Grosjean var så sikker på dø i cockpiten at han måtte gi døden sin et kallenavn

– Hva kommer til å ta fyr først? Kommer det til å gjøre vondt?

Publisert

Det er i et åpenhjertig intervju med SkySports, ett av de ledende mediehusene når det kommer til den internasjonale dekningen av Formel 1, hvor Romain Grosjean i detalj forklarer hvordan tankene hans fungerte i de 28 sekundene han var omringet av flammer etter en brutale krasjen forrige uke.

Romain Grosjean sammen med sine to redningshelter som bidro til å berge livet hans sist søndag, Dr. Ian Robert og sjåfør av legebilen, Alan van der Merwe. (Foto: Andy Hone / LAT Images / Haas)

Det er i et åpenhjertig intervju med SkySports, ett av de ledende mediehusene når det kommer til den internasjonale dekningen av Formel 1, hvor Romain Grosjean i detalj forklarer hvordan tankene hans fungerte i de 28 sekundene han var omringet av flammer etter en brutale krasjen forrige uke.

Nå har TV-kanalen offentliggjort deler av intervjuet som de skal sende i et større sammendrag søndag, hvor den franske 34-åringen tegner bilder av det verst tenkelige og mest tragiske scenarioet som kunne oppstå i flammehavet i utgangen av den tredje svingen på banen. Selv virker hukommelsen hans å ha fanget opp hver minste detalj for godt, der han selv understreker at det føltes ut som han ble sittende i bilen i minimum 1,5 minutt.

LES OGSÅ: «Fortell meg at han er OK. Vær så snill. Fortell meg at han er OK.»

Og mens tiden går ekstremt sakte for Grosjean rekker han også å tenke meget klart og tydelig. Blant annet at han i noen sekunder forsonet seg helt med at hans tid på kloden var over.

(Skjermdump: Viasport 1)

– Jeg så meg til høyre, der var det ingen ting. Så til venstre. Det var alt oransje. Var det solnedgang, nei? Var det flomlysene, nei? Så begynte visiret å smelte. Jeg tenkte at mitt siste Formel 1-løp ikke kunne ende på den måten.

– Jeg prøver så igjen. Men jeg sitter helt fast. Så kommer det som er minst morsomt. Jeg satt meg tilbake. Musklene slappet helt av. Om ikke et smil om munnen, så slo jeg meg helt til ro med at jeg nå er død. Og tenkte - hva kommer til å ta fyr først? Føttene? Hendene? Kommer det til å gjøre vondt? Veldig rar følelse. Noen ganger kan vi være redde og føle at vi er nærme døden. Men nå var døden her, sier Grosjean, der han godt bandasjert gestikulerer håndbevegelsene rett foran øynene sine.

– Jeg kalte døden for «Benoit». Ikke spør meg hvorfor, men jeg måtte bare gi det et navn.

Grosjean poengterer at disse sekundene med avslapning minte han på barna sine, og at han ikke kunne dø. Han måtte få se barna sine igjen. Det gjorde ham umiddelbart løsningorientert, der han fikk løsnet mer av skulderpartiet, og fikk røsket sin fastlåste fot ut av cockpiten, mens skoen forble klemt mellom pedalene. At hendene hans i praksis stod i brann og at han på dette tidspunktet begynte å kjenne smertene fra en annengrads forbrenning var ubetydelig da han etterhvert skjønte at han kom til å komme seg ut av det brennende vraket.

Spesielt da han skjønte at mannskapet fikk tak i ham og hjulpet ham over autovernet.

– Det var en helt ekstraordinær følelse, poengterer Grosjean.

Franskmannen ble skrevet ut av sykehuset onsdag denne uken. Siden har han vært helt åpen i sosiale medier om rehabiliteringen og ser ut til å være i svært godt mot og etter forholdene i veldig god form etter ulykken. Han må naturlig nok stå over helgens Sakhir Grand Prix på samme baneanlegg i Bahrain, mens det forøvrig er usikkert om han får kjøre sesongfinalen i Abu Dhabi.

Selv ønsker både Grosjean og Haas-teamsjef Günther Steiner at han returnerer til bilen igjen på Yas Marina Circuit dersom helsa tillater det.

Powered by Labrador CMS