Dennis Olsen omkranset av andre biler fra de ulike klassene under 24-timersløpet på Daytona.

Dennis bærer ikke nag til teamkompisen etter at de mistet seieren på den aller siste runden

Han kunne oppnådd sin livs hittil største seier i bilsportsammenheng. Men Dennis Olsen henger ikke med geipen av den grunn. Tvert imot hyller han lagkameraten for sitt tapre forsøk.

Publisert Sist oppdatert

RACING: Som det ofte blir i langdistanseløp, gjerne de lengste på 24 timer, så ender kampen om plasseringene gjerne med en svært intens sprint. Om det er jevnlige nok sikkerhetsbilperioder som følge av kollisjoner og andre problemer, så blir feltene samlet opp ofte nok til at løpene starter på nytt.

RACING: Som det ofte blir i langdistanseløp, gjerne de lengste på 24 timer, så ender kampen om plasseringene gjerne med en svært intens sprint. Om det er jevnlige nok sikkerhetsbilperioder som følge av kollisjoner og andre problemer, så blir feltene samlet opp ofte nok til at løpene starter på nytt.

Det samme skjedde selvfølelig under årets første store langløp, 24-timersløpet på Daytona, hvor det ikke var sjeldent at banen ble dekket i gulflagg og sikkerhetsbilen måtte samle opp feltet. Det gjorde at kampen spesielt i GTD Pro, hvor norske Dennis Olsen stilte til start, ble svært intens og alt annet enn avgjort tidlig.

Olsen representerte KCMG sammen med tre andre teamkamerater, Laurens Vanthoor, Patrick Pilet og Alex Imperatori. Nordmannen leverte solid og plettfri kjøring gjennom sine stints, og det var Vanthoor som skulle få æren av å avslutte løpet for teamet.

Trodde på seier

Det ble en ren Porsche-duell, som åpenbart hadde den beste farta ute på banen. Det var KCMG mot deres andre kundeteam, Pfaff, som Olsen selv har kjørt for i sine to foregående opptredener i Florida.

– Kommer vi forbi, så drar vi ifra. Det ser ut som Laurens er raskere. Fy f***, jeg er nervøs. Dette er helt drøyt, sa en særdeles spent Dennis til Parc Fermé da det gjenstod i underkant av én time igjen av løpet.

Alt kokte ned til de siste rundene. De vekslet på plasseringer, det var bokstavelig talt platekontakt og knuffing av dimensjoner, uten at de tok hverandre ut av den grunn. Det var Vanthoor mot Mathieu Jaminet, alle sammen gode Porsche-kolleger, og Jaminet hadde ledelsen inn i den siste og avgjørende bus-stop-sjikanen, hvor en ryddig utgang ville avgjøre løpet i den siste rettstrekningen.

Vanthoor hadde én sjanse på seg. Han stupte på ytteren og gjorde alt han kunne i håpet om å stjele seieren i den aller siste svingkombinasjonen på banen.

Det ble smaken av pall, selv om det ble på det nederste trinnet. Fra venstre ankermann Laurens Vanthoor, Dennis Olsen, Alexandre Imperatori og Patrick Pilet.

– All respekt!

Men det ble med håpet. Forsøket var forgjeves. Forbikjøringsforsøket endte med at han selv snurret, og nesten holdt på å ta med seg søsterbilen. «Heldigvis» for Porsche-kollegene tok han ikke med seg Jaminet ut i forsøket, slik at de ble sendt av gårde som vinner.

Ferrari-teamet Risi Competizione snek seg forbi Vanthoor ettersom han ble stående igjen etter forsøket, og det ble med en tredjeplass for Olsen og KCMG.

Som er helt greit for 25-åringen fra Våler. Pallplass under ett av verdens mest prestisjefylte 24-timersløp er absolutt ingen svakhet å ha på CVen, og han bærer på ingen måte noe som helst nag for at Vanthoor gjorde det han gjorde.

– «No regrets». Vi gikk «all in» for å vinne løpet. Om vi ble to eller tre har ingen ting å si. Vi kom hit for å vinne. All respekt for hva Laurens gjorde, konstaterer Olsen overfor Parc Fermé kort tid etter at løpet var over.

– Er du skuffet over at det gikk som det gikk?

– Selvfølgelig er jeg skuffet. Men dette er racing, sier han.

Dennis Olsen.
Powered by Labrador CMS