Et sett med biler manøvrerer seg gjennom en av tre kjeglesjikaner i åpningsløpet til Norsk FunSport.

Norsk FunSport:

Nye langløp i norsk racing – slik fungerer den helt nye serien

Den nye langdistanseserien Norsk FunSport er ment å være både lavterskel og billig. Men nå håper initiativtakerne at dette er starten på et større helnorsk mesterskap.

Publisert Sist oppdatert

RACING: Etter alt å dømme var mesterskapets dåp ikke annet enn en braksuksess tidligere i sommer. Og debuten bød på cirka 2300 kjørte mil på tvers av to åtte-timers løp. Det tilsvarer en kjøretur fra Stavanger til Kirkenes.

Tormod Dramstad leser opp vinnerne etter et av 8-timersløpene som ble kjørt i åpningen av mesterskapet.

RACING: Etter alt å dømme var mesterskapets dåp ikke annet enn en braksuksess tidligere i sommer. Og debuten bød på cirka 2300 kjørte mil på tvers av to åtte-timers løp. Det tilsvarer en kjøretur fra Stavanger til Kirkenes.

Tormod Dramstad, som er primusmotor for Norsk FunSport, anslår at det møtte opp 150 debutanter i åpningsløpet som stort sett kom fra Trøndelag og oppover. Mye tyder på at deltagelsen vil kun bli større mot de neste løpene.

— Vi har ikke hatt noen ting å vise frem så folk har vært litt forsiktige siden de ikke har vist hva de går til. Men nå etter å ha sett har jo folk begynt å melde seg på løpet i Sokndal fordi de har sett hva det er og hva det blir, sier Dramstad til Parc Fermé og fortsetter:

— Det blir jo sånt når man skal lansere noe helt nytt så er det alltid noen som er skeptiske på hva dette egentlig er. Men nå som tilbakemeldingene har kommet så er det stor iver.

Kan bruke jobbilen

Konseptet er enkelt. Har du en bil som er 17 år eller eldre, gateregistret og EU-godkjent med minst fire seter kan du delta. Gitt at du gjør noen enkle modifikasjoner på bilen. Vi lar Dramstad forklare:

Depotet på ACR-banen bar preg av den store deltagelsen. Dramstad anslår at det vil komme enda flere til neste løp på banen i høst.

— Du må ta vekk airbagen og litt innredning. Så må det settes inn strømbryter og slepestropp - og panserlåser så er det «good to go». Det var «daily drivers» (begrep på engelsk som omhandler biler brukt til daglig bruk journ. anm.) som ble brukt her. Så kjørte man bilen til jobb igjen på mandag, sier han.

Enkelt regelverk betyr også at det må gjøres tiltak for sikkerheten. Til tross for at det ble meldt om topphastigheter i overkant av 140 kilometer i timen kunne Dramstad melde om at gjennomsnittsfarten på en runde aldri overskred 70 kilometer i timen. Løsningen var tre strategisk plasserte sjikaner.

— Til tross for kjeglesjikanene var det et hav av forbikjøringsmuligheter likevel. Så det var ingen som klaget på at det gikk sakte – det er mer enn de bilene her klarer uansett. Alle sjikanene var like og likt bygd, forteller han og avslører en annen detalj om kjeglesjikanene.

Kan betale seg ut av straff

For det å kjøre ned eller bomme på sjikanen kom ikke konsekvensfritt. For hver kjegle som ble kjørt ned ble det gitt en tidsstraff som måtte sones i en angitt straffeboks. Alternativt kunne man vipse seg ut av straffen mot at man satt over en sum til Barnekreftforeningen.

Ifølge Dramstad ble en betydelig sum donert til Barnekreftforeningen for å unnslippe soning. Et sted mellom 40. og 50.000 kroner. Men med et slags «Arrestanten løslates»-kort, giverglede og konkurranseinstinkt fører det til noen uforutsette hendelser.

— Den ene bilen skulle inn å vipse for to kjegler. Og han ble jo bare trillenes sakte innover. Også sier jeg til teamsjefen hans at: «du kan si til føreren din at gangfart er litt fortere enn det der liksom». Og han teamsjefen holdt på med å stresse seg i hjel så spurte han hvor mye han skulle vipse. Så sa jeg; «nei to kjegler er 900 kroner», så han vippsa jo det da, sier han og fortsetter:

— Når han endelig kom inn i straffeboksen så går jo han teamsjefen bort: «ja det er 900 kroner – jeg har vippsa du kan kjøre ut igjen» også svarer føreren «ja, men jeg har vippsa jeg også, det er derfor jeg brukte så lang tid».

Innen Dramstad rekker å sende føreren på banen igjen kommer det noen løpende mot bilen.

— Så kommer jo kona til han føreren i full fart og roper: «JEG HAR VIPPSA, KJØR, KJØR!». Så de vippsa jo tre ganger 900 kroner, så da spurte jeg om de skulle ha tilgodelapp – «neida, det var bare å kjøre». Så Barnekreftforeningen kom veldig godt ut av dette her, forteller han og ler.

Det er ingen tilfeldighet at pallen etter løpene er hakket større enn på eksempelvis Rudskogen. Det er heller ingen tvil om at det var mange fornøyde teammedlemmer etter 16 timer med racing.

Store planer for fremtiden

Norsk FunSport er per dags dato det eneste langdistansemesterskapet som finnes i Norge, utenom at skandinaviske B-Zero Racing også kjører enkeltløp i Norge. Dramstad innrømmer at mesterskapet kun er starten på noe han ønsker skal bli en enda bredere satsing i racingmiljøet. Norgesmesterskap og langdistanse hører vi i samme setning.

— Om to år ønsker vi å ha med GT-klasser, er han helt klar på.

— Da ønsker vi å arrangere NM i langløp. Det jobber jeg aktivt for. Dette er jo starten for å danne et langløpsmiljø. Det er flere GT-førere som har vært med å kjøre nå kun for å få langløpserfaring, sier han entusiastisk. 

Powered by Labrador CMS