Disse kvalitetene har Ola tatt med seg fra «vanlig» racing og over til driftingen
Det handler ikke bare om å ligge bredest og lage mest blårøyk. Formula Drift-debutant Ola Jæger (32) føler han har flere ting å takke sin opprinnelige gokartkarriere for.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
DRIFTING: Riktignok har han vært drifting i intet mindre enn 13 år, men det var gokart som fikk Fredrikstad-gutten Ola Jæger inn i bilsporten. Men i en alder av 18 år fulgte han strømmen inn mot det som er blitt et av verdens mest voksende bilsportgrener.
Mesterskapet Formula Drift i USA er eksempelet på det. Fredric Aasbø har banet den norske veien her, hvor han allerede i 2015 tok mesterskapsgullet. En bedrift han gjentok i fjor. Og i år har han fått med seg to nordmenn til; Simen Olsen og Ola Jæger.
Olsen har allerede ett år bak seg i toppklassen, mens Jæger kommer fra en annen vei ved at han har kjørt i supportklassen Pro2 ved tidligere anledninger. Fasiten her er blant annet én løpsseier på Road Atlanta, samt en fjerde- og femteplass sammenalgt i henholdsvis 2018 og 2019. I tillegg har han flust med seire og sterke meritter både i Norge og Europa forøvrig.
Flere måneder forsinket frakt
Nå er det på tide å spise kirsebær mot de aller største, men det er først nå Jæger får sin sesongdebut på Road Atlanta førstkommende helg.
Årsaken er enorme forsinkelser på frakt. Bilen hans, en Toyota Supra, skulle bli sendt allerede tidlig i vinter, men en kombinasjon av pandemi og krig, i tillegg til ulike misforståelser, har gjort at hans Toyota Supra har stått strandet i Tyskland i altfor lang tid. Men forrige uke ble bilen meldt ankommet på østkysten i USA.
Dette har selvfølgelig påvirket oppladningen hans med svært lite trening og forberedelser, i tillegg til at han mistet den klassiske sesongåpningen i Long Beach.
– Det som er nå er at jeg har kjørt mer på isen enn før, så sånn sett har jeg fått mye mer trening enn de tidligere årene. Men reell trening er det blitt for lite av. Det blir veldig annerledes å komme bort dit nå. Jeg skulle gjerne hatt mer testing før vi dro over, sier Jæger til Parc Fermé.
Han er mildt sagt oppgitt over forsinkelsen etter at han leverte fra seg bilen i god tid og i god tro om at den ville være losset på andre siden av jorda i god tid før sesongstart.
– Vi leverte bilen 24. februar og ble lovet at den skulle være framme senest, absolutt senest, 20. mars. Vi fikk ikke levert før, men det var egentlig mer enn nok. Så har de feilet to ganger på å få sendt den. Det skal ikke være mulig. Så jeg har vært rimelig frustrert. Bilen har stått ute på kaia i Tyskland med bare plast rundt, konstaterer østfoldingen.
Vil kopiere sine landsmenn
Men nå er han omsider på plass og endelig klar for sesongstarten. Der Aasbø er en soleklar forhåndsfavoritt og regnes høyt oppe i tetsjiktet, så er både Jæger og Olsen outsidere med relativt like forutsetninger med med ulike utgangspunkt.
– Som konkurransemenneske vil man jo at man vil vinne. Men en realistisk forventing er å klare «Rookie of the year», som Simen tok i fjor. Vi er åtte nybegynner i år, og jeg har kjørt mot mange av dem. Om Simen og jeg ellers kommer videre til finalene og kvalifiserer oss innenfor de 16 beste, så er vi da i øvre sjiktet. Klarer vi topp 8 (kvartfinale, journ.anm.) så er det ekstremt, men likevel realistisk. Beinhardt blir det likevel, sier Jæger som forutsetningene og ambisjonene.
Likevel hyller han driftingen for ikke å være utelukkende tuftet på å ha den beste bilen. Selv mener han at han ligger helt i bunnsjiktet på budsjett og kaller hans Formula Drift-satsing for «helt Flåklypa», men likevel bruker han ikke budsjett og bil som unnskyldning for at han stiller med svakere forutsetninger slik han ser det.
– Jeg føler det står mest på føreren. Hvis du er den råeste føreren i feltet, for eksempel en som Fredric, så kan du vinne med en bil som bare er «30 prosent». Den viktigste faktoren er oppsettet, og det Fredric og teamet hans kanskje er de beste på, det er å treffe på de ulike oppsettene til en hver tid. De har veldig mye erfaring og finjusterer hele tiden, sier Jæger.
Kan danke ut favorittene tidlig
Og med det legger han også til at det er større muligheter for at outsidere og andre førere med høye odds plutselig kan glimte til, uten at det ene og alene trenger å være sjokkartet. For eksempel møter kvalikvinneren den som er lavest rangert etter kvalifiseringen, altså nummer 32, men det er ingen like stor selvfølge til enhver tid at det er kvalikvinneren som går videre.
– Den troa der er det som gjør det så gøy med drifting. Du har 30 sekunder du kan få skinne på, og det holder at motstanderen gjør én liten feil uten at du gjør noen store feil sjøl, konstaterer Jæger.
Som nevnt, inngangen til bilsporten kom fra gokart. Men han fikk raskt fascinasjonen for drifting, og skiftet derfor beite fra objektiv klokkebasert resultatføring til dømmende utfall ettersom gjennomføringen i drifting kan sammenliknes med dans og er rent stilkarakter basert; rett og slett at menneskelige dommere vurderer om du går videre eller ikke.
En skulle derfor tro at fart og effektiv kjøring ikke er de viktigste elementene å ta for seg i driftingen, men Jæger mener han fortsatt den dag i dag kjenner på instinktet fra gokarten som kan gi ham noen fortrinn.
«Lead» vs. «chase»
I den sammenheng kan vi også ta et kjapt lynkurs innenfor «lead» og «chase», ettersom drifting kjøres som rene dueller to mot to.
«Lead» er altså når du ligger først og kontrollerer heatet. Her er målet å innfri alle kriterier og krav som dommerne setter i forhold til fart, vinkel og justeringer. «Chase» er bilen bak som har som hovedoppgave å speile lead-førerens kjøring, hvor dommerne har større fokus på speilingen og hvor tett man ligger framfor kriteriene i seg selv fra lead-kjøringen.
– I racing skal man på mange måter klare å kopiere de samme rundetidene, og på samme måten skal du klare å sette den samme linja i driftingen. Jeg er god på å finne den optimale linja som gjør at jeg kan kvalifisere høyt. Samtidig har chase da vært en scakhet for meg, fordi jeg også har hatt økonomien i bakhodet og heller gått av og rettet opp bilen igjen. Men det har jeg øvd mer på på isen, og jeg har fått til bedre «chase runs», sier Jæger, og påpeker at man alltid har mest å hente i lead-posisjonen.
Samtidig er det flere ting i driftingen som er «bakvendtland» fra vanlig racing. Minst mulig sladd skal kompenseres med mest mulig vinkel, filosofien rundt lufftrykk er helt motsatt ut ifra oppsettet du har på bilen.
Men en viktig fellesnevner er å vise en solid og effektiv kjørestil som framhever gode førerferdigheter, bare på driftingens premisser og prinsipper.
– Lead har vært en viktig styrke, for dommerne er ærlig på at det er det dommerne legger mest vekt på. Nå handler det om å nullstille såpass etter lead at jeg klarer å «chase» nærmere. Men det har alltid vært en indre sperre hvor man ikke går opp de siste fem meterne på han foran. Det føler jeg at jeg har klart å komme over nå, sier Jæger.
