W Series: Uaktuelt for svenske Mikaela mens norske Ayla er nysgjerrig

– Det er ikke aktuelt for meg. Jeg er glad for å være i en situasjon der jeg har støtte på det nivået jeg er, sier hun til Sveriges Radio i et lengre intervju om serien.

Parc Fermé tok kontakt for å høre hva hun tenker om serien, og henviste til radioreportasjen Sportextra. Der er hun tydelig på at hun ikke er utelukkende negativ til ideen som ble presentert for noen uker tilbake, blant annet i regi av tidligere F1-stjerne David Coulthard.

W Series får sin debutsesong neste år, hvor det kjøres med identiske Formel 3-biler, med kun kvinner på startstreken. Deltakerne blir plukket ut av en jury basert på søknad, meritter og talent som de ser etter i en nøye prossess. Selve deltakelsen skal være gratis, og det er totalt 15 millioner dollar i pengepremier som fordeles over hele sammenlagtstillingen.

Åhlin-Kottulinsky har vært aktiv racingfører i mange år, og har de siste to sesongene konkurrert i STCC der hun blant annet tok en historisk seier som den første kvinnen til å vinne et løp. Fra før har hun Scirocco-cup og Audi Sport TT Cup på CVen, i tillegg til ADAC GT Masters i 2016 og 2017.

– Springbrett

Ambisjonene og erfaring til tross - hun tror og mener at W Series ikke er fasiten alene på å få kvinner opp og fram i internasjonal bilsport.

– Serien er bra for jenter som vil inn i sporten som ikke får support og støtte fra starten av. Sånn sett kan dette være et bra springbrett. Sporten er tøff og det krever mye budsjett. Man velger her å fremme kvinner inn mot Formel 1, men dette løser ikke problemet hele veien, mener 26-åringen.

Hun står hardt på det unike med motorsport ved at man i prinsippet konkurrerer på like vilkår mellom kjønnene. Hun mener det handler om at man får støtte fra tidlig i karrieren av og at det blir lagt tilrette for så mye kjøretrening som mulig.

– Man trenger en økonomisk plan som gir støtte, man må havne i rett team, man må få teste mye og få kjørt bilene mye før man kjører i seriene. Som for Marcus Ericsson, så har han alltid hatt gode team rundt seg og hatt rett oppbygning til å ta seg hele veien til Formel 1. Det fungerer også for jenter, men da må man satse tidlig og legge grunnmuren og jobbe på det hele veien, mener hun.

Selv har hun fått spørsmål om sine ambisjoner og hvorvidt hun selv har kikket i retning Formel 1, selv om dette i realiteten aldri har vært en konkret målsetning.

– På tull har jeg sagt om jeg får tilbudet til å kjøre F1, så takker man jo ikke nei. Men det er ikke realistisk, og det er ikke noe man bare hopper inn i. Det krever mye kjøring, og riktig type trening fysisk. Slik bygger man ikke på en uke. Det krever en langsiktig jobb, sier Åhlin-Kottulinsky.

Ayla avskriver ikke interessen

Norske Ayla Ågren har lenge satset i USA, selv om 2018 har vært et roligere år for henne. I 2014 fikk hun sitt definitive gjennombrudd ved å bli amerikansk Formel 1600-mester, som første kvinne, og er blitt sett på som det største kvinnelige formelbil-talentet i Norge i moderne tid.

Hun er positiv, men avventende, med tanke på å se i retning W Series - men sier absolutt ikke nei takk dersom hun ender med å søke og eventuelt funnet god nok. Hennes store uttalte drøm er først og fremst Indycar.

– Jeg har alltid likt å kunne kjøre mot «de store gutta» og jeg står fortsatt for at begge kjønn kan konkurrere mot hverandre. Men om dette til syvende og sist er en mulighet til å komme meg bak rattet, så griper jeg den med begge hendene, sier Ågren til Parc Fermé.

Hun har tidligere vært klar på at hun står sterkt ved holdningen om det unike ved at man ikke har kjønnsinndelte klasser og serier. Det står hun fortsatt ved, men velger likevel ikke å se på det som en begrensning med tanke på ideen bak W Series.

– Ja, man må ta de mulighetene man får, for de kommer ikke ofte, sier hun.

Sveitsisk profil skeptisk

Til Autosport har også Supercars-fører Simona de Silvestro også for første gang uttalt seg om hennes tanker rundt W Series. Meningene har vært delte på tvers av kvinnelige bilsportprofiler verden over.

De Silvestro har sine beste resultater fra Champ Car Atlantic tilbake til 2009 med fire seire og en bronsemedalje sammenlagt. Hun har også fem sesonger bak seg i Indycar og to sesonger i Formel E før hun endte opp i australske Supercars.

Hun er også skeptisk til seriens formål, og skulle gjerne sett at flere kvinner ble fulgt opp i ulike teams og konstruktørers juniorprogram.

– Jeg tror ikke dette er veien å gå. Hvis det virkelig er så mye penger som puttes i serien, så har vi også noen få jenter som er ganske så konkurransedyktige i juniorserier. Det ser ut som mange sliter med å få muligheten, sier de Silvestro til Autosport.

Hun har også kjent på det selv, og mener at det er økonomi og full støtte som har gjort det vanskelig for henne å komme inn i et toppteam,

– Både i Indycar og før det fikk jeg aldri muligheten i et toppteam. Det er den brikken som mangler. Ser du på Red Bull eller Mercedes, så kommer alltid de unge der inn i de beste teamene, og de vinner, sier hun.