Hvor norsk er egentlig en halvt norsk bilsportutøver?

BILSPORT: Det er slettes ikke unormalt med splittet biologisk nasjonalitet i internasjonal bilsport. Bare i Formel 1 kryr det av eksempler. Max Verstappen har belgisk mor og nederlandsk far, men betraktes som nederlender. Alexander Albon har thailandsk mor og britisk far, men velger å representere mors land på startlistene. Det er sikkert ikke så mange som tenker over at også Lando Norris har belgisk mor, selv om han fars biologi og oppvekstregion sokner til Storbritannia.

Vi kunne dratt enda flere opp av hatten også, men vi kan holde oss til det norsk-relevante. For den utøveren det ofte debatteres hardest rundt nasjonaliteten er mannen som skapte overskrifter i sommer, nemlig rallyfører Oliver Solberg. Og spesielt her hjemme i Norge blir diskusjonene høylytte målt i tastaturfrekvens på sosiale medier.

For omstendighetene rundt kunne ikke gjort nasjonaliteten hans mer splittet, og fordi hans navn og sportslige forutsetninger knyttes så til de grader til pappa Petter og hans erkenorske identitet, så virker det å være ekstra sårt og kontroversielt for en andel fans at Olivers resultater, statistikker og formell omtale tilskrives det blågule svenske flagget. Fordi dette er hans mor Pernillas opphav, og det faktum at han har svensk statsborgerskap.

Men debatten blir ikke noe mindre av den splittede nasjonaliteten. Født i Norge, snakker flytende norsk, har norsk omgangskrets, hatt flerfoldige norske sponsorer. Men så er statsborgerskapet hans klokkeklart svensk, han har vokst opp og er bosatt i Sverige, og han snakker naturlig nok vel så flytende svensk. Selv om FIAs krav til valg av land for multinasjonale utøvere er hva som står i passet sitt. 

– Hver gang! Helt sjukt. Som jeg alltid har sagt. Jeg har svensk flagg og norsk navn. Hvordan mer kan jeg dele på det? Ingenting, er Oliver Solberg selv sin klare mening overfor Parc Fermé.

Rent biologisk er det dog ikke noe unikt ved å ha en splittet nasjonalitet, spesielt i denne verdenen. Men hva med andre utøvere som har 50 prosent norsk DNA, og 50 prosent DNA fra et annet land?

Vi har samlet opp noen av de mest kjente fra norsk bilsport, også kan du avgjøre i hvor stor grad du oppfatter disse utøverne som norske kontra det andre landet en representerer.

Vi begynner selvfølgelig med Oliver Solberg. Han er allerede presentert. Hva mener du?

Så har vi jo da Ayla Ågren. I mange år kjent som Norges beste kvinnelige bilsportutøver, med norsk mor og svensk far. Vokst opp på Slemmestad i Røyken mellom Drammen og Asker, og var aktiv til og med 2021-sesongen i W Series, pluss ett innhopp året etter. Også mest kjent for gullmedaljen i amerikansk USF1600 i 2014.

Ågren er nå bosatt i USA og jobber tett på IndyCar-sirkuset med flere roller og forretningsposisjoner, men er fortsatt ikke fremmed for å ratte raskt med bil. Men hvor norsk oppfatter du Ayla kontra svensk?

Vi har mange i dette segmentet, så vi fortsetter med Thomas Bryntesson. Han er tydeligere svensk i målet, men har norsk mor og har tette bånd til Trøgstad i Østfold.

Kjører likevel med norsk flagg og norsk lisens, selv om han er født, oppvokst og bosatt i Töcksfors på andre siden av grensen. Norsk samboer og nå nylig blitt pappa for tredje gang. Har alltid i sin etablerte rallycrosskarriere valgt å representere Norge.

Vi kan bevege oss til en annen som har valgt å beholde det svenske språket, og det er Isak Reiersen. Påfallende nok barndomskamerat med Oliver Solberg selv, og er nå virkelig på vei opp og fram i det internasjonale rallysirkuset.

Selv har han svensk mor og norsk far (hørt det før?), men har hat oppveksten sin og sitt nåværende bosted i Torsby i Sverige. Statsborgerskapet er svensk, talen er svensk men røttene til Norge gjennom sin far er ikke til å komme unna. Rent biologisk i identisk posisjon som de tre ovennevnte, men er han like mye norsk, tenker du?

Vi holder oss i svenskesporet med én mann til, og det er den heller ukjente nordmannen vi kom over tidligere i år som har båret på en ellevill historie om et totalt ukjent bilsporteventyr for nordmenn. Mario Hytten snakker flytende norsk som følge av sin fars norske bakgrunn fra Kragerø. Selv er han etablert i Sverige, men i sin aktive karriere representerte han Sveits.

70-åringen var en av Ayrton Sennas nærmeste kamerater og konkurrenter gjennom 80-tallet, og har ikke minst dyrket sin elsk for Vestlandslefser som minner ham om barndommen hvor han tilbrakte mer tid i Norge enn hva han gjør da. Basert på vår omtale av han i år - hvor mye norsk mener du Mario Hytten fortjener å bli omtalt som?

Så over til litt andre land, men utøvere som har sterkest link til Norge. Og du lurer da kanskje på hvorfor vi skulle dra Martin Schanche inn i denne spalten? Med kav finnmarksdialekt fortsatt i god behold, men bosatt sitt voksne liv på Vestlandet og etterhvert i Drøbak i senere voksen alder, så er det lite som tilknytter Schanche til utlandet vel?

Sannheten er jo at rent biologisk, så er Martin Schanche halvt tysk. Dette ble ikke kjent for omverden før Schanche selv brakte dette på banen i sin selvbiografi som kom ut før jul i 2016. Men hans biologiske far var tysk jagerflypilot som omkom i en flystyrt på tampen av andre verdenskrig. I etterkant av dette ble Schanche adoptert bort av sin norske biologiske mor.

I sitt DNA er han altså 50 prosent tysk. Men hvor plasserer du Martin Schanche på nasjonalitetsskalaen?

Fra Tyskland til Belgia. Harald Huysman er viden kjent i norsk bilsportsammenheng. Manager til Dennis Hauger, og selv med en rikholdig bakgrunn både som racerfører og forretningsmann. Huysman-etternavnet er ikke tilfeldig. Det stammer fra Belgia der han også ble født og oppvokst, med norsk mor og belgisk far.

Huysman prater den dag i dag flytende fransk og har fortsatt sterk tilknytning til sitt fødeland, men har i sitt profesjonelle virke alltid representert Norge utad. Og han er i dag bosatt i Norge, snakker naturlig nok helt ordinært, flytende og solid norsk. Men hvor stor andel nordmann kontra belgier oppfatter du at Huysman er?

Vi nevnte Alexander Albon med sin Thailand-tilknytning, men vi har også en norsk ekvivalent her. Og kanskje en litt mer ukjent en for nordmenn flest.

Sandy Stuvik konkurrerte blant annet i GP3, som tilsvarer dagens Formel 3, og representerte Thailand. De senere årene har han konkurrert i asiatisk GT3. Men vi hører på etternavnet hans at det ikke klinger veldig thailandsk. Og det er ikke så rart.

Sandy Stuvik har røtter fra Karmøy utenfor Haugesund, der hans far Martin er fra. Selv kan han snakke norsk, og han er ikke fremmed for å tilbringe tid på sørvestlandet - men hans klare identitet utad i bilsportsammenheng har alltid tilhørt det thailandske flagget.

Kanskje litt mer ukjent for deg, og en som ikke har trykket norsk bilsport til sitt bryst. Rent biologisk er han altså 50 prosent norsk, men hvor mye norsk nasjonalitet vil du tilskrive denne mannen?

Vi avslutter med to enda mer perifire nordmenn, i alle fall halvt norske. Og vi holder oss til racingen verden. For noen år tilbake satte vi et aldri så lite søkelys på Egidio Perfetti, denne dropsarvingen fra Italia som har hatt bostedsadresser verden rundt, men som har valgt å kjøre med norsk flagg i sin racingkarriere.

Hvorfor det? Jo, Perfetti har mor fra Bergen - og som følge av hans ellers internasjonale rundreise, har han følt sterkest nasjonalitetstilknytning til Norge gjennom sin mor. Følgelig har han norsk pass, og hatt en og annen ferietur til Norge - men han kan på ingen måte snakke norsk og har heller ikke etablert noen ytterligere linker til Norge.

Men - rent faktuelt, så har Norge faktisk bokført seier på 24-timersløpet på Le Mans. Det skjedde i 2019, da Perfetti var med å vinne GTE Am-klassen. Norsk pass og norsk flagg på bilen - hvor godt kvalifiserer han til å være norsk?

Til slutt, Christian Bakkerud. Nei, det er ikke driftingutøveren og rallycrossprofilen Andreas sin fetter vi snakker om, som er godt kjent i det norske miljøet. Men navnebror og racerfører Christian Bakkerud identifiseres først og fremst som dansk, født i Danmark og etterhvert bosatt i England. Men hans far Bjørn er norsk, og han var også forlovet med en norsk kvinne.

Bakkerud var en av Danmarks mest lovende racerførere på midten av 2000-tallet, blant annet som en av bestekameratene og erkerivalene til Lewis Hamilton. Da Hamilton forsvant til Formel 1, tok Bakkerud selv steget opp til GP2 (dagens Formel 2), og prøvde seg etterhvert både i DTM og på Le Mans. Slutten på hans karriere var ikke den mest suksessrike, og han tok en pause fra bilsporten i 2011.

Dette året endte også tragisk for Bakkerud, som omkom i en brutal trafikkulykke i England 11. september 2011. Dødsfallet rystet en del dansk idrettsverden, og også det internasjonale bilsportmiljøet. Hamilton markerte sorgen over tapet av sin tidligere kamerat og rival ved å kjøre med initialene hans på hjelmen under Singapore Grand Prix det året. Også HRT-teamet kjørte med en hyllest til Bakkerud på sin bil det løpet.

Bakkerud ble bare 26 år. Hans norske tilknytning kom aldri helt tydelig fram i sin aktive karriere, men om han mot formodning hadde levd videre og slått mer gjennom, så kanskje vi hadde blitt mer bevisst på hvem han egentlig var? Uansett - hans biologiske tilknytning til Norge vil alltid være 50 prosent. Men hvor høyt rangerer vi Bakkerud til å være norsk?

Et par «honourable mentions» på tampen på andre utøvere som av ulike grunner ikke kvalifiserer helt inn i avstemmingspollen her. Men halvbrødrene Oscar Solberg og Pontus Tidemand burde muligens vært vurdert. Deres felles mor Maud er nemlig selv halvt norsk, så disse gutta blir da henholdsvis trekvart norsk og kvart norsk med deres norske mormor i bildet. Og det kryr sikkert av flere tilsvarende ekvivalenter i norsk bilsport, men dette er blant de mest kjente.

Ellers har vi et par interessante varianter på to hjul. I dagens MotoGP-verden, altså det prestisjefylte verdensmesterskapet i roadracing, så har vi norsk-tyrkiske Deniz Öncü på vei opp til toppklassen etter å ha bitt godt fra seg i Moto3 og Moto2 de siste årene. Men om han skulle klare å ta steget opp, så er han likevel ikke historisk sett i direkte norsk sammenheng.

Fra 1975 til 1982 hadde 350ccm-syklene et eget verdensmesterskap, og i 1980 ble denne vunnet av Jon Ekerold. Han er i utgangspunktet sørafrikaner, men har alltid båret norsk pass og norsk statsborgerskap med stolthet, etter tidlig oppfordring fra sin norske far. Ergo har vi allerede norsk link til suksessrik verdensmesterskap i roadracing, der det attpåtil ble kåret en verdensmester under norsk statsborgerskap - men på papiret representert med Sør-Afrika.