Malin (28) og Julie (24) er med på å sikre framtiden til norske billøp
For mange handler en bilsportkarriere om å bli en rask fører eller kanskje en dyktig mekaniker. Men for noen handler det rett og slett om å være best med gul vest.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
BILSPORT: Og uten de som står på utsiden av bilkjøringen, så vil det ikke bli avholdt noe arrangement. En klassisk frase som bygger oppunder viktigheten av frivilligheten, både i norsk bilsport og norsk idrett forøvrig.
Samtidig har det vært en kjensgjerning at det stadig har blitt tøffere å skaffe frivillige til å stille opp i norske billøp, noe som gjør at andelen yngre ikke nødvendigvis er like stor. Ett symbol på dette er eksempelvis i rallysporten hvor man før i tiden hadde et større utvalg av fartsetapper, som gjorde at det som oftest holdt å kjøre disse kun én gang. I dag består de aller fleste løp av et færre antall etapper som heller kjøres to ganger, som reduserer behovet for antall frivillige kontra det å ha fler etapper.
– Nok frivillighet er en utfordring for all idrett, uansett organisasjon. Og vi merker det i bilsporten også, sier generalsekretær i Norges Bilsportforbund, Hallgeir Raknerud, til Parc Fermé.
Kom godt ut av pandemien
Når det er sagt så er det ikke slik at det generelt står dårlig til med frivilligheten i norsk bilsport. Tvert imot, og koronapandemien er et eksempel på noe norsk bilsport berget seg helskinnet ut fra, skal vi tro generalsekretæren.
– Jeg føler det er mange flinke folk i klubbene våre. Mange sa det under pandemien, med treninger på baner så ble det veldig gode sosiale miljøer i klubbene. Man på sine baner i stedet for å reise rundt, og mange gjorde mye dugnad på de ulike anleggene. Så vi kom jo utrolig godt ut av den pandemien, sier Raknerud.
Men å rekruttere nye frivillige er alt annet enn en selvfølge. Mye beror på de lokale klubbene, deres aktiviteter og deres lokalmiljøer. Dette er de viktigste elementene for at man vil oppsøke bilsporten uten nødvendigvis med en førsteprioritet om å kjøre selv.
To av de som nå setter sine spor i norsk bilsport basert på den grunnleggende frivilligheten er to unge jenter som har andre behov enn å stå øverst på en resultatliste for at et bilsportarrangement skal være fullkomment.
Malin Bredesen (28) fra Flisa og Jule Taje (24) fra Gjøvik kommer fra to forskjellige lokalmiljøer i norsk bilsport, men har likevel den samme drivkraften. Liten interesse i å kjøre selv, men skal vi tro dem begge rett så har de den samme motivasjonen og lidenskapen for bilsporten ved å stille opp fra sidelinjen.
– Helt grunnleggende handler det om at jeg blir glad over å se hva andre får til, at de har det gøy og opplever mestring. Det er en av de fineste følelsene man kan ha, sier Malin Bredesen til Parc Fermé.
Fra tauebil til juryrommet
Tidligere var hun sammen med den tidligere rallycrossføreren Ben-Philip Gundersen i flere år, men da han trappet ned karrieren og forholdet deres også etterhvert tok slutt, så begynte hun å ta på seg større oppgaver fra et funksjonærståsted.
– Helt siden jeg bare var småjenta har jeg vært med pappa og akt tauebil, men egne oppgaver har jeg ikke tatt på meg før 2019. Da kjørte Ben-Philip også etterhvert mindre, for da jeg var med han på løp så ble det lite tid til å hjelpe til på andre områder. Men jeg syns det virket spennende, og så fort muligheten bød seg, så ville jeg stille opp, sier hun.
Hun har vokst opp i en sterk bilsportslekt i Solør, og naturlig nok selv fått prøve seg bak rattet. Men det ga ikke den samme tenninga som å enten å ta på seg en gul vest, eller det siste året også begynt å operere på mer administrativt plan både i egen klubb og på ulike løp. Blant annet som deltakerkontakt og etterhvert juryaspirant slik at hun kan sitte på juryrommet under flere norske billøp.
– Det var ikke det at jeg var dårlig til å kjøre, men det ga meg ikke like mye. Jeg ville heller stå på utsiden. Men jeg har sagt at jeg vil kjøre klubbløpet så lenge jeg får kjørt ei Boble. Så han må skaffe en Boble til meg, sier Malin og henviser til sin pappa Jon som også har vært delaktig i miljøet rundt Finnskogbanen og klubben KNA Solør Motorsport i mange år.
Ny holdning etter fødsel
Hvis vi beveger oss cirka ti mil vestover, så havner vi i Gjøvik. Der finner vi Julie Taje, som selv også har kjørt bilcross - men som nå utpeker seg i stadig større og mer sentrale roller på funksjonærsiden. Nå har hun til og med vært løpsleder på flere arrangement, noe som hører til sjeldenhetene blant kvinner i midten av 20-årene.
Selv var hun hakket mer ivrig bak rattet enn det Bredesen har vært, men etter at hun ble mor i 2019 så endret fokuset seg radikalt. Spesielt etter å ha vært innom flere tøffe perioder ute på banen, flere hendelser som endte opp i amublansen og generelt det voksende alvoret bak resultatene hun følte kunne stjele fokuset fra gleden ved å kjøre fort med bil.
Og da skjønte Taje at det fantes andre måter hun følte glede og begeistring ved motorsporten på, noe hun fikk hjelp til å fullbyrde gjennom Asker og Bærum Motorsport hvor hun er medlem.
– Etter at jeg fikk min datter i 2019, så endret fokuset seg og jeg følte meg ferdig med å kjøre løp. Men en ting jeg misliker er å være på løp og ikke hjelpe til. Det syns jeg blir for kjedelig. Så det endte med at jeg tok kontakt med lederen i klubben så de kunne sende med på kurs som jury og løpsleder, sier Taje til Parc Fermé.
Lisensen fikk hun allerede som 20-åring, og siden har hun tatt godt vare på den. Hennes første løp som løpsleder fra klubbløpet til NMK Krabyskogen i 2021.
– Dette er noe jeg hadde lyst til å prøve og se om jeg fikk til, noe
jeg føler selv går ganske greit. Men jeg har en lang vei å gå for å bli ordentlig flink, konstaterer hun.
Må ofre vennskap
Bredesen har tilbakelagt seg et år som juryaspirant og går inn i 2023 med en primærplan om å sitte i juryen på tre NM-runder i crosskart. I tillegg er rallycross og bilcross grener hun er godt kjent med fra oppveksten på Finnskogbanen, men hun er klar på at en jobb i juryen er noe hun vil gjøre på tvers av grener, og ikke minst på tvers av landegrenser også.
Samtidig er hun godt reflektert over hva det innebærer ved å sitte i en jury og ha en viss makt overfor de som deltar i et bilsportstevne.
– Jeg har tenkt at hvis jeg en dag skal sitte i en jury, så må jeg endre litt på privatlivet med tanke på hvem jeg omgås og hvem jeg bruker tiden på. Ellers blir man inhabil i mange saker, fordi nettverket mitt bygger seg rundt motorsporten og de som kjører. Velger jeg å sitte i en jury, så velger jeg bort mange vennskap. Man må faktisk distansere seg litt, sier hun.
Likevel er det vanskelig å legge skjul på at det er primært miljøet med motorsporten som er så tiltrekkene til at hun ønsker å stille opp og være tilstede
– Det er ingenting som er mer inkluderende og varmere enn bilsportmiljøet. Helt fra man er små og starter med gokart og crosskart, til andre juniorklasser - med det samholdet og de vennskapene som knyttes på tvers av hele Norge, og etterhvert for noen hele Europa. Alle deler samme lidenskap, uansett bakgrunn og hvor du kommer fra. Så det er en veldig sunn sport og en sunn interesse å ha, sier Bredesen.
Verdifullt fellesskap
Taje deler akkurat samme holdning og følelse. Felleskapet rundt bilsporten er det som tiltrekker, og bare nærværet og tilstedeværelsen i bilsporten i seg selv henger gjerne høyere enn de sportslige opplevelsene isolert seg.
– Det som har motivert meg er miljøet i motorsporten og fellesskapet som blir rundt en interesse mange har. Klubben min er nok en stor del av det fellesskapet, men også å se gleden hos deltakere, foresatte og publikum når de får kjøre selv eller ser kjente og kjære kjøre. Så mine mål er bare å fortsette og jobbe og gjøre det jeg kan for å få flere til å være med, hjelpe til og lære bort det jeg kan videre, sier 24-åringen.
Likevel legger hun ikke skjul på at det kan være tungt å rekruttere nye personer hvis de ikke er like involvert eller kjenner til bilsporten på den måten hun gjør gjennom sin klubb og sitt nettverk.
– Mange er nok redd for ansvaret og at de ikke vet hva de skal gjøre. Mangel på opplæring kan være en del av årsaken, og at mange ikke har lyst da det er et stort ansvar hvor det stilles krav til den enkelte. Og ikke bare som hovedfunksjonær, men også som vanlig funksjonær. Mange forventer nok også å få noe tilbake for å stille opp som funksjonær. Det er fryktelig tungt å få med seg folk til å hjelpe til, sier Taje.
Gjør stas på de frivillige
Bredesen er enig i at det kan bli tungt dersom det ikke tilrettelegges ekstra fokus rundt funksjonærer og de frivillige som stiller opp på arrangementene.
– Det handler om hvordan man behandler frivillige funksjonærer. Det er de mest dyrebare man har på løp. Det er viktig å løfte fram alle de frivillige som gjør alle de små, gode jobbene. Dessverre ser man tendenser til at noen ser og tenker at «disse stiller alltid opp, så da stiller ikke vi opp». Men til slutt vil de faste bli utbrente. Så vi er strenge på hele tiden å tenke at det alltid er noen som kan gjøre jobben, slår hun fast.
I KNA Solør er de derfor svært opptatt av å gjøre noe ekstra rundt de som stiller opp utenfor bilene, noe de ser ut til å lykkes bra med.
– Det må være givende å være funksjonær. Så vi valgte blant annet å trykke opp egne T-skjorter, slik at alle fikk sin egen T-skjorte med trykk på i stedet for alle vestene. Så sørger vi for å lage litt gode matpakker, ha litt godteri og snacks, nok vann og brus. Også er det premier til funksjonærene. Det er viktig å gjøre stas på dem, ikke minst ved at alle også inviteres til årsfesten til klubben, sier Bredesen.
Hyller jentene
Disse to representerer altså to områder som i noen settinger anses som en slags mangelvare i bilsporten. Nemlig «jenter» og «frivillighet». Selv om de også nå tar på seg større jobber som har en viss godtgjørelse ved seg, uten at det uansett er drivkraften deres.
Men at disse to kvinnene er potensielle forbilder for morgendagens frivillige og morgendagens løpsledere og jurymedlemmer, det mener generalsekretær Raknerud oppriktig.
– Dette er bare positivt. Spesielt når vi i tillegg snakker om kvinner som er i midten av 20-årene. Men generelt er det bare utrolig den drivkraften de har, og vi skulle gjerne hatt flere slike, sier Raknerud, som også hyller de klubbene som legger ekstra i potten for å utvikle et godt miljø for samhold og frivillighet.
– Det er mange klubber som er flinke på det der. For det som er viktig å sette pris på dette - ikke bare si det, men å gjøre noe for det. For norsk bilsport er de like viktige, og egentlig skulle de hatt samme premie som utøverne våre.
1300 lisensierte funksjonærer
25. februar har Norges Bilsportforbund funksjonærkurs innenfor flere av de viktigste segmentene i Oslo. Utover våren vil flere tilsvarende kurs holdes både i Mandal på Sørlandet og i Stjørdal i Trøndelag.
Raknerud merker at interessen for disse kursene alltid har vært stor.
– Vi har over 1300 lisensierte funksjonærer, men det virker for meg som en god del er med i en kort periode. Vi har mye kursvirksomhet, men jeg lurer noen ganger på hvor det blir av alle som går på kurs. En ting er å rekruttere, men en annen ting er å holde på det, sier Raknerud.
