Årets verdensmester Johan Kristoffersson på VM-runden på hjemmebanen i Höljes.

Lanserte nytt format - nå presiserer Rallycross-VM forandringene ytterligere

Rallycrossporten endres radikalt for første gang på ni år, og nå har det kommet flere presiseringer etter kunngjøringen onsdag.

Publisert Sist oppdatert

RALLYCROSS: For parallelt med at FIA vedtok de nye kalenderne for neste år, så presenterte også Rallycross-VM et helt nytt løpsformat i tillegg til den nye kalenderen for VM og de ordinære supportklassene.

RALLYCROSS: For parallelt med at FIA vedtok de nye kalenderne for neste år, så presenterte også Rallycross-VM et helt nytt løpsformat i tillegg til den nye kalenderen for VM og de ordinære supportklassene.

Sist gang det ble gjort forandringer var da IMG tok over de kommersielle rettighetene foran 2013-sesongen, året før sporten fikk VM-status. Her ble det innført et flerdelt poengsystem og semifinaler ble introdusert på bekostning av A- og B-finaler, men nå har Rallycross Promotor - de nye eierne fra og med 2021 - gjort nye grep.

– Alle ideer og forandringer er gjort med bred støtte og innflytelse fra team og førere. Vi har nå landet på noe som alle synes å være fornøyde og tilfredse med, sier PR-sjef Russell Atkins på vegne av Rallycross Promotor.

Slik har det vært

Før vi går nærmere i detalj på de mest vesentlige forandringene, så kan vi først sammenlikne de siste års format med det nye opplegget fra og med 2022.

Fra 2013 til 2021 er det i hovedsak blitt kjørt fire innledende kvalifiseringsomganger hvor en samlet poengsum fra hver av omgangene utgjør en sammenlagtliste. Startrekkefølgen i første gang ble basert på trekning, mens rekkefølgen til de neste omgangene ble basert på forrige omgangs resultater.

Topp 16 totalt etter omgangene fikk så tildelt mesterskapspoeng i en skala fra 16 til og med 1, mens de 12 beste ble kvalifisert til semifinaler. Annenhver fører på listen ble delt opp i hver sin semifinale, totalt seks biler i hver semifinale, hvor plasseringen utgjorde nye mesterskapspoeng i en skala fra 6 til 1.

2013 var året hvor rallycrossen internasjonalt fikk sine største gjennomgripende forandringer på løpsformatet. Her med Petter Solberg i spissen foran Alexander Hvaal på EM-runden på Lånkebanen, året før sporten fikk VM-status.

Topp 3 fra de to semifinalene gikk så videre til en siste finale, med samme poengskala som i semifinalen - bortsett fra at vinneren fikk med seg åtte framfor seks poeng. Men dette totale poengsystemet betød også at man fint i praksis kunne samle flere poeng over en løpshelg uten å være vinner av finalen.

Og dette er bare noe av flere ting som den nye promotoren nå skal endre på.

Superpole

Den første og mest markante endringen er det de nå innfører som «Superpole». Som egentlig kan sammenliknes med den gode gamle «tidkjøringa» som har forsvunnet for det meste fra rallycrossen.

Superpole erstatter trekningen til første heat, og det er altså en egen kvalifiseringen i seg selv. Hver og en fører får én runde på seg, inkludert stående start, til å sette den beste rundetiden. Føreren vil være alene på banen under kjøringen, men kvalifiseringen vil gå flytende og fortløpende - det vil si at den er unnagjort på cirka 10 minutter hvis det ikke blir noen uforutsette avbrudd.

Superpole gir førerne én sjanse til å sette én god rundetid som bestemmer startposisjonen til det øfrste heatet.

– For det første er det en mer rettferdig måte å sette griden på til det første heatet. Så gir det også et ekstra spenningsmoment, blant annet om de ødelegger for seg selv ved å kvele bilen i starten, for eksempel, sier Atkins.

– Superpole gjelder kun VM. Hvorfor blir det ordinær trekning i de andre klassene?

– Det har med tid å gjøre, rett og slett. Og fordi vi er i en testfase. Hvis dette fungerer bra, så vil det bli aktuelt å innføre det i de andre klassene også. Men hvis vi skal ha med alle klasser, som for eksempel i Höljes, så er det rett og slett ikke tid til å kjøre Superpole i alle klasser, slår Atkins fast.

Russell Atkins, PR-sjef i Rallycross-VM.

Seks blir fem - og «Q» erstattes av «heat»

Et tall som gjerne går igjen er fem. Det skal kjøres fem runder, og det skal være fem biler på linje uansett heat eller finaler. Altså ingen forskjellige rader lengre.

Og apropos heat, så er vi nå tilbake til tre heat, og Q1, Q2 og Q3 forsvinner som begreper til fordel for «Heat 1», «Heat 2» og «Heat 3». Forøvrig blir det kun to heat de helgene hvor det kjøres doble løp, noe som gjelder samtlige løpshelger bortsett fra de to første. Det konkurreres fortsatt på tid når regnestykket skal gjøres opp før finalene, men selve heatplasseringen bestemmer startposisjonen til neste heat.

Så hvis du vinner ditt heat, så får du pole position til neste heat og så videre.

Totalplasseringen etter tre heat er også viktig for neste steg, både med tanke på startposisjon og andre eventuelle fordeler.

– Grunnen til at du umiddelbart vet startposisjonen din når du har krysset målstreken er at vi skal slippe at fire potensielle heatvinnere møtes i samme heat ved neste omgang basert på resultater. Det vi bruker selve tidtakingen til er sammenlagtresultater og at det avgjør posisjoner ved en eventuell lik stilling, sier Atkins.

Progresjonsløpet

Vi kommer ikke på noe bedre navn foreløpig, men dette er nyvinningen og det som det stilles flest spørsmålstegn ved. Hva er egentlig formålet med progresjonsløpet? Eller «progression race» som de da definerer det som på engelsk. Hvorfor kunne man ikke bare hoppet rett til semifinale?

Ideen er at konkurransen nullstilles etter heatene, men før semifinalene, basert på totalresultatet etter tre omganger. De som ender opp som topp 10 sammenlagt etter progresjonsløpet vil være kvalifisert for semifinale, men man får altså en siste sjans til å kvalifisere seg til semifinale hvis heatene har gått dårlig.

Det er ikke gitt at det som på papiret er «pole position» faktisk er det beste startsporet i virkeligheten. I 2022 skal de førerne som gjør det best få større valgfrihet rundt dette, noe som kanskje hadde vært ønskelig eksempelvis på Nürburgring i år.

Heatene avgjør kun retten til å velge startposisjon og heat til progresjonsløpet. Den som topper lista etter heatene får førsteretten til å plukke heat og startposisjon, andremann får valgmulighet nummer to, og så videre. Så dette trengte vi mer klarhet i.

– Fordelen man skal få ved å gjøre det godt i heatene handler om valgfriheten av startposisjon til progresjonsløpet, en valgfrihet som også gjelder i finalene senere. Ved enkelte baner er ikke pole position nødvendigvis det beste startsporet, noe vi blant annet så på Nürburgring. Så her får den som er best muligheten til å velge selv den startposisjonen man mener er best, sier Atkins.

– Men da er resten av løpet over hvis du bryter progresjonsløpet, uavhengig av resultatet etter heatene?

– Ja, hvis du er rangert høyest av de som ikke går videre, så vil du bli plassert på en 11. plass i løpet, og så videre, sier Atkins.

Semifinalene og «den beste tredjeplassen»

Hvis vi nå har klart å fordøye formålet med progresjonsløpet, så skal vi altså over på semifinalen. Det er altså topp ti fra progresjonsløpet som går videre og splittes annenhver bil til semifinalene - slik vi er vant til.

Men kun de to beste går automatisk videre til finale. Men hvem får da den siste finaleplassen? Rallycross Promoter skriver «den høyest rangerte» tredjeplassen fra semifinalen. Dette trengte vi også en presisering på.

– Med det mener vi den som er rangert høyest etter heatene, men før progresjonsløpet. Som nevnt, ved alle tilfeller hvor to førere står likt på posisjon, så er det plasseringen etter heatene som avgjør fordelen, konstaterer Atkins.

Finale, joker-tvist og nytt poengsystem

Vi har nå karret oss gjennom det meste av en løpshelg og det er på tide med finale. Gangen i det kjenner vi nå godt fra semifinalene, men det er verdt å huske på at det fortsatt er fem biler på linje og ingen rader lengre på startplata som gjelder.

Og den som gjør det best vil fortsatt få førsteretten til å velge startspor, og så videre.

Det ble høydramatisk på Lånkebanen i 2017 da Andreas Bakkerud tok med seg en ufrivillig Petter Solberg inn i alternativsporet på første runden. I 2022 ville denne manøveren vært forbudt for begge av dem.

Men - en ting som gjelder i finalen, så vel som resten av løpshelgen, er valget av alternativspor. Nå er det definert en regel at dersom inngangen til alternativsporet ligger samtidig med den første svingen på banen, så er det ikke lov til å stupe inn her på første runden.

I praksis gjelder det kun Lånkebanen og Montalegre i første omgang. Höljes er foreløpig i en gråsone, men blir definert som sving to på papiret.

– Vi har jo sett hvordan feltet splittes med en gang når alternativsporet er i første sving, så det vil vi gjøre noe med. Hvis dette fungerer godt, så kan det selvfølgelig komme regler som gjelder for flere baner enn kun disse to, sier PR-sjefen.

Under EM-runden i Portugal i 2013 var det Liam Doran (midten) som vant finalen, foran Mats Lysen og Petter Solberg. Men det var Mats Lysen som tok flest poeng på grunn av det nye poengsystemet den gangen. Nå går sporten tilbake til et mer tradisjonelt poengsystem.

Nytt poengsystem

Så til enden på visa for et løp; nemlig når poengene skal deles ut.

Som nevnt innledningsvis er det blitt plukket poeng fortløpende gjennom en løpshelg fra 2013 til og med i dag. Nå vil de gjøre sporten enklere å forstå poengmessig opp mot plasseringen du faktisk får ved å tildele poeng kun etter finalen.

Skalaen er 20-16-13-12-11-10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 til topp 15. De fem første er naturlig nok etter finaleplasseringer, resten plasseres etter hvorvidt de har kommet til semifinale eller ikke - og som Atkins tydelig har påpekt; ved plasseringslikhet så er det posisjonen sammenlagt etter heatene som avgjør om du kommer foran eller bak den nærmeste konkurrenten.

– Vi kikket også på det tradisjonelle FIA-systemet 25-18-15-skalaen for topp 10, men vi føler at vinneren får litt for mange poeng. Vi syns at skalaen vi har nå er mer rettferdig for et rallycrossformat. Så får vi vurdere som vi skal dele ut ekstrapoeng på et senere tidspunkt, for eksempel ved raskeste runde eller liknende, sier Atkins.

Ble vi noe klokere? Tja. Kanskje. Store forandringer krever ofte stor tilvenning, men Atkins understreker tydelig at formatforandringen er gjort i tett dialog med FIA, førere og team og at samtlige nå skal være fornøyde med hva som er bestemt.

– Så har vi sett på dette fra utsiden og tenkt at rallycrossen i dag kan bli for komplisert og vanskelig å forstå for mange. Vi ønsker å få det til å se enklere ut, samtidig som vi vil opprettholde spenningen. Dette var en perfekt mulighet til å gjøre forandringer, og vi er spente på å se hvordan dette fungerer i praksis, sier Atkins.

Slik gikk det da Andreas Mikkelsen fikk æren av å vise frem den nye drivlinja som skal brukes i Rallycross-VM neste år.

Gir teamene et halvt års testing

Sesongstarten i VM er igjen relativt sen, for tredje året på rad. Løpshelgen i Höljes starter første helgen i juli, og blir sesongstarten for VM. EM-sirkuset tjuvstarter allerede i mai.

Årsaken til sen start i VM handler om de nye bilene, som nå blir helelektriske med samme drivlinje levert av Kreisel. Disse pakkene skal settes både på eksisterende biler, mens noen også bygger helt nye biler fra bunn av.

– Vi ønsker ikke at teamene skal føle at de stiller uforberedt, så vi gir dem et halvt år på å teste og utvikle. Pakken er jo lik for alle, så her handler det om hvilke team som løser ingeniørkunsten best og hvilke førere som utforsker dette best. Men da vil vi gi dem så god tid som mulig, sier Atkins.

– Det er fortsatt mye kritikk og motstand fra fans rundt elbilene. Hvordan håndterer dere dette?

– Vi ønsker ikke å miste den eksisterende fanbasen, så jeg håper de stoler på oss og gir oss en sjanse. Så kan vi garantere at det blir lyd, og mye mer lyd enn RX2e, selv om lyden er annerledes. Så skal vi ikke glemme at det er RX2e som kanskje har bydd på den beste racingen i år, så vi har stor tro på at det blir bra racing med de nye bilene i VM, sier han.

Powered by Labrador CMS