Nei, skulle’n ha arrangert flere sprintløp, mon tro?

Lett for meg å sitte her bak et tastatur å mene det, selvfølgelig, men det er ikke så vanskelig å se hva rallyfolket vil ha når man ser oppslutningen på Hurumsprinten og den desto lavere interessen for Rally Sørland.

Forrige helgs sprintløp på Hurumhalvøya mellom Oslo og Drammen brukte én liten kveld på, ikke bare å fylle opp maksgrensa på deltakere, men det rant også over i venteliste i god tid før det i det hele tatt rakk å bli midnatt. Ventelister og norske rallyløp er ikke akkurat noe vi er bortskjemte med.

Til sammenlikning har Rally Sørland til nå brukt 30 dager på å tiltrekke seg litt over 60 deltakere, langt under pari i det som er ett av Norges desidert beste og mest krevende NM-løp på grus. Her har vi jo flere ganger sett opp imot det dobbelte av antall deltakere, noe dette løpet absolutt fortjener.

Konklusjonen er: Folk vil ha kort og billig, framfor langt og dyrt. Kilometerpris er ikke nødvendigvis det viktigste. Folk ønsker å få dura med rallybilen sin i løpet av én dag til en relativt lavpriset inngangsbillett, om det så ikke er mange kilometerne og milene som tilbakelegges.

Rally Finnskog, rallyløpet jeg har vokst opp nærmest med, har i hvert fall skjønt dets om NM-løp. KNA Kongsvinger hadde tradisjoner ved å kjøre to-dagersløp, og ha nærmere 20 mil med fartsetapper - altså det dobbelte av en vanlig NM-runde - til en nokså grei startpenge hvis man tenker kilometerpris ved fullført løp. De siste årene innså løpsleder Stig Rune Kjernsli og arrangøren at det ikke var særlig til butikk å leie milevis med fartsetapper som folk egentlig ikke ville komme å kjøre. I den grad det er butikk å arrangere et rallyløp, riktig nok…

I stedet forenklet de løpet til den klassiske 3x2-oppskriften på én dag og holdt startavgiften nede på et nivå som fremdeles er akseptert. Om det koster 40 eller 60 kroner kilometeren betyr åpenbart ikke så mye for deltakerne, sånn egentlig.

Sommeren rekker også knapt å begynne før fem av seks NM-runder i rally er gjennomført. Etter Aurskog-Høland Rally i begynnelsen av juni vil det gå 113 dager før neste - og siste - NM-runde på Hamar. Altså nærmere én tredjedel av året uten et eneste mesterskapstellende rallyløp, i det vi kan kalle rallynasjonen Norge. Noe henger ikke på greip.

Men la gå at det er mangel på store NM-løp i rally over en så lang tidsperiode. Det er jo plenty med tid til å fylle opp med små og attraktive sprintløp. Så er fasiten at det i skrivende stund er terminfestet kun to løp i mellomtiden i det sentrale østland (Gardermoen og Larvik), mens både Grimstad og Sokndal skal ha stor honnør for å stille opp med svært gode og kompakte rallyløp i mellomtiden - selv om det ikke ligger mest sentralt til i forhold til der de aller fleste med biler og lisenser er lokalisert.

Men fire alternative løp på 16 uker - det betyr at det er fremdeles 12 uker - eller i underkant av tre måneder, hvor det fremdeles er ledig tid til å arrangere rallyløp. I tillegg er ikke akkurat kalenderen stengt etter Rally Hedmarken heller.

NMK Gardermoen gjør som mange av svenskene og kjører det kompakt og enkelt ved å legge løpet i og rundt en motorbane. Kanskje ikke det mest spennende og utfordrende, men det er i hvert fall ett tilbud ekstra til de som har lyst til å herje med rallybilen uten å frykte for lommeboka.

I Norge kryr det av fantastiske veier, anlegg og områder, og det finnes masser av gode og dyktige arrangører. Potensialet er så enormt, i hvert fall om vi skal sammenlikne oss med nettopp svenskene hvor det renner over med rallyløp, opptil flere på samme helg over store deler av året.

Som nevnt innledningsvis, det er utrolig enkelt for meg å sitte her og vente på at det skal renne inn rallyløp a'la Hurumsprinten som perler på en snor i alle de ledige helgene som finnes i Norge, da det ikke bare er å knipse i fingrene å sette opp et løp. Men bør det ikke motivere noen og enhver å se og hente inspirasjon fra det NMK Hurum og Røyken nå har fått til fire ganger på rad?