Gutten som overgår så å si alt av norske prestasjoner i år

Som om ikke Dennis Olsen har kjørt på seg en velfortjent stor respekt blant norske bilsportinteresserte med det han har levert denne sesongen, så er det han gjør på belgiske Spa denne helgen nok til oddsen for å bli «Årets bilsportutøver» egentlig ikke kan bli særlige lavere. To seire på to dager, hans tredje i Supercupen. Ingen annen nordmann har levert dette i det som beskrives som verdens tøffeste merkecup.

Men asfaltracing og merkecuper og så videre har ikke nødvendigvis den største standingen blant norske motorfans, og det går først og fremst på tradisjoner. Ikke at det hviler en disrespekt for det, men i Norge har vi gjerne et større øye for sladd og grussprut. Rally og rallycross har alltid hengt høyt her i nord, og det vil det fortsatt gjøre, men det er nå verdt å sette seg inn i hva Dennis Olsen presterer om dagen.

Og det handler ikke bare om at han isolert sett vinner løp i en internasjonal serie, og i samme sleng dominerer den tyske Porsche-cupen.

Men det handler om veien Olsen har hatt dit. Gutten som skulle til Formel 1 en gang i tiden, som vokste opp med gokart og etterhvert presterte sterkt i formelbil-racing. Det er ingen selvfølge at man bare et drøyt år etter at han begynte «å kjøre bil» er å regne som en av verdens beste GT-førere. I alle fall kan vi etter en helg som dette med norske øyne driste oss i å hevde det, uten at vi har noen andre målestokker på hvor god racingfører Olsen er.

Interesse og engasjement for grenser og serier innenfor bilsport handler også mye om norske prestasjoner. Selv har jeg vokst opp med rallytradisjoner og alltid sett på rallycross som den mest publikumsvennlige bilsporten. Og det står jeg fremdeles for. For dette er både fett å se på, og vi har alltid en nordmann i toppen.

Men jeg er også han som kan se på femmila i Kollen, Tour de France-etappe med norsk vinnerkandidat eller fire timer med sjakk når Magnus Carlsen skal bli verdensmester, med stor interesse og engasjement. Og derfor kan jeg også se på racing og storkose meg når Dennis Olsen kjører, selv om jeg personlig aldri har sett på racing som det feteste å se på. Regner med at du kanskje kjenner deg igjen. 9 av 10 Parc Fermé-lesere setter i alle fall rally og/eller rallycross høyest av sine interesser.

Men nå handler det ikke lengre om det iøyenfallende spektakulære og intense som vi kanskje mener racing mangler, akkurat som vi kan dra samme paralleller til sjakk og landeveissykling. Men det handler om prestasjonen som ligger bak innsatsen, og at vi har en nordmann som enkelt og greit vinner i en konkurranse det hviler enormt høyt nivå bak. Vi nordmenn er jo ganske simple. Så lenge en nordmann presterer på topp, om det så også er 400 meter hekk, som vi kan dra en relevant sammenlikning til om dagen, så er vi helt gira. Eller når Edvald Boasson Hagen vinner en Tour de France-etappe. Eller når Magnus Carlsen blir verdensmester si sjakk.

Så uansett hvor lite spennende vi nordmenn egentlig syns asfaltracing er i utgangspunktet (meg inkludert); det Dennis Olsen presterer nå om dagen burde strengt tatt sendt enhver nordmann foran TV-benken hver Supercup-helg, enten man er racingfan, bilsportfan eller generelt bare glad i at nordmenn presterer på et høyt nivå internasjonalt.

Gratulerer, Dennis Olsen!

[td_block_ad_box spot_id="custom_ad_2"]