SIR FRANK WILLIAMS CBE (1942-2021)

Høy legendefaktor på dette bildet, tatt under Spanias Grand Prix i 2015. Sir Frank Williams slår av en prat med en annen markant Formel 1-skikkelse, Jackie Stewart, som ble verdensmester i 1969, 1971 og 1973.
Høy legendefaktor på dette bildet, tatt under Spanias Grand Prix i 2015. Sir Frank Williams slår av en prat med en annen markant Formel 1-skikkelse, Jackie Stewart, som ble verdensmester i 1969, 1971 og 1973.

Slik kunne Sir Frank Williams leve og ånde for motorsporten

Ikke mange har etterlatt et så enormt personlig fotavtrykk på Formel 1-sporten på samme måte som Sir Frank Williams.

Publisert Sist oppdatert

FORMEL 1: Williams utviklet sin lidenskap for biler da han ble sendt til St Joseph’s College i Dumfries – Skottland og sluttet på skolen som 17-åring for å finne seg ulike jobber som gjorde at han kunne kjøpe en Austin A35 som han kjørte racing med fra det året han fylte 19. Sammen med Jonathan Williams startet han et Formel Junior-team i 1963 – men det var Jonathan som kjørte, mens Frank var mekaniker.

Hans racingkarriere fikk en kortvarig gjennomlivning i 1964 da han prøvde seg i en Brabham F3-bil. Jakten på sponsorer var imidlertid tøff, og han forsøkte å tjene nok penger ved å kjøpe og selge deler, men etter en stund fant han ut at han heller skulle satse på en karriere som teameier, og startet Frank Williams Racing Cars.

Teamsjef

Sir Frank debuterte som teamsjef da Piers Courage kjøre en Brabham BT21 på Brands Hatch. I 1968 kjørte samme fører i F2, mens han hadde en F3-bil der førere som Richard Burton, Tetsu Ikuzawa og Tony Trimmer fikk prøve seg.

I 1969 kjøpe han en tidligere F1-fabrikkbil fra Brabham og teamet sikret seg to andreplasser. Deretter startet et samarbeid med Alessandro de Tomaso i 1970, der Courage kjørte en F1-bil designet av Giampaolo Dallara. Dessverre krasjet Courage på Zandvoort samme sommer og døde av skadene.

Målet var imidlertid å bygge sin egen F1-bil – og den kom i 1972. Året etter fikk han et sponsorsamarbeid med Marlboro og den italienske sportsbilprodusenten Iso – men som så ofte ellers i F1 – ikke alle pengene som var lovet dukket opp.

Derfor ble han presset inn i et samarbeid med den kanadiske oljemagnaten Walter Wolf for å komme i gang med sesongen 1976. Det gjorde imidlertid at han både mistet kontroll over teamet, og ikke lenge etter ble han også sparket som teamsjef.

Til tross for dette nederlaget – det var her det startet. Frank Williams gikk nemlig sammen med en ung ingeniør fra Wolf-teamet – nemlig Patrick Head. De satte opp et team i en gammel teppefabrikk i Didcot og kjøpte en March F1-bil. Det nye selskapet fikk navnet Williams Grand Prix Engineering.

Det nye teamet fikk sponsorhjelp av Saudia Airlines. Og i 1978 kjørte Alan Jones FW06 – designet av Head og fra året etter var to biler på plass – nå med Jones og Clay Regazzoni bak rattet.

Det var da også sveitseren som tok Williams første seier på Silverstone i 1979 etter at Jones måtte bryte, men australieren fulgte opp med en rekke seiere i 1980-sesongen og han ble også verdensmester.

Keke Rosberg i samtaler med Frank Williams. I 1982 ble Keke Rosberg verdensmester, det andre individuelle gullet som en Williams-fører tok i Formel 1 etter Alan Jones i 1980.
Keke Rosberg i samtaler med Frank Williams. I 1982 ble Keke Rosberg verdensmester, det andre individuelle gullet som en Williams-fører tok i Formel 1 etter Alan Jones i 1980.

Etter Jones og Reutemann signerte Williams Keke Rosberg og Derek Daly. Og i 1982 vant Rosberg verdensmesterskapet til tross for at han bare fant ett løp gjennom hele sesongen, og fra 1983 startet teamet sitt samarbeid med Honda.

Som så ofte ellers når man startet et nytt samarbeid var det en vanskelig start, men Williams tok konstruktørmesterskapet både i 1986 og 1987, og Nelson Piquet ble verdensmester i 87-sesongen.

Ulykken

I 1986 ble imidlertid Frank Williams hardt skadet i en bilulykke på vei tilbake fra en test på Paul Ricard. Williams rullet med leiebilen han kjørte og til tross for at få trodde han ville overleve, kom han sterkt tilbake – til tross for at han ble lam.

Williams gikk løs på det han kalte for «et annet liv» – og var raskt tilbake i F1. Ulykken førte også til at Honda bestemte seg for å avslutte samarbeidet med Williams til fordel for McLaren, noe som gjorde at teamet kjørte med Judd-motorer i 1988, men landet en ny avtale om den nye V10-motoren fra Renault fra året etter.

Dette ble et samarbeid som ble en enda større suksess enn det de hadde hatt med Honda. Williams-teamet vant en rekke mesterskap på begynnelsen av 90-tallet med Nigel Mansell og Alain Prost. Til tross for tragedien da Ayrton Senna døde på Imola i 1994, kom teamet sterkt tilbake og vant førermesterskapet med Damon Hill og Jacques Villeneuve i 1996 og 1997.

Williams-garasjen fra Storbritannias Grand Prix på Silverstone i 2001, hvor Sir Frank Williams og Gerhard Berger diskuterer ved siden av bilen til Ralf Schumacher.
Williams-garasjen fra Storbritannias Grand Prix på Silverstone i 2001, hvor Sir Frank Williams og Gerhard Berger diskuterer ved siden av bilen til Ralf Schumacher.

Flere samarbeid

Våren 1994 bestemte Williams og Renault seg for å kjøre BTCC med en Laguna, noe som endte med suksess. Denne erfaringen ble brukt av Williams til å bygge en sportsbil sammen med BMW som vant Le Mans i 1999.

Samarbeidet med BMW ble videreført i F1, og til tross for at det startet bra, nådde man aldri gamle høyder. Riktignok var man svært nær i 2003 – da Juan Pablo Montoya vant både i Tyskland og i Monaco.

Etter at samarbeidet med BMW opphørte, kjøre Williams med Cosworth-motorer i 2006-sesongen før de byttet til Toyota for 2007 til 2009-sesongen.

Så ble det igjen Cosworth fra 2010 til 2011 før teamet byttet til Renault frem til 2013. Teamet sikret en seier og flere poeng i 2012, men suksessen fra 90-tallet var vanskelig å gjenskape.

Frank Williams og datteren Claire under teamets offisielle lansering i 2014, med et nyinngått samarbeid med Mercedes på motorsiden og med Martini som hovedsponsor med denne klassiske liveryen sett i ulike motorsportsammenhenger..
Frank Williams og datteren Claire under teamets offisielle lansering i 2014, med et nyinngått samarbeid med Mercedes på motorsiden og med Martini som hovedsponsor med denne klassiske liveryen sett i ulike motorsportsammenhenger..

I 2014 inngikk teamet en avtale med Mercedes – og i denne perioden ble også den legendariske Martini-dekoren hentet frem igjen – frem til alkoholreklame mer eller mindre forsvant helt fra F1.

Historien fra de aller siste årene kjenner de fleste, Williams-teamet har slitt med både ressurser og suksess, og i august 2020 ble teamet kjøpt av investeringselskapet Dorilton Capital. Og selv om både Frank og datteren Claire ble borte fra garasjen – lever Williams-navnet videre.

– Alle hos Williams Racing er triste etter budskapet som Sir Frank Williams død. Sir Frank var en legende, et ikon i F1. Hans bortgang markerer slutten på en æra for teamet og for Formel 1. Han var en ekte pioner. Til trodd for mange utfordringer har han sikret oss 16 verdensmesterskap – noe som gjør oss til et av de mest suksessrike teamene i F1-historien. Hans verdier, integritet, evne til teamwork og en evne til aldri å gi opp, vil alltid være en del av teamet. Det lever selvsagt også videre gjennom Williams-navnet som vi er svært stolte av. Våret tanker går til Williams-familien i denne vanskelige tiden, sier teamsjef Jost Capito.

Powered by Labrador CMS