Formel 1-legende med gratulasjon til Oliver: – Oi, dæven! Han visste jeg ikke om en gang

– Hei, Oliver - skal hilse fra «Lill-Løvis» for å gratulere deg, hører vi i bakgrunn Petter Solberg si til sønnen sin.

Oliver fortsetter samtalen med Parc Fermé.

– Han har jeg egentlig ikke hørt om, en gang, jeg, sier 18-åringen.

– Ikke? Formel 1-profil og en av de største legendene fra Sverige han altså?

– Oi, dæven! Det visste jeg ikke. Det var jo skikkelig kult, da, humrer Solberg videre, som likevel tar imot gratulasjonen med stor takk.

Sin egen lykkes smed

Vi snakker altså om Stefan Johansson, kjent under kallenavnet «Lill-Lövis», og hadde sin storhetstid i Formel 1 på midten av 90-tallet. Han nådde aldri opp til Ronnie Peterson i form av seire og medaljer, men det ble mang en pallplass for Johansson, som senere utmerket seg på Le Mans med flere seire - og i dag blant annet er manager for IndyCar-stjerna Felix Rosenqvist.

Parc Fermé møtte forøvrig «Lill-Lövis» i USA i fjor. Les vårt intervju med ham her!

Men Lill-Løvis er bare én av mange som har gratulert Oliver Solberg med sin første VM-seier i form av klasseseier i WRC 3, raskeste bil av samtlige R5-biler inkludert fabrikkbilene, og attpåtil en niendeplass totalt som gir han to VM-poeng i det store førermesterskapet.

– Jeg skjønte etter den første etappen at dette kunne gå veien. Jeg var ikke fornøyd, men kjørte kontrollert og «safe», og vant likevel prøva. Da forstod jeg at man kunne få til noe bra, sier Solberg videre.

Ingen markante førerfeil, flust med etappeseire og ledelsen var egentlig aldri truet. Selv ikke fra Mads Østberg som etterhvert forsøkte å sette opp et tempo mot den norsk-svenske 18-åringen. Men Solberg hadde kontroll.

– Jeg lærer hele tiden, og jeg jobber fortsatt med å lære meg å kjøre smart, ikke få overtenning og prøve å være så rutinert som mulig. Jeg må fortsatt ha erfaring. Selv om du kan ha uflaks, så kan man unngå uflaks med mer erfaring og ved å kjøre smart. For eksempel i Mexico, hvor jeg traff den steinen jeg egentlig ikke klarte å unngå - så kunne jeg kanskje unngått den likevel hvis jeg har mer erfaring, sier Solberg.

«Alle» punkterte

Han innrømmer at det kan være vanskelig mentalt å holde igjen når man vet at man kan kjøre på hardere. Rally Estland ble derfor en test i å ikke overkjøre og overladde - og stole på sine egne ferdigheter inneenfor marginene.

– Alle hadde på et eller annet tidspunkt en punktering eller to. Det hadde vi også. Så jeg ble veldig fokusert på å unngå punkteringer, og jeg hadde også med to reservehjul - selv om det gir mer vekt, konstaterer han.

Pappa Petter bruker ord som «emosjonelt» når han beskriver opplevelsen av å se sønnen ta sin første VM-seier.

– Det var som Malcolm (Wilson, M-Sport-sjef, journ.anm.) sa. At det der, det «årner sæ», sier pappa Petter om sønnen.

Tydelig kommunikasjon

At Oliver sier at han kjører med margin og trygghet, og likevel tar etappeseire på etappeseire, det stoler Petter også 100 prosnet på.

– Jeg ser hver eneste inboard av han. Han kjører veldig ryddig. Og han er hele tiden åpen og ærlig Men han traff også en kant, og det første han gjorde var å ringe meg for å fortelle om den kanten. Så da ville jeg se hvordan man kunne forandre bilen, sier Petter.

– Forandre bilen? Er det ikke en førerfeil å treffe den kanten?

– Det er det alle ingeniører vil svare. Men jeg tenker at man kan forbedre bilen så han kan pushe på den måten uten at det er noen fare, sier verdensmesteren fra 2003.

Spytter ikke ekstra kroner inn

Mange tenker det er et tidsspørsmål når sønnen tar steget opp i WRC-klassen, og med det kan kjempe om seire. Nå har han allerede tatt sine første VM-poeng, seks år yngre enn det Petter var da han tok femtelassen i Safari Rally i Kenya i 1999.

– Sånt bryr jeg meg ikke om. Han kjører, tar løp for løp og skaffer seg erfaring. Husk at han også bare har denne bilen. Samme bil på test som i løp, og krasjer han, så blir det mindre kjøring. Det er også elementer som Oliver må tenke på. Han kjører på sitt budsjett og må forholde seg til det.

– Så dere spytter ikke inn alt som må til for at han skal få nok kjøring?

– Dette må Oliver jobber med selv. Jeg går ikke inn med noe ekstra. Jeg eier bilen, og vi har kun den bilen. Det er en balansegang dette med å vise resultater, men samtidig skaffe seg erfaring og få kjørt mest mulig, slår 45-åringen fast.