Billy vant kampen mot egen fysikk – nå kjemper han for sitt eget budsjett

(BIRMINGHAM): Den 19-årige unggutten fra England ble internasjonal kjendis over natta etter en alvorlig krasj på Donington Park i det britiske Formel 4-mesterskapet for snart to år siden.

Monger ble svært hardt skadd og måtte amputere begge bena fra knærne og ned. Men det første Monger sa fra sykesengen etter at han våknet fra operasjonene, var at han skulle tilbake i cockpiten igjen.

Han skulle definitivt ikke gi seg med bilsport til tross for skadene.

Årets idrettspersonlighet i England

Siden slo en hel bilsportverden ring rundt ham, anført av en rekke Formel 1-profiler og andre internasjoanle profiler. Før jul ble også premieren på times dokumentarfilm om ham vist fram, om den tøffe veien tilbake fra krasj og amputasjon til pole position og pallplasser i den britiske Formel 3-serien. I tillegg kåret TV-kanalen BBC ham også til årets idrettspersonlighet i 2018.

Som en annen kjent bilsportprofil i samme situasjon, Alex Zanardi, sa etter at han også måtte amputere beina etter en stygg krasj; at det var det beste som kunne skjedd karrieren hans, når det kom til både oppmerksomhet og nye muligheter som dukket opp. Det samme tenker Monger.

– Uten tvil. Alt jeg har fått oppleve og alle mulighetene jeg har fått nå, det hadde jeg nok aldri fått uten ulykken.

Det sier Billy Monger til Parc Fermé. Vi møter ham i Birmingham under Autosport-messa der han over tre dager viste seg fram både på scena og i driftingparken med sin Formel 3-bil fra Carlin.

Tar godt vare på fansen

19-åringen tar seg svært god tid til alle som hilser på han. Folk stiller seg i kø, både mens han snakker med oss og i etterkant av intervjuet han har gjort på scena. Som om han skulle vært en høyprofilert Formel 1-fører, menger folk seg i alle aldre, gutter og jenter fra barn til voksne, for å få en autograf eller en selfie.

Monger tar seg god tid. Og han slår gjerne av en prat. Spør tilbake hvordan det går med de han prater med. Han setter umåtelig pris på oppmerksomheten han får.

– Det er jo veldig mye. Men det er positiv oppmerksomhet. Sånn sett veldig enkelt å takle, sier 19-åringen.

Han har vært åpen fra dag én om den tøffe veien tilbake til cockpiten. Først måtte den fysiske opptreningen til. Alt måtte nå gjøres med armene. Men rullestol skulle være en kort midlertidighet. Siden er han blitt en internasjonal inspirasjonskilde for mennesker i samme situasjon.

Føler ingen ulempe i bilen

For nå trasker han rundt med to proteser, og får bilene spesialbygd ved at han gasser med venstrehånd, girer opp og ned med høyre, og har en tilpasset bremsepedal for høyre stump ettersom han fikk beholdt motorikken i kneet på det benet.

Sportslig sett har han også levert knallbra etter forholdene. Det mest emosjonelle øyeblikket skjedde på Donington Park i fjor, et år etter den stygge ulykken, hvor han kjører inn til pole position og pallplass i en klasse høyere enn der han var tidligere.

– Det er klart at overgangen har vært krevende. Jeg måtte trene opp helt andre muskler og trene opp en helt annen motorikk. Alt er annerledes. Men på slutten av fjoråret ble jeg mer komfortabel. Jeg har fortsatt mye å lære, mens mange nå kjører på vaner og rutine. Likevel kan jeg ikke si at jeg har noen større ulemper enn de andre, sier den sympatiske unggutten.

Det var altså i den britiske Formel 4-serien, som Dennis Hauger kjørte i fjor, at Monger sist kjørte aktivt før det ble Formel 3. Men han var aldri en toppfører der. Og han ser ikke på seg selv som en toppfører enda, men han er glad for å vise at han klarte å holde tempoet oppe i en større klasse, ulykken til tross.

– Da jeg kjørte Formel 4, så gjorde jeg mange feil. Og jeg var ingen vinner. Men du verden så mye jeg lærte. Nå har jeg fått lært videre i Formel 3. Så nå er jeg nødt til å begynne å vinne løp.

Skryter av Dennis Hauger

Og nettopp Formel 4 har han fulgt med på i 2018, blant annet som ekspertkommentator for ITV. Derfor har han god kjennskap til det Dennis Hauger leverte i sin debutsesong i formelbil. Hauger selv fikk et tøft år, og drømmen om pallplass eller sammenlagtseier ble ingen realitet da han ble nummer fire totalt.

Selv ble det mange seire, men mange tekniske feil og flere dommeravgjørelser i mot seg gjorde det krevende for ham totalt sett. Det har Monger stor forståelse for. For han synes Hauger skal være fornøyd til tross for all motgang.

– Helt ærlig, så syns jeg Dennis hadde et godt år. Klart, hadde jeg vært i hans situasjon, så hadde jeg kanskje følt det samme som han. Men det var ikke noe dårlig sesong av han, altså. Serien er tøff. Konkurransen har alltid vært tett og krevende, og klarer du å levere på banen, så er du godt forberedt til mange nye utfordringer.

Som han selv sa, så var han ikke den store vinnerkandidaten da han selv kjørte. De store stegene fikk han vist i Formel 3 i fjor. Dog er ikke 2019-sesongen spikret enda for ham.

Bruker ikke donasjonspengene

Man skulle tro at han fikk servert alt på et sølvfat med tanke på sin jordnære personlighet og imøtekommende holdning med fansen, i tillegg til de sportslige resultatene og ikke minst all PR og oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt, han har fått som følge av ulykken.

Men så er enkelt er det altså ikke, selv for en internasjonal profil som Monger. Han fikk dekket 2018-sesongen av sitt team Carlin, for å komme tilbake på banen igjen, noe han satte svært, svært stor pris på. Nå er finanseringen overlatt til ham selv, en utfordring han tar på strak arm.

– Jeg har ikke penger nok til å kjøre den serien jeg ønsker, sier Monger, hvor det er det nye internasjonale Formel 3-serien som hadde vært hans ultimate drøm.

GP3 og Formel 3-EM er slått sammen til én internasjonal serie som skal samkjøres med Formel 1, mens det dannes et nytt uoffisielt Formel 3-mesterskap som mest sannsynlig blir hans stoppested så lenge han får på plass et budsjett.

– For meg, som for mange andre, er det vanskelig å finne sponsorer. Det er realiteten, og selv om jeg har fått veldig mye publisitet og oppmerksomhet, så betyr det ikke at det er lett å finne sponsorer, sier han videre.

Mer enn 600.000 britiske pund, altså over seks millioner norske kroner, ble samlet inn i donasjoner til Billy i etterkant av den stygge smellen på Donington Park. Dog er det ingen automatikk i at dette er penger han putter inn i satsingen sin. I samråd med familien har de bestemt at pengene som ble igjen fra donasjonene etter rehabiliteringen skal plasseres i et fond for framtiden, og ikke skal «sløses» bort på bilsport på nåværende tidspunkt.

– Billy har akkurat den samme jobben og de samme utfordringene som de aller, aller fleste som satser på racing. Man må skaffe sponsorer for å holde på med dette, og på en måte er det en sunn og viktig erfaring for ham, sier hans far Robert til Parc Fermé.