Norsk simracing-mesterskap med nivå helt i verdenstoppen

Det hele dras igang på Mid-Ohio-banen søndag ettermiddag. Det vil si, i praksis skjer dette fra en rekke gutterom rundt omkring i det ganske land, men virtuelt sett er den amerikanske banen åpningsløpet på årets SimRacing Grand Prix, som med støtte fra Norges Bilsportforbund er å regne som norgesmesterskapet i simracing.

Her møtes både etablerte aktive utøvere fra den virkelige verden mot flere av de beste simracerne fra Norge som ikke nødvendigvis satser aktivt når det kommer til G-krefter. Serien foregår over syv løp og avsluttes i august.

– Store talenter

Fredrik Sørlie er ett av navnene man kan dra kjensel på. I dag jobber han blant annet som stuntsjåfør for en rekke film- og TV-produksjoner, og på 90-tallet var han ett av de mest lovende racingtalentene i Norge. Utenom et aldri så lite comeback på Rudskogen i fjor, så er det simracing han ellers bruker tiden på for å stimulere konkurranseinstinktet ordentlig bak rattet.

– Nivået er veldig høyt. Flere av de beste norske simracerene er helt i verdenstoppen. Det krever enormt med trening og innsats å komme dit, så de er utvilsomt store talenter og jobber hardt og ofrer mye for å satse på e-sport, sier Fredrik Sørlie til Parc Fermé.

I fjor var det Sindre Setsaas som vant serien, trønderen som senere gjorde karriere av seg i VLN på Nürburgring. Ellers er Kristian Skumlien, Carl Fredrik Hersoug og Glenn-André Key å regne som noen av forhåndsfavorittene basert på fjorårets resultater. Konkurransen gjennomføres med iRacing som plattform, og det konkurreres i identiske Porsche 911 GT3 Cup-biler - tilsvarende de som brukes i Supercup og ulike Carrera Cup-er.

– Jeg kommer til å få juling

«Best of the rest», også blant aktive førere fra virkelighetens racing, finner vi Christian Krognes, som vant 24-timersløpet på Spa-Francorchamps og ble Årets bilsportutøver i fjor.

Krognes er ikke i tvil - nivået han møter, og marginene han konkurrerer i på simracing er noe helt annet, uansett hva han kan sammenlikne med fra virkelighetens racing.

– Én ting er sikkert: Jeg kommer til å få juling i helga, sier Krognes med et smil.

Han har ikke rukket å trene altfor mye med kjøring, og vet hvor mye som kreves for å være helt på nivå i simracing. Ettersom man ikke trenger å bekymre seg for tid og kostnader slik man ellers må fra virkeligheten, så er mengdetreningen det som skiller klinten fra hveten.

– På ekte så får jeg kanskje kjørt 20-25 runder på en trening. Dukker jeg opp på nye baner på sim, så er jeg først komfortabel etter 200 runder. Man trenger så mange runder, og simracing har et helt annet klinisk nivå. Én liten tabbe har så sinnssykt mye å si, og de beste gutta i simracing er helt ekstreme på detaljnivå som kunne gjort de til dyktige sjåfører i en ekte bil, sier Krognes.

Slik kan en simracer bli god på ekte

Han bruker simracing som aktiv trening og forberedelser før han skal kjøre løp i sin BMW M6 GT3, og mener at spesielt hodet får god oppvarming med simracing. 

– Det som blir utfordringen for en simracer er hvordan hjernen ville taklet G-krefter. Hvis man takler det bra, så har man alle andre forutsetninger for å kjøre godt i virkeligheten dersom man er god i simracing.

– Hva vil du si om det norske nivået?

– Mulig det er flåsete å si, men helt ærlig tror jeg ikke man møter noe høyere nivå noe annet sted i veien. Det er mye vanskeligere å kjøre fra simracerne enn det er å kjøre fra de best førerne i virkeligheten, sier Krognes som en anerkjennelse til det norske simracingmiljøet.

– Mengdetrening har alt å si, uansett hvilken bakgrunn du har. Hadde Lewis Hamilton satt seg ned her og prøvd seg, så hadde han blitt grisebanka av de andre gutta, sier Krognes.

Viktig treningsplattform

Fredrik Sørlie kjenner seg meget godt igjen i det Krognes påpeker vedrørende nytten man får som racerfører fra virkeligheten ved å spille simracing på en seriøs måte.

– Svært mange racerførere bruker simracing aktivt som en treningsplattform, og med den teknologiske utviklingen som har vært på dette området de siste fem til ti årene, så har vi kommet dit at den treningen nesten er uvurderlig om man skal henge med i toppen i internasjonal racing, sier Sørlie.

– En simulators oppgave er å simulere fysikken og konkurranseelementet på en mest mulig relevant og nøyaktig måte, legger han til.

Og derfor hyller også Sørlie de beste simracerne i Norge, i det man mener er et verdenshøyt nivå.

– På mange måter vil jeg påstå at det er vanskeligere å kjøre fort på en simulator, nettopp fordi du bruker færre sanser og får mindre informasjon. Man må lære seg å kjøre på simulator på samme måte som man må lære seg å kjøre bil. Selve betjeningen er dog identisk, og sånn sett er simracing den klart mest realistiske e-sporten som finnes.