Arctic Circle Raceway, baneanlegget i Nordland som var enormt populært for 20 år siden, og plutselig døde ut for alle som var opptatt av bilsport. Men hva skjedde egentlig med dette praktanlegget i mellomtiden?
Arctic Circle Raceway, baneanlegget i Nordland som var enormt populært for 20 år siden, og plutselig døde ut for alle som var opptatt av bilsport. Men hva skjedde egentlig med dette praktanlegget i mellomtiden?

Her har bilsporten våknet til live i igjen – 15 år og 50 millioner kroner senere

Etter ti år forsvant så å si alt av bilkjøring. Deretter begynte så å si alt å forfalle. Plutselig blomstrer det som aldri før. For Arctic Circle Raceway var ikke død.

Publisert Sist oppdatert

RACING: En snau time fra polarsirkelen ligger altså baneanlegget, hvis navn stammer fra samme opphav. Og for mang en iherdig bilsportentusiast over mange år klinger jo «Arctic Circle Raceway» meget godt i ørene.

RACING: En snau time fra polarsirkelen ligger altså baneanlegget, hvis navn stammer fra samme opphav. Og for mang en iherdig bilsportentusiast over mange år klinger jo «Arctic Circle Raceway» meget godt i ørene.

Som om det er noe eksotisk og ekstraordinært til norsk bilsport og norsk racing å være. For det er kanskje på mange måter det også. Det er tross alt verdens nordligste bane, målt i breddegrader (66 grader nord, journ.anm.).

Et anlegg som gjerne ble rikskjent over alle Autofil-innslagene som ble gjort under sin storhetstid på 2000-tallet, og også fikk en god forankring utenfor landegrensene da STCC gjestet banen fra 1999 til 2001, pluss 2004. Men for det etablerte bilsportmiljøet på sør- og østlandet så har på mange måter Nord-Norges praktanlegg vært noe fjernt og for mange ikke vært noen naturlig destinasjon å reise til.

– At Autofil og STCC var en viktig markedsføring for anlegget er det ingen tvil om.

Arctic Circle Raceway

• Grunnlagt i 1995, og tok over aktiviteten fra Røssvoll. Banen ble derfor den tredje i rekken etter Rudskogen (1990) og Vålerbanen (1993) som permanente asfaltbaner.

• Anerkjennes som verdens nordligste racerbane, med en breddegrad på 66 grader nord.

• Banens lengde er på 3753 meter, som består av totalt 12 svinger (seks høyresvinger og seks venstresvinger) med en høydeforskjell på mer enn 30 meter.

• Daglig leder er Stian Gulla. Driftskoordinator er Lise Helen Knudsen.

• Anlegget eies av Norges Motorsportforbund (51%) og ACR AS (49%).

• ACR AS ble stiftet i desember 2019 som en del av oppkjøpet av minoritetsaksjene til Arctic Circle Raceway, hvor samtlige aksjonærer holder til enten i Mo i Rana eller Bodø. ACR AS eies likeverdig av Momek Group AS, Nordvik Gruppen AS, Rana Utvikling AS, Rana Gruber ASA, Haaland Holding AS, T Kolstad Eiendom AS og Freyr Battery Norway AS.

• Anlegget var vertskap for STCC i 1999, 2000, 2001 og 2004. Bilsporten avtok til et mer eller mindre nullpunkt gjennom midten på 2000-tallet, mens motorsykkelaktivitet gjennom NMF har bestått.

Ordene tilhører Wiggo Dalmo. Toppfører både i norsk racing med sin Audi R8 LMS GT3, som også brukes i langdistanseserier i utlandet. Men en vi gjerne kan kalle «primus motor» for det som er blitt renessansen til Arctic Circle Raceway (ACR) utenfor Mo i Rana siden koronaen begynte å slippe taket.

En lokal profil, både bak rattet og i næringslivet, som ikke kunne sitte å se på at baneanlegget fra 1995 bare skulle gro igjen. Sammen gikk sju bedrifter og kjøpte opp rett i underkant av halvparten av eierskapet til banen som ellers eies av Norges Motorsportforbund.

Fire fungerende anlegg i Norge

Og siden den gang har det virkelig begynt å skje ting. I år har det yret som aldri før på den hele 3,7 kilometer lange banen. Det betyr også at det samlet sett på bare få år er blitt større aktivitet på samtlige norske motorbaner enn kanskje noen sinne. Parallelt med at bilaktiviteten gradvis døde ut i nord, så kjempet blant annet KNA og deres partnere fortsatt iherdig med å få ferdigstilt det som i dag er Motorcenter Norway, som ble åpnet sommeren 2021.

Wiggo Dalmo, her fra Porschefestivalen på Ruskogen tidligere i høst hvor han var med i finalerunden i norgesmesterskapet med sin Audi R8 LMS.
Wiggo Dalmo, her fra Porschefestivalen på Ruskogen tidligere i høst hvor han var med i finalerunden i norgesmesterskapet med sin Audi R8 LMS.

Derfor er det kun Rudskogen og Vålerbanen som har vært stedet for de som vil teste både bil og ferdigheter på lengre asfalterte baner fra og med midten av 2000-tallet. De klassiske banene fra nabobygda Røssvoll og nå VM-arenaen Lånke i Trøndelag, som var asfaltracingens inntog i norsk bilsport på 70- og 80-tallet, er for lengst blitt til konvertert til grusbasert baneaktivitet. I tillegg åpner også Vinstra Motorsportarena også for trening innenfor enkelte baneracingkategorier.

Og selv om denne reportasjen skal belyse gjenfødelsen av Arctic Circle Raceway, så føler Dalmo det er viktig å sette dette i lys av den generelle baneracingaktiviteten over hele Norge.

– Vi er jo så heldige at vi har denne banen her oppe i Nord-Norge, og at vi nå har en bane i Sokndal. Det gir jo i tillegg til Våler og Rudskogen fire baner med fire vidt forskjellige karakterer. Med det mangfoldet vi da har, så er min oppfordring at vi må passe på å bruke alle banene så langt det lar seg gjøre. Jeg har sjøl kjørt 300 mil til og fra Sokndal en helg, og jeg koste meg fælt med det. Jeg syns det er helt fantastisk det de har fått til der, sier han.

«Midnight Cup» og viktig lokalmiljø

Koronapandemien satte sine kjepper i hjula, også for Arctic Circle Raceway i gjenfødelsesfasen. De konkrete planene om å modernisere anlegget og få opp aktiviteten igjen var allerede klare i god tid før viruset satte opp ekspressfart fra Kina til Europa og Norge våren 2020, men det er først etter at tingenes tilstand begynte å roe seg gjennom 2021 at de store moderniseringsplanene ble satt ut til live.

Først gjennom «Midnight Cup» som så dagens lys i 2021, som en slags markering på at bilsporten virkelig blomstrer i Mo i Rana. Og Nord-Norge. Løpsformatet var ganske likt det vi kjenner igjen fra Racing-NM, og det jobbes nå mot å få lagt dette inn under en offisiell NM-runde i 2023.

Selv om Arctic Circle Raceway primært er motorbane for sommerlige aktiviteter med sin asfalttrasé, så legges det også til rette for kjøring også om vinteren.
Selv om Arctic Circle Raceway primært er motorbane for sommerlige aktiviteter med sin asfalttrasé, så legges det også til rette for kjøring også om vinteren.

Ellers er det gjerne det lokale miljøet som bestemmer hvor mye aktivitet det vil være på banen. Selv om Dalmos ønske og oppfordring er at det norske miljøet samlet benytter seg av anlegget så ofte det lar seg gjøre, så er det likevel for den etablerte bilsporten på sør- og østlandet mer enn 10-15 timers kjøring én vei for å komme til banen.

Det betyr at lokalmiljøet spiller en svært viktig og sentral rolle i at anleggets aktivitet opperettholdes jevnt over tid. Og ifølge Dalmo har det virkelig begynt å skje mye på kort tid etter at banen har fått sin oppfriskning.

– Norges første asfaltbane ble jo bygget her i Mo i Rana, på Røssvoll, så det historiske fundamentet og aktivitetsnivået har vært høyt i regionen i alle år. Men den har vært mer på bilcross, rallycross og drifting. Og den aktiviteten er slettes ikke så verst. Men man ønsker alltid mer, og racingmiljøet er stadig under oppbygging. Det var jo dobbelt så mange lokale førere i årets Midnight Cup sammenliknet med i fjor. Så det vokser på seg, sier Dalmo.

50 millioner kroner i investering

Gjennom Momek-gruppen som Dalmo står bak, gikk de sammen med seks andre bedrifter av høy lokal forankring og tok over 49 prosent av aksjene til anlegget - mens Norges Motorsportforbund fortsatt står som majoritetseier. For selv om banen har ligget i brakk for racingen og bilkjøringen siden midten på 2000-tallet, så har motorsykkelaktiviteten alltid vedvart gjennom blant annet NMF, som i motsetning til NBF ikke har noe med selve bilsporten å gjøre.

Med 63 mål med grøntarelaer blir Arctic Circle Raceway å regne som ett av Norges største idrettsanlegg, ifølge daglig leder Stian Gulla.
Med 63 mål med grøntarelaer blir Arctic Circle Raceway å regne som ett av Norges største idrettsanlegg, ifølge daglig leder Stian Gulla.

Men banen begynte altså å gro igjen, nærmest bokstavelig talt. Hele anlegget begynte gradvis å forfalle, og foruten at motorsyklistene holdt selve livet ute på banen igang, så var det lite annen aktivitet som gjorde at banen kunne blomstre nærmest av seg selv.

I dag anslår Dalmo at det har kostet, og vil koste, nærmere 50 millioner totalt med de oppgraderingene som er gjort for å få det til å bli et praktanlegg igjen.

– Fraværet av bil har jo vart i 15 år. Roadracingen har jo vært der i alle år, men når det er sagt så har det likevel vært et vedlikeholdsetterslep, sier Dalmo.

Utelukker ikke internasjonal aktivitet

Tiltakene som ramses opp innebærer eksempelvis utvidelse av depotplass, oppgraderinger av servicebygg, reasfaltering av banen, ny pitwall rundt hele pitområdet, med mer. Sikkerhetstiltakene er heller ikke gratis slik at de kan imøtekomme FIAs internasjonale standarder.

– Vi har fått noen internasjonale henvendelser, så vi får se etterhvert. Vi må uansett opp i gradering, spesielt om vi kan svare opp de internasjonale forespørslene, sier Dalmo.

Han kjenner internasjonal baneracing godt. Han har i flere år kjørt i Creventics langdistanseserie, kjent som 24H Series, hvor også flere andre nordmenn jevnlig har vært innom. Det betyr at han har kjørt på flere av de største og mest kjente baneanleggene i Europa, og også utenfor Europas grenser.

Han vet med andre ord hva som kreves og forventes om man skal arrangere et internasjonalt billøp. Og foruten norsk racing er det altså STCC som er det nærmeste ACR har kommet av internasjonalt snitt i sin historie.

Wiggo Dalmo, her i samtale med Helen Thorgersen som er seksjonsleder for racingen i Norges Bilsportforbund.
Wiggo Dalmo, her i samtale med Helen Thorgersen som er seksjonsleder for racingen i Norges Bilsportforbund.

Likevel er Dalmo forsiktig med å foregripe hvilke internasjonale begivenheter som vil kunne finne sted i Mo i Rana, selv om henvendelsene har vært flere.

– Det finnes serier som ønsker å komme til Norge og kjøre langløp. Men vi skal nok ikke gå så knallhardt ut enda. Det er store og omfattende oppgraderinger nå, blant annet også sikkerhetmessig for å møte de internasjonale kravene.

– Du har jo selv erfaring med internasjonale langløp. Hvordan ville det vært å stille opp i noe slikt som lokal fører?

– Det hadde jo bare vært helt fantastisk...

Powered by Labrador CMS