Dette bildet skal motivere unge utøvere til å gi litt ekstra
Selv om penger til syvende og sist blir hovedingrediensen for å drive med bilsport, forsøker Atle Gulbrandsen med dette bildet å illustrere hvor langt man kommer med ren vilje.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Selv har han vært aktiv bilsportutøver i over 25 år, og Atle Gulbrandsen har kjørt uten å måtte ha med seg egne penger siden 2006. I år er han nytilsatt sportssjef i Norges Bilsportforbund, i tillegg til at han har fortsatt sine aktiviteter innenfor både baneracing i Tyskland og kommentering av Formel 1.
For de aller fleste bilsportutøverne er det mengden sponsorkroner eller andre midler fra nær familie og andre relasjoner som ofte bestemmer omfanget og nivået på satsingen, og like gjerne er drepen på en potensielt lovende bilsportkarriere.
Maste seg til et sete
I forbindelse med samlingen som NBF Talentutvikling hadde tidligere i vinter, hadde sportssjef Gulbrandsen et framlegg hvor han viste et bilde av seg sammen med tre lovende bilsporttalenter på dette tidspunktet, sammen med bilsportguru og tidligere racingprofil Roger Moen.
Gulbrandsen forteller videre at bildet er i forbindelse med et løp på Karlskoga hvor det var plass til fem sjåfører. Moen skulle selv kjøre, og hadde tatt med seg talentene Per Christian Mørland, Marius Erlandsen og Thomas Faraas.
Den siste plassen fikk Gulbrandsen. Og vi har fått han til å fortelle litt mer utdypende om historien bak bildet.
– På denne tiden var ikke jeg aktiv bilsportutøver fordi jeg hadde gått tom for penger. Men jeg jobbet for Vi Menn, som sponset Peugeot Sport. Og jeg hadde jo lisens, da jeg hadde kjørt aktivt et par år tidligere. Så jeg maste om å få være med, slik at jeg kunne lage en reportasje om løpet, forteller Gulbrandsen.
Men som bildet illustrerer så var Gulbrandsen bevisst plassert ved siden av de andre, fordi han nettopp var journalisten som fikk denne plassen i et mer redaksjonelt øyesmed. Som Gulbrandsen selv forklarte.
– Det var jo disse tre som var talentene. Jeg var bare han journalisten. Men jeg kjente jo Mørland, Erlandsen og Faraas godt fra før, da jeg hadde konkurrert mot dem. Det morsomme for meg var jo at det var jeg som var raskest under løpet i Karlskoga, forteller sportssjefen.
Tre talenter som ga seg
Og det er her selve viljesegmentet kommer inn i bildet, som Gulbrandsen ønsker å dyrke hos fremtidige norske bilsportutøvere, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
For den dag i dag kjører Gulbrandsen bilsport på et internasjonalt nivå i Tyskland, mens de tre andre etterhvert stoppet sine internasjonale satsinger. Selv om det var de tre andre som på dette tidspunktet ble spådd lysende karrierer.
– Og jeg tror også jeg var den som hadde den desidert største viljen til å få en karriere. Mørland, som hadde vært teamkamerat med Jenson Button i Formel Ford, ga seg for å satse på skole og har senere blitt en vellykket næringslivsleder. Erlandsen kom senere til STCC, men ga seg etter hvert han også. Faraas har nok hatt den samme viljen som meg til å kjøre racerbil, og kjørte i mange år, før også han måtte gi seg. Men nå har han gjort comeback i DS3 Cup, og det er veldig gledelig, sier han videre.
Fortsatt avhengig av flaks
Selv påpeker han at «moralen» er at man aldri må gi seg, uavhengig av hvordan forutsetningene og den økonomiske situasjonen er på det aktuelle tidspunktet.
Selv om han understreker at man også brutalt nok er avhengig av en viss porsjon flaks, som man må utnytte til det fulle, skal man leve drømmen om i det minste å drive med bilsport uten å betale for det selv.
– Selv hadde jeg jo flaks da jeg fikk sjansen for Olrud Mobil 1 Racing og senere Møller Bil Motorsport. Og selv om man for eksempel står utenfor Team Norway i dag – eller som meg i 2000 ikke er en «aktiv bilsportutøver» – så er det mulig å få en karriere likevel. Det er ikke lett, det kreves hard jobbing og en dose flaks, men det er mulig. Det er jeg et levende bevis på, oppsummerer Gulbrandsen.
