KOMMENTAR

Dennis Olsen på Daytona-pallen tidligere i år. Dette ble i det minste registrert i live-feeden til VG. Den største nyhetshendelsen rundt Dennis Olsens karriere i 2022 har derimot vekket null interesse.

Formel 1-interessen som skulle komme norsk bilsport tilgode – den første testen stod til strykkarakter

For de som klarer å se litt lengre enn Drive To Survive-nesetippen sin, så burde det være en gåte at bokstavelig talt ingen andre norske medier har omtalt Dennis Olsens DTM-signering.

Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er en kommentar og skildrer artikkelforfatterens personlige synspunkter.

RACING: I utgangspunktet er det bilsportfeber i Norge om dagen. Mye takket være kombinasjonen av Dennis Haugers framgang som nå betaler seg med en spennende Formel 2-sesong, og ikke minst den eksploderende interessen for Formel 1 om dagen.

Netflix-serien Drive To Survive har definitivt bidratt, og timingen med måten 2021-sesongen både utartet seg - og ikke minst ble avsluttet på - skapte ikke noe mindre interesse for det største av det største innenfor bilsportens toppdivisjon.

Det snakkes om at denne økende interessen for Formel 1 skal, eller i alle fall bør, gagne bilsporten generelt. At vi i Norge kan få en ny oppsving av interesse for også andre bilsportgrener siden Petter Solbergs VM-gull i 2003. Rally har allerede et godt fundament i Norge, dog med varierende folkeinteresse, selv om det er påfallende lite trøkk fra norske medier om dagen med tanke på Oliver Solbergs utvikling og posisjon på det øverste nivået i Rally-VM om dagen.

Simen Næss Hagen, daglig leder og ansvarlig redaktør for Parc Fermé.

OK, riktig nok svensk statsborgerskap med svensk representasjon, men det ligger veldig latent i unge Solberg å skape stor interesse basert på både bakgrunn og ikke minst karisma. Og interessen har, slik jeg har oppfattet det, alltid vært høy når sakene om unge Solberg har funnet sted.

Uansett, dette handler ikke om Formel 1 eller rally. Men likevel fikk vi en slags lakmustest på hvor mye folk, eller redaksjoner først og fremst, bryr seg utenfor spesielt Formel 1-bobla. Mandag kom årets mest positive norske bilsportsignering, sett bort ifra Dennis Haugers Formel 2-kontrakt. Navnebror Dennis Olsen er nemlig klar for DTM. Som tidenes første nordmann. Uten at ett eneste norsk medium - i skrivende stund tirsdag kveld - har omtalt nyheten med ett eneste ord.

Det er jo slik at vi lenge har snakket om at vi venter på den første nordmannen i Formel 1, og vi har også serier som IndyCar og Supercars hvor vi heller ikke har hatt en nordmann før. Ei heller i DTM, som til tross for å være et tysk mesterskap regnes for å være kanskje det mest prestisjefylte en racingfører med tak over hodet kan være med på, internasjonalt sett. Jeg skal være forsiktig med å sammenlikne for mye til andre store likesinnede serier, for eksempel Langdistanse-VM eller australske Supercars, men få er uenige i at det å prestere i DTM henger svært høyt internasjonalt.

Det er bare å se på synergiene til og fra Formel 1. Ingen annen racingserie som ikke handler om formelbil har en sterkere tilknytning til Formel 1, med førere inn og ut fra hverandres porter. Satsingen er enorm, fabrikkene putter sine beste førere inn i dette gamet, og taktskiftet som skjer i DTM om dagen endrer ikke prestisjen nevneverdig.

DTM har vært stort i mange år fordi det er her noen av de tyske bilgigantene virkelig har satset tungt på motorsport med sine egne fabrikker. Bilene har tidligere vært regulert under et mer ekstremt teknisk reglement enn i dag, før DTM de siste årene har tapt kampen om fabrikkene til fordel for Formel E og deres mer grønne profil. Men det sportslige aspektet er berget i serien nå som de har innført den bunnsolide GT3-klassen - hvor det er enda flere fabrikker tilstede - selv om dette kun er i påvente av et elektrisk teknisk regelverk.

Dennis Olsen er førstemann fra Norge altså. I dette lange intervjuet, som riktignok krever at du er abonnement (løp og kjøp, lik og del, journ.anm.), så gir vi også et innblikk i hvorfor DTM regnes som ekstremt prestisjefylt. Men listen over ex-Formel 1-førere er lang, og flere av årets førere har noen svært imponerende internasjonale Racing-CVer.

Og 25-åringen fra Våler i Østfold er ikke bare med på lista for moroskyld. Han er en reell vinnerkandidat, basert på hvilke førere han har konkurrert mot og slått de siste tre årene. Forskjellen er at Olsen nå har kun seg selv å tenke på, i et sprintformat, kontra langdistanseformatet hvor både to og tre andre har sin innflytelse på totalresultatet. Ofte ser vi likevel at Olsen er den raskeste på bilen når det kommer til rundetid, på å hente igjen forsprang, og dette er også noe han ofte poengterer selv når han har en god dag.

At han nettopp er den raskeste enkeltføreren på bilen som deles med andre.

Nå kan han være den raskeste på bilen, uten å bli forstyrret av noen andre i eget team.

Derfor undres jeg ekstremt over at dette ikke er registrert i en eneste norsk redaksjon, enten det være seg riksmedier, sportsmedier eller lokale medier. Jeg har saumfart det meste av norske nettaviser, jeg har gjort gode tekniske googlesøk for å se om det er fanget opp på noe annet norskspråklig sted enn hos oss og på Norges Bilsportforbund sine plattformer.

I mediene er det tyst. Helt tyst.

Engasjementet i sosiale medier er som ventet. Våre klikktall på nyheten var også som ventet.

Men har Formel 1, i stedet for å bygge opp annen motorsport, gjort andre redaksjoner sveiseblinde på andre bilsportgrener og verdien av å delta i andre store mesterskap? Har ikke den store, folkelige interessen for bilsportens toppdivisjon skapt den positive ringvirkningen som vi snakker om, håper på og drømmer om?

Dennis Olsens DTM-nyhet var den ultimate testen på dette. Han var i sin tid Norges håp i Formel 1, drømmen røk og han fant en alternativ karrierevei som har gitt både millionlønn og store opplevelser verden rundt - men viktigst av alt har Olsens suksess skapt en enorm inspirasjon til andre norske bilsportutøvere som nå ser på baneracing framfor mye annet som en reell mulighet til å leve ut drømmen om å få betalt for å kjøre fort med bil.

Nå skal Olsen fullbyrde sin karriere med noe av det mest prestisjefylte han kan delta i. Selv om det krever øøøøørlite mer research for å forstå at DTM trumfer det meste av andre serier han har stilt opp i. Han tok sølv i Porsche Supercup i 2017, han ble uoffisiell GT3-verdensmester ved å vinne Intercontinental GT Challenge sammenlagt i 2019, og han har deltatt i 24-timersløpet på Le Mans to ganger.

Sistnevnte teller også i det offisielle verdensmesterskapet i langdistanseracing (WEC), hvor Olsen også har hatt flere innhopp. Likevel uttaler han følgende.

– For å være ærlig; jeg tror det er mye fetere å kjøre DTM enn WEC.

Så fett virker det i alle fall ikke som at andre norske mediehus syns det er.

Powered by Labrador CMS