Mats W. Marthinsen har hatt en knallprogresjon i rallycrossløypa, og jammen skulle ikke det betale seg i en gullmedalje. Det betyr at han også har tatt opp jakten på pappa Tronds svært merittunge medaljesamling.

Nå har Mats (19) startet jakten på pappas gullrekord

Som sønn av en norsk supernasjonal-legende skulle det bare mangle at det ikke ble rallycrossfører av Mats W. Marthinsen. Men å overgå familiens egen suksesshistorie er ikke gjort på et blunk.

Publisert

RALYCROSS: Bak enhver bilsportsatsing står det gjerne en bilsportfamilie. Ikke nødvendigvis alltid, men det er i hvert fall ikke unntaksvis. Og i Helgeroa utenfor Larvik finner vi et eksempel på en klassiker av en ihuga motorsportfamilie.

Supernasjonal klasse 1 – 2022

1) Mats W. Marthinsen, Volkswagen, 188

2) Espen Isaksætre, Peugeot, 163

3) Andrine Rafoss, Citroën, 161

4) Per Magne Svardal, Audi, 152

5) Carl Erik Berg, Peugeot, 122

6) Jonas Brenden Kløvstad, Peugeot, 120

7) Hans-Ola Frøshaug, Opel, 98

8) Erik Christian Flaten, Volkswagen, 56

9) Sean Olsen, Citroën, 37

10) Robin Bakke Andresen, Opel, 34

RALYCROSS: Bak enhver bilsportsatsing står det gjerne en bilsportfamilie. Ikke nødvendigvis alltid, men det er i hvert fall ikke unntaksvis. Og i Helgeroa utenfor Larvik finner vi et eksempel på en klassiker av en ihuga motorsportfamilie.

Premiehylla hjemme er allerede tungt belastet fra før. Trond W. Marthinsen er en kjent skikkelse fra norsk supernasjonal-klasse i rallycross, med fire NM-gull hver i både rallycross og bakkeløp, omkranset av enda flere medaljer og ikke minst løpsseire.

Men suksesshistorien på banen stopper ikke der. Eldstedatter Marte gikk hen og tok sin andre finaleseier i damelandsfinalen og kan således kalle seg Norges beste bilcrossfører blant damene. Og nå har hun også fått med seg lillesøster Maiken på lasset og begynner å bli en habil bilcrossfører.

Og denne helgen skulle yngstemannen i hus, Mats, ikke gjøre det stort dårligere. For allerede etter de innledende omgangene i NM-finalen på hjemmebanen på Grenland Motorsportsenter, så var NM-gullet i boks. Bestetiden i fjerdeomgang og andreplassen i finalen bak sølvvinner Espen Isaksætre ble bare et ekstra pynt på gullkaka for 2022.

Lærte mye av turbulent år

19-åringen har hatt en strålende sesong etter et tøft læreår i fjor med ujevn kjøring og ujevne resultater, og nå tok han altså hjem sin første sammenlagttriumf i Supernasjonal klasse 1, altså for biler inntil 1,6-liters motorer - også kjent som Super 1600-biler.

– I fjor var det ingenting som stemte. Jeg tok seine avgjørelser og var involvert i masse krasjer, og trengte nesten et eget budsjett til glassfiber. I år har det handlet om å holde seg unna trøbbel og fullføre, og være med jevnt over, sier Mats W. Marthinsen til Parc Fermé.

Mats W. Marthinsen foran årets store erkerival Espen Isaksætre på hans egen hjemmebane på Finnskogbanen. Selv om Isaksætre har vunnet flest løp, så har han også hatt større uhell - mens Marthinsen på sin side har hatt en stabil flyt gjennom hele året som til slutt betalte seg i gullmedalje.

Og det synes egentlig på resultatlista også. NM-førerne er også prisgitte for at man kan stryke det dårligste løpet, så fiaskohelgen fra Finnskogbanen kunne derfor kastes rett i denne kurven. Ellers har sesongen vært helt prima.

Andreplassen fra sesongstarten på Momarken ga likevel NM-ledelse etterpå fordi han hadde scoret så godt med poeng innledningsvis, og dette fulgte han opp med seier på Gardermoen før han jevnt over scoret pallplasser og topptider gjennom resten av sesongen. Finnskogbanen da som det store unntaket.

Ufrivillig bilbytte med onkel

Og mye skyldes også valg av bil. Eller valg og valg – Mats ble nesten ufrivillig kastet inn i onkel Knut Øystein Haalands potente Volkswagen Polo mens han var på jobb i Nordsjøen. En vinnerbil som han gir store deler av æren for at han kunne være såpass konkurransedyktig denne sesongen, kontra deres Citroën Saxo som også har gått sin seiersgang i familien.

– Ja, vi byttet egentlig bil. Jeg skulle kjøre med Saxoen, men den ble ikke klar til den første runden. Og ettersom onkel ikke kunne kjøre alle rundene, så lånte vi bilen hans den første runden. Og da gikk det så bra at vi ikke turte å bytte tilbake til Saxoen utover i sesongen, sier Marthinsen, vel vitende om at onkels bil var nærmest nyrestaurert og nypreparert for en ny sesong.

Naturlig nok ekstremt takknemlig for at han fikk bruke bilen. Onkel Haaland har kjørt kun én runde i år da sirkuset besøkte Fuglehaugen på Gol, men da tok han til takke med nevøen og broren Trond sin Citroën, mens Mats fikk fortsette NM-ferden i Haalands egen bil.

I denne bilen , en Citroën Saxo, sikret Trond W. Marthinsen fire NM-gull på rappen fra 2011 til 2014. Og egentlig skulle den vært kjørt av sønnen Mats denne sesongen. Men slik ble det ikke. Her fra bakkeløpet på Vålerbanen i 2013.
Ni år senere var Trond tilbake bak rattet på eksakt samme bil, da han gjorde et aldri så lite comeback under NM-finalen i Grenland sist helg.

Comeback fra far

Og i sesongfinalen stilte pappa Trond opp, i Saxoen. Så den har også fått varmkjørt seg mer denne høsten. Selv om Trond har hatt opphold fra kjøringa i noen år, så klarte han ikke holde seg unna denne gangen når finaleløpet skulle gå på hjemmebanen. Forøvrig et løp der mor og kone Trude tradisjonen tro stiller opp som løpsleder.

Vi kan jo skru klokka tilbake til 2003. Det er altså 19 år siden og samme året som Mats ble født. Årgangen hvor Petter Solberg vant Rally-NM og snudde norsk bilsport på hode, og året hvor Trond W. Marthinsen begynte med rallycross etter 14 år med bilcrosskjøring.

I fire sesonger på rad fra 2011 til 2014 ble det fire strake gull medaljer i Supernasjonal klasse 1. I denne Saxoen som nevnes. Fra før hadde han kjørt tyskervogn i både Golf og Polo, uten at det hadde løsnet på samme måten, men fartstiden er lang og CVen like tung – som nå sønnen skal ta opp arven etter.

Født rett inn i sporten

For det måtte jo bli rallycross, og det måtte jo bli Supernasjonal klasse 1.

– Jeg har jo vært med fra jeg var 14 dager gammel, eller noe sånt. Så har det siden skjedd noe hvert år. Da har jeg jo selv alltid hatt lyst til å kjøre siden jeg var liten, sier Mats.

Med et par juniorsesonger i bilcross kom rallycrossdebuten i 2018, men han visste egentlig aldri om han kom til å bli et gullkaliber for fremtiden. Men noe genetisk måtte det selvfølgelig være når du er sønn til en fire-ganger norgesmester, og deler minst like stor lidenskap for sporten.

Spørsmålet er nå om han kan overgå farens medalje samling.

– Njæ, det spørs. Vi får se. Pappa holdt jo på i veldig mange år, sier Mats.

Marthinsen-familien fra Helgeroa er en vaskeekte bilsportfamilie, som lever og ånder for sporten på hver sin måte. Fra venstre Mats, Marte, Trond og Trude - mens datteren Maiken ikke er med på dette bildet.

Sterke bilsportbånd i familien

Trond sjøl er naturlig nok svært imponert over sønnen. Og med tre aktive barn bak rattet, som også i tillegg alle har vært habile håndballspillere med tung dedikasjon hit på vinterstid, så har det vært litt lettere å trekke seg tilbake som aktiv fører selv.

– Ja, det er faktisk hakket mer morsomt å være på sidelinjen å, og kunne hjelpe og støtte i stedet, sier Trond til Parc Fermé.

For han gjør en uvurdelig innsats på hjemmebane, for å sørge for at bilene er så godt preparerte som mulig. For samholdet i familien er knallsterk og ubrytbart. At alle sammen bidro til å ferdigstille eldstedatter Martes nye hus illustrerer dette, midt oppi all bilsportaktivitet de holder på med, enten det er vedlikehold av rallycrossbil for minstebror eller bygging og fiksing på bilcrossbilene til døtrene.

Da er det også verdt å nevne at konemor i huset, Trude, ikke er noe mindre engasjert enn resten av flokken, med sitt høyst administrative engasjement overfor både familien, men ikke minst NMK Grenland og Grenland Motorsportsenter.

Og når alle ofrer så mye av fritiden og livet generelt til sporten, så er det nettopp ingenting som betaler seg mer enn at familien kan karre til seg gull. Og da blir selvfølgelig spørsmålet til Trond også som sønnen nå har startet på et eventyr som vil overgå hans egne prestasjoner.

– Å ta et gull nå er fader ikke lett. Det er det ikke. Så det må man jobbe hardt for, når det er så mange harde konkurrenter. Jeg føler det er et enormt bra nivå i NM nå, sier Trond.

Trond W. Marthinsen er en bauta både i norsk rallycross, men ikke minst i sin egen familie. Og etter 30 år som aktiv utøver selv, så er han klar på at det nå gir ham mer glede å tre ut av kjøredressen og følge opp barnas lidenskap og utvikling i bilsporten.

Den internasjonale drømmen

Han ser gjerne sønnen prøve seg i EM, selv om det medfører andre kostnader og ikke minst en annen bil. De fleste bilene i norsk rallycross er nå utgått for å kunne kjøre internasjonalt med, inkludert Poloen og Saxoen de har tilgjengelig.

– Drømmen er å få kommet ut og prøvd. Med nivået i Norge tror jeg ikke det steget er altfor stort, og det hadde vært gøy å få sett hva han kan få til. Så er det litt det å få leid en bil eller få vært med i et team.

Mats selv har naturlig nok den store drømmen om å vise seg fram utenfor landets grenser. Samtidig erkjenner han at det er et stort steg, ikke minst økonomisk - og at rallycross som gren er noe få satser på for å kunne leve av bilsporten.

Selv om rallycross er og blir hans hjerte nært.

– Det er jo der jeg har vært fra jeg var liten. Så det er jo så klart en drøm. Det er vanskelig å komme seg opp der, men det er drømmen, sier 19-åringen, som også ikke legger skjul på at han foretrekker forbrenningsmotorene framfor elektrifiseringen som stadig setter et større preg på den internasjonale rallycrossen.

– Men hva om det dukker opp en mulighet i utlandet, men med elbil? Tar du den?

– Hvis den muligheten byr seg, så selvfølgelig. Det vil fortsatt være den store drømmen. Selv om jeg syns det er tøffest med «ordentlige motorer», lyd og alt sammen. Men jeg har ikke vært noe særlig inne i andre grener. Bare litt gokart, men ikke noe crosskart eller rally eller noe sånt, slår han fast.

Powered by Labrador CMS