Mener han jobber hardest av alle – men føler han får minst igjen

Andreas Mikkelsen er klar på at han aldri før har jobbet hardere for å komme seg tilbake i medaljeposisjon i Rally-VM.

Publisert

(OSLO): Alt gikk på skinner gjennom Volkswagen-perioden fra 2013 til 2016. Så sa det altså bråstopp. Først da Volkswagen trakk seg ut til 2017-sesongen, og hele sesongen ble spolert. Stand-in-kjøringen for Tyskland som førte til andreplass ble det store høydepunktet.

(Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

(OSLO): Alt gikk på skinner gjennom Volkswagen-perioden fra 2013 til 2016. Så sa det altså bråstopp. Først da Volkswagen trakk seg ut til 2017-sesongen, og hele sesongen ble spolert. Stand-in-kjøringen for Tyskland som førte til andreplass ble det store høydepunktet.

Men siden har det ikke krydd av seire og pallplasser i samme skala som det han sanket hos den tyske fabrikanten.

DEL 1: Derfor har Andreas sine behov for å koble av alt som har med bil å gjøre
DEL 2: Slik skal han forberede seg på å stå på egne bein i 2020

– Alle har lært av Ogier. Som har lært av Loeb

Mange spør seg nå - har Andreas mistet det? Han innrømmer at han har fått spørsmålet selv også. Spesielt på asfalt. Derfor var det en trøst at Sebastien Loeb kom inn i teamet. Kunne dette underbygge Mikkelsens stadige kritiske tilbakemeldinger på bilens kjøreegenskaper på asfalt, dersom franskmannen slet på samme måte?

– Det er jo sånn at etter at WRC+ kom, så har alle lært av Ogier. Og Ogier lærte jo av Loeb. Også ser vi nå at Loeb også har slitt på asfalt. Det beviser jo at jeg ikke har mistet det. Selv om mange tror det. Jeg har alltid likt å kjøre på asfalt, egentlig. Men nå må jeg jo prøve å tilvenne meg en annen kjørestil som kreves for å kjøre den. Likevel tror jeg fortsatt at det er raskere å kjøre med trailbrake-kjørestilen, sier Andreas Mikkelsen når vi møter ham i leiligheten i Oslo.

Han har forholdt seg lojal til Hyundai-satsingen, akseptert grepene som teamsjef Andrea Adamo har gjort - selv om det også har gått utover han selv. Totalt fire løp ble han vraket til, om man inkluderer Rally Australia som aldri ble gjort.

– Korsika og Spania forstår jeg. Det er jo asfalt, og for Adamo har teammesterskapet hengt svært høyt. Portugal forstår jeg fortsatt ikke hvorfor jeg ble vraket. Det er ett av mine yndlingsløp og vi ville hatt god startposisjon. Rally Australia skjønner jeg egentlig heller ikke, selv om begrunnelsen om startposisjon selvfølgelig var ganske klar, oppsummerer Mikkelsen.

Avkrefter advokat-bråket

Adamo kom inn i år som en kompromissløs teamsjef. Han brukte de førerne han hadde til rådighet. Kontraktene som sådan var verdiløse. Andreas hadde kontrakt for alle løpene. Men han stod altså over nesten en tredjedel.

Spekulasjonene om advokatengasjement begynte å gå. Spanske medier var tydelige på at Mikkelsen hadde engasjert advokater for at Dani Sordos kjøring ikke skulle gå på bekostning av ham selv. Andreas begynner å trekke på smilebåndet når vi spør ham om hvordan juristene var involvert for å beskytte ham.

– Haha, ja det som stod i mediene var jo bare piss hele greia. Andrea ville i bunn og grunn at Hyundai skulle lykkes, og noe har han jo åpenbart gjort riktig. Han har kommet inn i teamet og fått ting til å skje her. Det er jo sånn at du kan velge å lage et helvete og sette deg på bakbena fordi du har kontrakt på å kjøre alle løp. Men en slik situasjon er ingen tjent med. Er man keen på å lykkes, eller skal man bare være vanskelig? 

Andrea Adamo og Andreas Mikkelsen har et tilsynelatende godt forhold, selv om teamsjefens knallharde prioriteringer har gått utover nordmannen. (Foto: Fabien Dufour / Hyundai Motorsport GmbH)

– Så det var aldri advokater inne i bildet for å beskytte kontrakten din?

– Generelt er det vanlig at advokater går igjennom enhver kontrakt man har. Men vi brukte ikke advokater for å krangle og være vanskelige. Jeg har lært meg i denne sporten at selv om du har kontrakt på det ene eller andre, så er det ikke alltid den gjelder. Ting endrer seg, og det eneste man kan gjøre er å levere. At jeg ble vraket i Korsika var ingen overraskelse. Man hadde Sordo, Neuville og Loeb tilgjengelig. Om Loeb til slutt var noe bedre valg, det vet jeg ikke, sier Mikkelsen.

Beinhard videotrening

Han var inne på dette med WRC+. At man nå kan studere inboard-videoer til alle førere på alle etapper, nå opp til flere år tilbake i tid. Med det kan man lære seg andres kjørestiler og man kan pugge etapper og se hvor man i praksis kan holde fullt, hvilke linjer som er mest effektive og med det kjøpe seg mer tid i forberedelsene enn hva man får igjen for to gjennomkjøringer pluss filming i sakte tempo.

Filosofien rundt videotrening er forskjellig, men Mikkelsen tror hardt på pugging. Han kan altså hver eneste etappe nærmest i blinde, og notene blir bare en bekreftelse på at han vet hvor han er.

– Kan du ikke pugge deg blind på en etappe?

– Det har jo skjedd at man har husket feil, ja, innrømmer Mikkelsen.

Slik sammenlikner han marginene

Men han har intensivert videojobbingen i år. Ingenting skal være overlatt til tilfeldighetene. Marginene er mindre enn noen sinne i rallysporten. Over en halvtime med fartsetappe på knotete grusveier kan det fortsatt skille tideler i mål.

Ja, faktisk har det skjedd oftere enn noen gang at marginene i mål etter tre fulle dager er på bare sekunder og tideler.

– Bare se på Rally Sweden i 2008, der jeg ble nummer fem og tok mine første poeng, sier Mikkelsen, før vi finner fram resultatene fra dette året.

Han havnet altså 5:46,0 bak vinner Jari-Matti Latvala, og var med det i gjennomsnitt 1,12 sekunder per kilometer bak finnen.

– Så ser du på Rally Sweden i år. Hvor langt ned på resultatlista må du for å finne samme differanse, spør Mikkelsen retorisk.

Vi sjekker. Og vi må ned til EVEN-kollega Ole Christian Veiby i en Skoda Fabia R5 på niendeplass for å finne tilsvarende differanse, som er 6:34,0 og 1,24 sekunder på kilometeren i snitt bak totalvinner Ott Tänak i en Toyota Yaris WRC.

Mads Østberg, Andreas Mikkelsen og Petter Solberg under regroupen før målgang i Rally Sweden 2008. I dette løpet ble Andreas historisk som den gang tidenes yngste poengplukker i WRC. (Foto: Simen Næss Hagen)

Dette underbygger Mikkelsens påstander om at Rally-VM aldri før har vært så jevnt med så små marginer blant teamene og de beste førerne. Og med det forsvarer hvorfor han ikke kan sluntre unna videoarbeidet han mener han får såpass mye igjen for. Kjøring og testing med WRC-bil vil alltid være begrenset over året.

– Men jeg må steppe opp videoen mer. Jeg skal kunne hver eneste sving. Jeg ser igjennom hver etappe minst ti ganger. Hvis du kjører en etappe ti ganger på Playstation, så har du etterhvert lært deg den ganske godt. Jeg har jobbet så ekstremt mye i år, og mye hardere enn hva folk tror, men jeg føler likevel at jeg har fått så lite igjen for all jobbingen, sier han.

Det er når det har gått ekstra trådt i Hyundai at han har eskalert blant annet videotreningen. Marginene må han hente på egen kjøring og på oppsett. Han har kommet til et punkt hvor han må jobbe mer med denne mye omtalte godfølelsen.

– Rally er blitt mer som baneracing

Derfor er det frustrerende for Mikkelsen å se at toppresultatene overtid har glippet de siste sesongene, selv om marginene er mindre enn hva man får inntrykk av.

– Nå er det så mange som kjører fort. Før var det et par-tre førere som var dette hakket over, noe det også har sett ut som i år. Men liksom, alle kan egentlig vinne løp, på rette dagen hvor alt føles bra. Det er de andre faktorene som spiller inn. Alle kan etappene, alle vet hvor man må bremse og det er blitt mer som i baneracing. Utstyret bestemmer enda litt mer. Før kunne man sette topptider selv om bilen kanskje var litt bak. Det kan man ikke lenger, sier han.

Han har i år bikket 30 år. Gjennomsnittsalderen for å bli verdensmester er drøye 33 år. Ott Tänak var nærme med sine 32 år. Kan Mikkelsen «rekke» dette snittet? Eller hvor mange år har han egentlig igjen med hardt slit for å komme seg helt der oppe?

Vi møtte Andreas Mikkelsen hjemme i leiligheten i Oslo på et sjeldent besøk i hjemlandet. Over tre reportasjedeler har han delt mange av sine innerste tanker om dagens tilværelse som profesjonell rallyfører og alle utfordringene han har møtt på. (Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

– I 2018 var vi ikke på tempo. Det er vi egentlig nå. Vi føler at vi er der. I alle fall nesten. Så lenge jeg fortsetter å være der oppe, at ting går som det skal, så har jeg nok i alle fall 10 år igjen. Man kan fint holde på med dette til man er 40 om man har nivået og man har motivasjonen til det.

Skeptisk til hybridløsningen

Han vil tenke langsiktig, selv om han er over 30. Valget han tar for 2020, eller planen han til slutt lander på, må ikke nødvendigvis være utslagsgivende for akkurat 2020-sesongen.

– Jeg føler meg egentlig ganske rolig. Man jobber og tenker mye om hva som er det riktige framover. Alt handler om å være rett sted til rett tid. Hvilke muligheter har man om to-tre-fire år. Det strategiske valget nå er ekstremt viktig, sier han.

– Du fikk jo erfare uforutsigbarheten både i Volkswagen og nå med Hyundai?

– Ja, denne sporten er ikke til å bli klok på. Man vet aldri noe som helst, hehe.

– Du tenker langsiktig, sier du. Tenker du da på hva som kan skje med hybridsatsingen?

– Absolutt. Men altså, er framtiden elektrisk? Vet vi det nå, liksom? Vi må fortsatt lage batteri og strøm. Man skulle jo kanskje tro at hydrogen er enda bedre? Hvem vet? Vi får se.

Powered by Labrador CMS