PF-bloggen: Stå nå ikke der og frys. Gå heller hjem

Nå er jeg så drittlei drita folk på rally at jeg får hangover bare å tenke på det.

Publisert

Dette er en vanskelig tekst å skrive uten å klarne tankene 100 prosent og i det hele tatt komme med noe seriøst på en fornuftig måte. Eller å uttrykke seg fornuftig på en seriøs måte.

(Foto: Simen Næss Hagen)
(Foto: Simen Næss Hagen)

Dette er en vanskelig tekst å skrive uten å klarne tankene 100 prosent og i det hele tatt komme med noe seriøst på en fornuftig måte. Eller å uttrykke seg fornuftig på en seriøs måte.

Tanken gjelder berusede rallytilskuere ute på skogen etter helgens Rally Sweden. Eller fylliker om du vil. Eller drankere. Eller svamper. Eller begersvingere. Med kreative innspill fra synonymordboka.no kan jeg konstatere at det ikke bare er kjære barn som har mange navn.

PF-bloggen
Dette er spalten hvor Parc Fermé-grunnlegger Simen Næss Hagen kommer med sine personlige betraktninger av hva som rører seg i det norske og internasjonale bilsportsamfunnet.

Jeg har liksom aldri skjønt funksjonen. Ikke med alkohol, altså. Den funksjonen har jeg meget god forståelse for på godt og vondt.

Men kombinasjonen, sammensetningen, mekanismene rundt at det å se på raske biler på skogen bare ikke kan oppleves uten et gitt inntak av sprit.

Litt som i Höljes egentlig. Der brorparten av samtlige tilskuere er så drita at de knapt husker hva slags begivenhet de har overvært. Enten det skulle være snakk om finalen i Supercars eller 17-åringen du feide over i krattet på felt G langs Lyckliga gatan.

Forskjellen på rallycross og rally er likevel fundamental når vi snakker om sikkerhet. For det går til en viss grad å håndtere, eller i alle fall ha et visst koll over, flere tusen stupfulle festløver inne på et relativt lukket område uten direkte fare for sitt eget liv.

I rally derimot, der er situasjonen uhåndterbar. Selvfølgelig er den det. Vi snakker dekar på dekar av områder, og vakter og sikkerhetsbiler har ikke mulighet til å følge opp dette uten at løpet ødelegges. Men jeg skulle likt å se hva som skjer den dagen en naiv nulltoleranse faktisk kan praktiseres. Eller forsøksvis praktiseres. At vaktene kan legge fyllebikkjene i bånd til løpet er over.

Eller det beste - at det over en lav slippers nektes inngang på skogen eller at prøvene stoppes, om du kommer med ølkassa eller er så kanakas at du knapt vet hvorfor du er til stede. Enklere sagt enn gjort, men det er derfor jeg sier det.

Hva kommer til å skje i praksis, i så fall?

Blir rally så kollektivt boikottet at publikumsoppslutningen blir så lav at all kommersiell verdi og interesse faller i grus? Blir det folkeopprør, demonstrasjoner eller digitale krigstilstander som ødelegger ethvert omdømme rallysporten egentlig ikke kan leve med?

«Rally og alkohol hører ikke sammen», heter det så søtt, før budskapet umiddelbart drukner i de finske vodkaflaskene som er blitt filtrert ut i piss, spy og blod over de Värmlandske skoger. I stedet blir det heller titt og ofte bare akseptert, og til og med belyst og framstilt som en triviell selvfølge og nødvendighet, at dette er måten man får maks utbytte av en rallyhelg på skogen.

Som at min egen lokalavis Glåmdalen i sin vinkling av Rally Sweden lørdag «bjudar på» en Jägermeister, fordi kilden konstaterer - og jeg siterer - at «alkoholen må vi ha for ikke å fryse. Man står ikke her og drikker Fanta».

(Faksimile: Glåmdalen, lørdag 17. februar)
(Faksimile: Glåmdalen, lørdag 17. februar)

Men for faen, stå nå ikke der og frys. Gå heller hjem. Ta deg en sigg og en bolle, legg deg i badekaret, slipp en fjert og hold kjeft. Eller gjør som meg; spis pasta og bacon, drikk fløte og få deg litt spekk, og du kommer aldri til å fryse på skogen igjen.

Men flaska kan du legge igjen hjemme. Alternativt stapp den et sted sola ikke skinner med mindre du er en turner eller poledancer.

Sorry ass, det er vanskelig å fatte seg på rasjonelt vis etter tre dager hvor jeg har løpt slalåm mellom Koskenkorva og dårlig hjembrent i jakten på gode rallybilder og generelt gode rallyopplevelser.

Og jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg har så sterke følelser for akkurat denne tematikken. Jeg har flere venner og bekjentskaper jeg vet kan unne seg en øl eller annet fuktig på skogen, jeg selv spytter ikke i glasset på et vorspiel eller på en helaften i urbane strøk. Og det er ikke nødvendigvis den ene ølen til grillpølsa jeg isolert sett har problemer med. La meg understreke det.

Det handler om ranglefantene som forsurer skogen av åpenbart andre grunner enn primært å la seg fascinere av verdens beste rallyførere og hvordan de håndterer 400 hestekrefter i 150 kilometer sideways på løs snø. Det er her jeg sliter med forståelsen, når de potensielle konsekvensene utgjør en enorm sikkerhetsrisiko på alle måter.

For jeg har en oppriktig respekt for sikkerhet når det kommer til motorsport. Ikke bare med en flåsete moralsk pekefinger som noen helt sikkert vil snu og stappe inn i øyet.

Men jeg har også respekt for trivsel og god stemning oppi sikkerheten. Generelt liker jeg ikke dårlig stemning altså. Hvem gjør vel det? Men jeg har sikkert lagd litt dårlig stemning om du har lest dette nå og kommer på at du ikke helt husker hva du gjorde ute på skogen i helga.

Ja, nei, alkohol er trivelig det, og fyllefestene er stort sett utelukkende god stemning hvor man selv må trekke på smilebåndet, rope en «skål» tilbake og anerkjenne at de tross alt har det bra.

Men nei, det er ikke alltid så jævli trivelig, for eksempel for 7-åringen som er med pappa på rally for første gang, for å se raske biler som bråker fælt, og etterhvert lurer på hva som «egentlig» er etiketten for å være en riktig rallytilskuer.

Også er det ikke så trivelig for verken fører og arrangør, eller for venner og familie til den som allerede er mentalt borte før en rallybil virkelig setter et irreversibelt punktum på blackouten.

Powered by Labrador CMS