Takk for et fantastisk bilsportår - måtte 2022 bli minst like bra

KOMMENTAR: To år med pandemi er tøft. Tøft for de som spesielt rammes direkte av sykdommen, enten vi snakker dødsfall blant sine nærmeste, eller å selv bli smittet med de følger det kan bære med seg. Det er tøft for næringsliv og virksomheter som blir direkte berørt av nedstengninger og bråstopp i omsetning, og det er tøft for alle som isoleres som følge av svært strenge smittevern tiltak.

Sånn sett var 2021 et bedre år enn 2020. Men langt ifra perfekt for mange. Og vender vi blikket over mot bilsporten, og legger resten av samfunn og normalt liv til side, så skal vi ikke glemme at 2021 også startet tøft.

Vellykket gjennomføringer tross restriksjoner

De aller fleste rallyløp ble avlyst med pandemien som en direkte eller indirekte årsak. Kun to rallyløp ble kjørt på vinteren. Men bilsporten kom raskere i gang igjen i Norge i 2021 enn 2020, men den internasjonale bilsporten for lengst var drillet i testregimer, strenge smittevernsregler og svært raske og tydelige grep som ble gjort dersom smitten var et faktum.

Derfor fikk vi for eksempel 22 av 23 Formel 1-løp. Noen vertsland og arrangører måtte gi tapt også i 2021, men ikke på langt nær så mange som året før. I Rally-VM var det kun tre arrangører som måtte legge inn årene i 2021 mot ni i 2020 grunnet viruset.

Men i bunn og grunn ble 2021 gjennomført på relativt normalt vis, både her til lands og utenlands. Noen løp med strengere restriksjoner enn andre, både overfor publikum og deltakere i nærhet. Men ute på banen og ute på skogen ble det kjørt som aldri før, med konkurranse og resultater helt på grensen. For noen over grensen, for andre godt under grensen - men med minst like mye glede over å kunne få kjøre fort med bil.

I overskriften skriver jeg «måtte 2022 bli minst like bra». En skulle tro det kanskje er en selvfølge, all den tid det fortsatt er et virus blant oss - men som forhåpentligvis har utgjort sin siste alvorlige trussel med den siste omikron-varianten. Forhåpentligvis blir det så å si helt normale tider over alt i bilsporten i 2022, litt som det lille kvarteret vi fikk smake på med et gjenåpnet samfunn i høst før det plutselig ble en ny stopp.

Da skulle en tro at 2022 på papiret blir vesentlig bedre enn 2021. Men regner vi dette om til en sportslig faktor, så har man opptil flere Wirkola-er å hoppe etter hvis man skal toppe det vi har vært vitne til i år.

Ett av Norges klart beste år internasjonalt

Vi kan ta på norske briller først; Dennis Hauger har skrevet i historie og bidratt sterkt til en vesentlig vekst av nasjonal interesse for bilsport med sin fantastiske og til tider overlegne kjøring i Formel 3. På skogen har Andreas Mikkelsen, Mads Østberg og Oliver Solberg sørget for at rallyinteressen ikke er glemt i Norge selv om det ikke har vært alt for mange løp fra dem på øverste nivå. Solberg avsluttet sesongen forbilledlig ved å fullføre de to siste WRC-sjansene han fikk på asfalt med personlige bestenoteringer, og Andreas Mikkelsen tok to av to mulige gull i henholdsvis WRC 2 og Rally-EM.

Og selv om det var Mads Østberg som måtte innse at slaget var tapt mot sin landsmann og med det svare på fjorårets gull ved å bli nummer to i år, så ble det likevel en hyggelig trøst for de rødkledde: Torstein Eriksen kunne nemlig sikre gullet for kartlesere i WRC 2, og med det fikk vi en norsk WRC 2-vinner både blant førerne og kartleserne selv om Mikkelsen byttet til Elliot Edmondson etter Ola Fløenes avgang. Edmondson som forøvrig nå har signert kontrakt med Oliver Solberg og Hyundai i toppklassen Rally1.

På banen ellers har Andreas Bakkerud gjort som bilsportutøvere bør gjøre; ta godt vare på de sjeldne mulighetene man får. For en relativt billig penge ble han kastet inn i Rallycross-EM i 12. time, måtte ta stilling til deltakelse løp for løp og hadde sesongen aldri helt sikret. Fasiten ble et EM-gull, et svært fortjent EM-gull, i et år hvor EM kanskje ikke har vært så forferdelig mye dårligere enn VM til tider.

Fredric Aasbø fikk sin renessanse igjen etter altfor mange sølvmedaljer, og viste at man kan være godt oppi 30-årene og fortsatt vinne prestisjefylte gullmedaljer. Driftingkongen danset seg inn til sin andre gullmedalje i Formula Drift siden 2015, og regnes på mange måter å være verdensmesteren i drifting med denne oppnåelsen.

Det er sikkert mer jeg kan nevne, for det har vært et fantastisk bilsportår. Her hjemme har rally, rallycross og racing - de tre største grenene innenfor NM - hatt fantastiske bra løp med sterk deltakelse og tett, jevn og fair konkurranse på tvers av klasser og nivåer. Det gror altså så ekstremt godt, og den norske deltakelsen står derfor godt i stil til hva vi nordmenn leverer i utlandet om dagen.

Enorm interesse

Internasjonalt har Formel 1-sirkuset lagt bak seg ett av de villeste sesongene på lang, lang tid, med noe av det mest dramatiske sesongavslutninger vi kanskje har hatt noen sinne. Og interessen i Norge er rekordhøy. Det ser vi i riksmedia, og vi ser det på tallene hos Parc Fermé sammen med engasjementet i sosiale medier. Aldri før har Formel 1 blitt lest så godt som hos oss nå.

I Rally-VM ble riktig nok Sebastien Ogier verdensmester atter en gang, men rallysporten har fått fram nye vinnere og nye profiler høyt oppe på listene, og framtiden ser lys ut her også med nye hybridbiler som gjør sporten både mer relevant og ikke minst attraktiv for nye bilfabrikanter som kan åpne opp nye seter.

Oliver Solberg er allerede inne i det gode selskap, og Mikkelsen og Østberg holder fortsatt ut i håp om å komme tilbake og vise at deres rutine og erfaring på ingen måte skal være bortkastet og forgjeves.

Rallycross-VM går over til elektrisk, til stor skepsis og motstand hos mange. Forståelig nok. Men kanskje vi skulle vært like rause som vi er i disse juletider og gitt dem en sjanse, for hvis racingen og actionfaktoren på banen forblir slik de tror, håper og tildels lover, så er det ikke så mye grine over sett i et lengre perspektiv selv om brommelyden og turbolaggen blir borte.

Parc Fermé med svært positiv kurve

Og som en hyggelig avslutning på både dette innlegget og året forøvrig; Vi i Parc Fermé har hatt enormt godt av den nye nettsiden vi har mast så fælt om i høst.

Bare i desember har vi toppet alt av andre rekorder fra tidligere i år, vi er oppe på nivå med det beste nivået etter betalingsmuræraen fra midten av 2019 før vi fikk en rekke smeller og utfordringer som har gjort det vanskelig for oss i godt over et år.

Fortsetter pila i denne retningen nå, både med trafikktall og abonnementssalg, så ser 2022 ekstremt lyst og lovende ut for oss også. Så da har vi bare nevnt det; at det ser ut til at både vi og dere trives ekstremt godt med resultatet av den innsatsen vi la ned i høst på bekostning av innholdsproduksjonen i en drøy halvannen måned.

Mer hadde jeg egentlig ikke på hjertet nå. Jeg vil med dette bare ønske alle dere der ute en riktig god jul og et riktig godt nytt år. Ta vare på hverandre, hold dere friske og kjør pent når dere ikke står på en startliste og har tatt på hjelm og kjøredress.

Så sees vi på skogen, på banen og i ett og annet verksted i 2022.