— Det er jul, bursdag, nyttårsaften og hele pakka på en måned der. Hele byen stopper opp

INDYCAR: Måneden mai forbinder de aller fleste nordmenn med grunnlovsdag, iskrem og sommerens endelige inntog. Det er ikke mangel på tradisjoner eller røde dager når kalenderen endelig snus fra april. At det bygger seg opp en stemning mot «den beste sommeren noensinne» kjenner alle på.

På mange måter har vår persepsjon av mai mye til felles med et helt spesielt bilsport-arrangement som foregår over dammen. Der er det ikke mangler på tradisjoner, og de står selvsagt på rekke og rad når siste søndag i måneden faller. Vi snakker selvsagt om det høyst anerkjente løpet, Indianapolis 500.

Men hva er linken mellom måneden mai og Indianapolis 500, og hvorfor er det så spesielt?

Over hundre år gamle tradisjoner

— Det er jul og bursdag og nyttårsaften og hele pakka på en måned der. Hele byen stopper opp i mai og er helt sentret rundt dette «eventet», forteller Ayla Ågren entusiastisk til Parc Fermé.

Ågren er en av de som uten tvil kommer tettest på IndyCar-sirkuset om dagen. Hun har tidligere også bodd i Indianapolis og kjent stemningen som bygger seg opp mot løpet helt inn til sin egen stue.

— Jeg har fått vært heldig å være med fra januar til mai og det er en ordentlig «build opp». Hele byen «embraces it», de endrer gatenavnene til førernes etternavn. Alt av hoteller begynner å bli pyntet opp med målflagg og racingsitater. Det er mye ting man merker allerede en måned før, forklarer Ågren.

Indianapolis 500 ble for første gang kjørt i 1911, og har blitt kjørt årlig siden den gang med unntak av et par opphold forårsaket av de to verdenskrigene. Banens offisielle navn er Indianapolis Motor Speedway, noen ganger også forkortet til IMS, men har også et annet kallenavn.

Året etter den offisielle åpningen i 1909, ble det bestemt at baneunderlaget skulle forbedres fra grus- og tjæreunderlag til murstein. Omtrent 3,2 millioner murstein ble lagt rundt den drøyt fire kilometer lange banen. Disse ble liggende til 1961 da hele banen ble asfaltbelagt. Det eneste som ble igjen var én «yard» med murstein over start- og målstreken. Derav fikk også banen kallenavnet «Brickyard».

Slik foregår «Month of May»

Årets Indy 500, som det også kan kalles, markerer den 107. utgaven av løpet, og allerede førstkommende lørdag kan man si at «month of may» offisielt er åpnet.

— Første løpshelgen som kommer nå er Indy GP, som er en vanlig bane som de på en måte sparker i gang the month of may. Så er det pause på mandag, også er det full trening tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Også er det kvalifisering for løpet lørdag og søndag, det er første del av måneden, forteller hun før hun fortsetter:

— Så er det et par treninger etter kvalifiseringen på mandag og på fredagen før løpet på søndag. Lørdagen imellom er det fansaktiviteter, parade i sentrum av Indianapolis, som er stort for byen i seg selv. Og der er det mange som ikke har muligheten til å komme til løpet som forsøker å se førerne der da, forteller hun.

Selve løpet foregår også i «Memorial Day Weekend», en frihelg som er til for å hedre militære og soldater som har falt i strid.

Når løpet omsider er slutt utdeles det i tradisjonstro en flaske melk til vinneren av løpet, istedenfor sjampanje. Og når TV-kameraene er skrudd av og de fleste tilskuere har dratt hjem for kvelden, setter vinnende fører og team seg på kne for å kysse mursteinene på målstreken.

Artig nok er dette en av de nyere tradisjonene på IMS, startet av NASCAR-fører Dale Jarret etter at han vant Brickyard 400 løpet i 1996.

Nok å henge fingrene i

Ågren jobber for tiden med IndyCar Experience, der hun gir fans muligheten til å sitte på rundt banene i utvalgte sportsbiler. Når hun ikke gir fans raske taxiturer, vil hun bli å finne på beste utkikkspunkt på banen med en kikkert og walkietalkie i hver sin hånd. Der blir hun en viktig brikke for IndyCar-sjåfør Rinus Veekay.

— Det som er kult med Indy er at vi er to som spotter. For et er såpass stort at man ser ikke hele banen fra den ene enden til den andre. Så da har man en spotter i sving én, også har du en spotter i sving tre, forteller norsk-svensken og fortsetter utdypelsen:

— Man må også lære hverandre… Ikke lære hverandre å kjenne, men at man utrykker seg på samme måte i forhold til «hvordan ser fire biler bak ut for deg, er det det samme som når jeg sier fire biler bak?» og så videre, slik at man ikke gjør det vanskeligere for førerne å forstå hvordan man forklarer ting, understreker Ågren.

Selv om det kan være nok å henge fingrene med i under løpsdagen er det også andre ting hun må være observant med når bilene suser forbi i 350 kilometer i timen. Annen informasjon som for eksempel endret vindretning, eller vrakrester kan være den lille forskjellen på triumf og tap.