Gjennombruddet kom brått på – nå har suksessen i Monaco endret på mentaliteten

FORMEL 2: Starten på Formel 2-karrieren har på mange måter vært litt paradoksal for Dennis Hauger. På helt nye og ukjente baner og omgivelser har han overrasket stort og positivt med tempo og flyt, mens han tidvis har underprestert eller ikke vist samme overbevisende tempo på baner han kjenner godt fra før.

Eksemplene vi snakker om er selvfølgelig Jeddah og Monaco som de største positive overraskelsene, mens han både i Bahrain og Barcelona - spesielt sistnevnte - selv ikke fikk ut det potensiale han kanskje kunne vist basert på kjøretid han har på banene fra før.

Riktignok var Imola også en svært positiv helg fram til sammenstøtet med Jack Doohan i hovedløpet, men han sikret sesongens beste kvalifisering og sin første pallplass på den regnvåte banen i Italia hvor han også gjorde stor suksess i Formel 4.

Endret mental innstilling

Men det var etter at han endret hele sin mentale innstilling i Monaco han lærte noe nytt om seg selv. Som også ga svar på hvorfor han også underpresterte i Barcelona, banen hvor han ett år tidligere tok sin første Formel 3-seier.

– Ja, sesongen har vært litt merkelig. De banene jeg ikke har vært på tidligere har jeg vært blant de raskeste, og motsatt. Det handler litt om at jeg ikke alltid har vært 100 prosent i ett med bilen og manglet godfølelsen. Men da har jeg en tendens til å grave og analysere for mye. Det ender med at jeg graver meg enda mer ned, og da blir kjøringen også unaturlig, sier Dennis Hauger til Parc Fermé på telefon fra Aserbajdsjan.

Den mentale tilnærmingen til løpene i Monaco var altså bekreftelsen han trengte. En helt ukjent bane, for ikke å si den mest krevende banen av alle på kalenderen, og attpåtil den første reelle gatebanen han skulle kjøre på. Og med nedturen i Barcelona i mente har det sjeldent vært såpass lave forventninger til Hauger som det var den helgen. Og det gjaldt forventningene han satte til seg selv også.

Han kjørte derfor med senkede skuldre, uten å tenke for mye, og ville bare komme seg gjennom banen og sanke erfaring for hver eneste sving han overlevde.

Tenker mer autentisk kjøring

Fasiten ble en imponerende tredjetid på treningen, en niendetid på kvalifiseringen som ga ham andre startposisjon til sprintløpet - som endte med karrierens første seier etterfulgt av en syvendeplass til hovedløpet.

– Det gjorde den store forskjellen mellom trening og kvalifisering også. Jeg begynte å tenke igjen til kvalifiseringen, mistet god følelsen og gikk tilbake på basen vi bygde på fra treningen. Fordi treningen var veldig god, sier Hauger.

Og i andre enden av skalaen ga dette kanskje svaret på hvorfor det gikk dårlig i Barcelona. For ironisk nok var det her han mente han knakk Formel 2-koden på test, noe ikke løpet indikerte - der tempoet hans i begge løp var langt unna noen poengsjanser.

– Da vi ikke fant den samme godfølelsen med en gang som vi gjorde på testen, så begynte jeg å overtenke med en gang, i stedet for å la kjøringen gå naturlig for seg, understreker han.

LES OGSÅ:

Dennis mer enn doblet poengene sine i Monaco

Lett for å grave for mye

Samtidig er det også disse elementene som gjør det ekstra interessant for ham å være racerfører. Så nå handler det om å balansere studier og analyse av dataen opp mot egen kjøring og hva som føles naturlig for ham når han er ute og kjører.

– Når man bedriver en så høyteknologisk sport, med så mye data tilgjengelig, så er det mye å gå igjennom. Da blir det lett å grave etter problemer og løsninger, og da klarer man heller ikke utnytte ting maksimalt. Så jeg har nok lett for å overtenke teknikker, sier Hauger.

Nå er det nok en ny bane, og nok en ny gatebane. Men banen i Baku står i grell kontrast til Monaco. En kort, trang og knotete gatebane erstattes nå med en lang, rask og bred gatebane.

Og atter en gang en bane han aldri har vært på før. Men nå stoler han mer på sin egen magefølelse og ryggmarksrefleks kontra å stole 100 prosent på alt han ser på en dataskjerm.