Her er Tommis røverhistorier fra sin aktive rallykarriere på 90- og 2000-tallet

Vi skriver 22. november 1998. Det er duket første mann til mål av Tommi Mäkinen og Carlos Sainz. Mäkinen har vunnet tre løp på rad og tatt et godt jafs innpå spanjolen.

Begge er de doble verdensmestere og to av verdens største bilsportstjerner på dette tidspunktet. Større drama kunne det ikke bli.

Og det fikk et midlertidig klimaks allerede på fredagens kjøring, første dag - den 22. november. Med historisk klasse i forveien hadde en av bilene etterlatt oljesøl i veien. Som førstemann på veien fikk Mäkinen bøte med olja, før han skled inn i et betongelement - der høyre hjuloppheng ble slått tvers av.

Oljesølet

Han var nødt til å bryte løpet, og dermed var gullet servert til Sainz. Skulle Mäkinen berge dette utenfor sin kontroll, så måtte Sainz ikke score mer enn to poeng. Slik forteller Mäkinen når han ser tilbake på den siste løpshelgen i Wales for 20 år siden.

– Joda, det var jeg som brøt, men det var en arrangørtabbe. Jeg hadde jo et gravel-crew med meg, men da en historisk rallybil hadde sølt ut olje i mellomtiden, så var dette informasjon jeg aldri fikk. Jeg snakket også med en kommentator som visste om dette, men sa ingenting. I stedet sa han på lufta at «det blir interessant når Mäkinen kommer hit», oppsummerer Mäkinen i en lang  samtale eksklusivt med Parc Fermé.

Katastrofen var et faktum. Det skulle ikke bli noen tredje VM-tittel på rad for Mäkinen. I stedet kan Sainz ta sin første på seks år.

– Det eneste jeg ønsket var å forlate hele området umiddelbart. Teamet ville heller at jeg skulle bli igjen, bare sånn i tilfelle det skjer noe annet. Det var som om de visste hva som kom til å skje. Teamet ville ha meg med ut på prøvene for å se på, men det var ikke noe jeg satte noe pris på å måtte gjøre, sier Mäkinen.

Vi skrur klokka to dager fram. Vi befinner oss på klassiske Margam Park og Carlos Sainz og Luis Moya har noen få hundre meter igjen av løpet. Så skjer det, det som ikke skulle skje. Motoren kollapser. Havarer. Røyken står opp av motorrommet. Det er altså så kort vei til mål, og den spanske duoen får ikke rikket seg av flekken.

Broren ringte under TV-intervju

Gullet er likevel Mäkinens. Første mann i historien til å ta tre på rad. Et realt hattrick. Ett av de klassiske enkeltscenene fra denne hendelsen skjer når kartleser Luis Moya i sinne, frustrasjon og fortvilelse slenger hjelmen gjennom bakruta slik at den går i tusen knas.

Omtrent samtidig med dette står Tommi Mäkinen og blir intervjuet på TV. Helt knust, og klar for å forlate de britiske øyer.

Så kommer det en telefon. Det er hans bror.

– Det var et morsomt øyeblikk. Flere venner hadde samlet seg på en pub. Og broren min fortalte hva han hadde sett. «Du lyver. Du lyver» var det jeg svarte. Men det var så bråkete i bakgrunn der. Som et sjokk. Jeg kunne egentlig ikke forstå hva som skjedde. Han brøt, altså. Jeg måtte spørre om han var seriøs, fortsetter Mäkinen.

1998 ble altså hans år. Og året etter ble det enda en VM-tittel, før en annen finne - Marcus Grönholm - tok over rallytronen i år 2000. Alt dette i perioden mens Petter Solberg driver og etablerer seg i verdenstoppen.

Knuste WRC-gutta med Gruppe A-bil

Men dette er en tittel Mäkinen var klar på å ta tilbake igjen i 2001. Han var på ingen måte mett. Han var klar for sin femte tittel, selv om han skjønte at karrieren nå var nærmere slutten enn starten.

Vi skrur klokka nettopp tre år fram. Fra 1998 til 2001. Fram til Safari Rally mer enn midtveis i sesongen har Mäkinen tatt tre seire og et godt grep om ledelsen, før han taper forspranget til Colin McRae og de står likt når de kommer til det italienske San Remo-løpet.

Der har nemlig Mitsubishi lansert deres aller første WRC-bil, mens hans forrige Evo-utgave var Gruppe A-klassen. Dette skulle vise seg å være Mitsubishis største feilskjær i deres WRC-historie. Som også skulle vise seg å koste Mäkinen tittelen.

– Egentlig står jeg helt og holdent for at den som vinner VM-tittelen er den som enkelt og greit er best, konstaterer Tommi Mäkinen, som ikke vil frarøve avdøde Richard Burns æren for at han med jevn og stabil kjøring sikret VM-tittelen til slutt det året.

Fiaskobilen til Mitsubishi

Men finnen innrømmer at 2001-gullet skulle vært hans. Han følte han hadde kontroll og overtaket, selv om det stod uavgjort mellom han og McRae før de fire siste løpene.

WRC-bilen til Mitsubishi hadde en rekke barnesykdommer. Og den var visst helt umulig å kjøre. Så krevende at Mäkinen blant annet endte opp med å krasje stygt i fjellveggen i Korsika, som gjorde at kartleser Risto Männisenmäki etterpå måtte gi seg grunnet skade.

– Mitsubishi hadde sagt til FIA det året at vi skulle bytte bil utover i sesongen. Teamet tenkte at vi lett kom til å vinne tittelen i 2001. Men bilen var dårlig. Vi hadde alvorlige ulykker, og jeg scoret vel egentlig ikke noen poeng lengre. Vi hadde alle muligheter til å vinne gull, oppsummerer Mäkinen når han ser tilbake til 2001-sesongen.

Fryktet han ble lurt trill rundt

Året etter bytter han team og blir Petter Solbergs teamkompis i Subaru. Dette var også nordmannens første sesong i Subaru, og dette skulle bli starten på et tett samarbeid og nært vennskap som Solberg og Mäkinen har den dag i dag.

Og Subaru-æraen kunne knapt åpnet bedre. Monte-Carlo-spesialisten Tommi Mäkinen slo til igjen, selv om han denne gangen fikk kjenne en franskmann ved navn Sebastien Loeb puste ham i nakken.

Det så plutselig som Loeb litt sensasjonelt skulle vinne sesongåpningen dette året. Franskmannen fikk dog en tominutters tidsstraff for ulovlig dekkbytte, noe Mäkinen mente han visste om relativt tidlig. Derfor tok han ingen sjanser, i visshet om at Loeb ikke skulle få seieren. Loeb, derimot, latet som ingenting og trodde han hadde vunnet løpet.

– Men det irriterte meg, fordi alle sa at han ville få straff - selv om jeg etterpå så at de feiret som vinnere. Da var jeg sint. Jeg kruset rundt for ikke å ta noen sjanser den dagen. Jeg trodde ikke at det skulle skje, at han skulle vinne. Så ordnet det seg, og jeg fikk seieren. Men jeg lovte meg selv aldri å gjøre samme feil, sier finnen.

Rullingen som kunne blitt en katastrofe

Og med det spoler vi oss fram til Rally Argentina dette året. Løpet hvor Petter Solberg var svært nære seier. Grunnen til det var at begge Peugeot-bilene ble ekskludert etter løpet av tekniske årsaker, og Solberg var få sekunder bak vinner Carlos Sainz.

Men Mäkinen kjempet helt i toppen mot Peugeot-fører og landsmann Marcus Grönholm. Og det gikk nye rykter om at konkurrentene hans skulle få straff. Men Mäkinen stolte ikke på noen.

I stedet ga han full gass. På nest siste etappe skjedde dog ett av hans mest ikoniske avkjøringer. Rullingen i Argentina, hvor man kan skimte noen få mennesker som har englevakt da Mäkinen kommer kast i kast rett over dem - det ligger det en spesiell forhistorie bak.

– Jeg husket Monte Carlo så godt, så jeg skulle ikke «safe» noe i det hele tatt. Jeg skulle ha den seieren. Men det gikk litt for fort. At det likevel ikke ble en større katastrofe, det skal vi være svært glade for, sier Mäkinen.

De personene han rullet over, var nemlig noen vakter. Og Tommi fikk seg litt av et støkk da han snakket med vaktene etter at han hadde krabbet ut av bilen.

– Rett før jeg kom, så hadde de jaget hundrevis av folk vekk, fordi det var en farlig sone. Så det stod altså masse folk der før vi rullet. Det var en stygg rulling og hard smell. Hjelmene våre ble blant annet ødelagt. Men tenk deg hvilken katastrofe det hadde vært om publikum ikke hadde blitt jaget vekk, forteller Mäkinen.

Han la opp etter 2003-sesongen, samme år som hans lagkamerat Petter Solberg tok sitt eneste VM-gull i rally. Dette er også sist gang en ikke-fransk, ikke-Sebastien, tok et VM-gull i rally.

I 2018 fikk Mäkinen smake på et nytt VM-gull. Som teamsjef for Toyota kunne han juble over seier i fabrikkmesterskapet etter VM-finalen i Australia sist helg.