Rovanperä hadde krasjet ut og Tänak pådratt seg en snikpunktering. Herifra og ut klarte han å holde Tänak på avstand, og vant løpet. Men Tänak var fire sekunder raskere enn Ogier på søndagens etapper, og var raskere enn ham på Power Stage. Det gjør at estlenderen på andreplass i løpet fikk ett poeng mer enn seierherren.
Fullstendig skjevfordeling
Sånn skal det ikke være. For ved siden av at man scorer poeng for søndagens innsats, så mener jeg også at Power Stage-poengene belønner en fører altfor mye. Jeg er ikke noe imot selve konseptet, fordi det gir en ekstra dimensjon og spenning på tampen av løpet - litt som dette ene ekstrapoenget i Formel 1 for raskeste runde som jeg heller ikke har noe i mot. Men når 40 prosent av poengene avgjøres over tre-fire-fem etapper av løpet, så er det noe riv ruskende galt med poengsystemet.
Og i rallycrossen blir det enda verre – for nå får du kun 10 av 40 mulige poeng for å vinne finalen. De resterende 30 deles ut gjennom omgangene og semifinalen. Altså kun 25 prosent av poengene hanver til den som både statistisk vinner løpet, men også viser seg å være best når det gjelder i det formatet.
Rally er blitt som i rallycross; man får rett og slett litt for mye trøstepoeng for å ha vært flink underveis, uten at du nødvendigvis har vist at du er den beste når det gjelder i det formatet du konkurrerer i. Den beste utforkjøreren har ett forsøk på seg. Den beste skihopperen har to forsøk på seg. Det er ikke noe nytt i idretten at du har kun ett øyeblikk til å avgjøre en stor idrettsprestasjon.
Så snakker nå altså om å være best når det gjelder. Da handler det om hva det definerte konseptet til sporten du driver med er tuftet på. I motsetning til mye av den øyeblikksbaserte idretten, så er rally et maraton hvor det du har levert over tid avgjør om du har mestret rallyet på en best mulig måte. På samme måte som annen langdistanseidrett, hvor stamina, god disposisjon og evnen til å takle utfordringene underveis er det som kreves av egenskapene dine.
Litt lørdagsgodis er greit
I en slik setting; hvorfor skal du straffes for sikre en enorm sterk innsats gjennom de to første dagene, slik at du er i posisjon til å kunne sikre seieren? Et fotballag som har fått en gratis målsjanse, tatt den og leder 1-0, kan fint «parkere bussen» for motstanderlaget som dominerer resten av kampen - men ikke klarer å score egne mål. Selv ikke det tapende laget vil grine etter trøstepoeng selv om tapet føles ufortjent.
Jeg er som sagt ikke noe imot at vi har elementer som kan bidra til å trigge mer innsats helt på tampen, som eksempelvis noen få Power Stage-poeng. For eksempel 3-2-1 som vi hadde før, eller at vi har for raskeste runde - kanskje til og med pole position - i baneracing. OK, jeg er ikke fan av trøstepoeng, men litt lørdagsgodis for å ha vært flink gutt eller pike er greit - uten at det skal rane den rettmessige vinneren for belønningen man fortjener.
Eller i rallycrossen, så kan en gjerne få litt belønning for å ha levert gode kvalifiseringsomganger, men det kan ikke overgå fangsten for å totalvinne runden. Som i veldig mange idrettsgrener, så handler rallycrossens format om å være bedre enn alle andre i det ene avgjørende øyeblikket du har gjort deg fortjent å stå i - nemlig i en finale.
Men når det er fysisk mulig å totalvinne et billøp og samtidig tape terreng i mesterskapet du kjemper om, så er det blitt noe alvorlig galt med sporten.
